Autisme sees fortsatt på som et handikap. Mange tror at en person med autisme har en feilkobling i hjerne. Mennesker med autisme er stive, liker orden, er enkle.

Men hva hvis vi ser på autisme på en annen måte?

Du kan si at autister har det vanskeligere for å behandle alle stimuli som de tar inn. Tenk på alle lydene, alt du kan lukte og se. Alle disse ting kommer inn og du må gi et navn til enhver stimulans. Nå. I dette øyeblikket. Jeg kan forestille meg at det blir kaos. Slik er det i hodet til noen med autisme.

Se for deg at hver dag er den samme: du står opp, pusser tennene, spiser frokost. Og alt er på samme sted. Men i tankene til en autist kan det plutselig være en knekk. Noe er galt. Og så viser det seg for eksempel at en plantepott er blitt snudd. Noe som "normale" folk vil overse. Men den vridde plantepotten i hjernen til en autist kan føre til at noe blir galt: det går ikke som det skal være fordi noe har endret seg. De kan bli opprørte over det.

Dette gjør autister (men også for eksempel høysensitive personer) til systemtenkere; de ser mønstre i hver minste detalj. Det er så å si en sjette sans. Og vi ser det ikke fordi vi ikke har øye for det. Først når vi trener oss til å virkelig se og absorbere detaljene, ser vi hva de ser. Og hvor vi kan trene for å se hva de ser, er autister enda mer i stand enn oss til å skape orden i det kaoset av inntrykker.

Er dette handikapet egentlig et handikap? Der vi må jobbe hardt for å se mønstre og relasjoner mellom ting, kan autister se dette på et øyeblikk. Ikke rigid, men enkel.

Vi kan ha stor nytte av dette i en verden som utvikler seg stadig raskere. Så det er på tide at vi ikke ser autister som mennesker med nedsatt funksjonsevne, men med en fordel!

© Copyright psyke59gradernord.com