(For English scroll down)

Da sønnen vår var cirka ett år gammel krøp han rundt overalt. Vi hadde et hus med åpne rom, uten dører. Og han var rask! På kjøkkenet sto det en beholder med rå og uskrellede poteter. På et tidspunkt mistet vi sønnen ute av syn. Han var under vasken og hadde funnet beholderen med poteter. Velbekomme!

Som alle, men spesielt de med små barn forhåpentligvis vet, er rå poteter giftig. Og dødelig for små barn. Vi tok bort poteten og satte sønnen vår tilbake i stua. Et øyeblikk senere var han tilbake under vasken. Vi snakket formanende til ham: «Nei! Ikke!», satte ham tilbake i stua og på et blunk var han tilbake under disken og spiste poteten.

Det vi kunne ha gjort er å ta bort potetene. Men hvis vi en gang hadde lagt potetene tilbake under vasken fordi vi glemte at vi hadde et barn som likte rå poteter, hadde vi kanskje ikke hatt barn lenger.

Hva gjorde vi? Vi gav ham et lite trykk på fingrene. Han gråt og krøp tilbake til stuen selv. Etter den smellen på fingrene spiste han ikke lenger rå poteter. Og potetene kunne bli der de var.

Hva vil jeg si med denne anekdoten?

I Norge er vi vant til å ikke slå barna våre. Selv om det alltid finnes mennesker som er et unntak. Og for ordens skyld: Jeg er imot vold! Men, vi har også lært at milde kirurger lager stinkende sår. Da vi ba sønnen vår ikke røre potetene, gjorde han det likevel. Da vi gav ham et lite trykk på fingrene, forsvant den negative oppførselen.

Konsekvenser

Noen ganger er det nødvendig for barn å oppleve konsekvensene av atferden deres. Selv om det sårer barnet (og sannsynligvis enda mer forelderen fordi hvilken forelder ønsker å se barnet sitt ha det vondt?). Bare på denne måten lærer et barn hvilken oppførsel som er feil.

Når et barn løper og faller, gjør det vondt. Da vet et barn at han bør løpe mindre fort neste gang. Hvis et barn klatrer i et tre og faller ut og bryter en arm, skal vi ikke hogge treet. Et barn innser da at han eller hun må være mer forsiktig neste gang han eller hun klatrer i et tre. Et barn som brenner fingrene på fyrstikker, vil være mer forsiktig med de samme fyrstikkene neste gang (eller ikke røre dem i det hele tatt).

Hvis et barn trakasserer en katt, jager den og trekker halen, er det nødvendig å gi barnet et lite trykk. «Føler du det? Det er det du gjør med den katten!» På denne måten lærer et barn å ikke trakassere den katten lenger. Du kan fortelle et barn om ikke å trakassere den katten, men et barn vil raskt tenke "men jeg liker det faktisk". Ord fra foreldre til barn om ting de ikke har lov til, gjør lite inntrykk på barn. Et trykk på fingrene derimot mye mer.

Nok en gang: Jeg er imot vold og historien min handler om et lite korrigerende trykk. Ikke om å slå barna dine til helvete.

Et eksperiment

Det var en gang en som mente at barn ikke skulle begrenses på skolen. Barn måtte kunne eksperimentere og bevege seg fritt. Spesielt måtte gjerdene rundt skolegården fjernes. Gjerdene forsvant. Men i stedet for å bevege seg friere, forble barna alle sammenklemt i nærheten av skolebygningen. Skoleledelsen var overrasket. Hva skjedde?

Gjerdene fungerte som en grense. Barna kunne bevege seg fritt innenfor disse grensene. Nå som gjerdene og grensene var borte, visste ikke barna lenger hvor de kunne og ikke kunne bevege seg fritt fordi de ikke kunne forutse konsekvensene.

Moralen? Barn trenger grenser. Som foreldre er vi der for å sette grenser for barna våre. Dette gagner dem mer enn om de får lov til å gjøre hva de vil, med alle konsekvensene det medfører.

Children and boundaries

When our son was about a year old, he crawled around everywhere. We had a house with open rooms, without doors. And he was fast! In the kitchen there was a container with raw and unpeeled potatoes. At one point, our son was gone. He was under the sink and had found the container of potatoes. Tasty!

As everyone hopefully knows, but especially those with young children, raw potatoes are poisonous. And deadly for young children. We took the potato away and put our son back in the living room. A moment later he was back under the sink. We spoke to him admonishingly: “No! Not!”, put him back in the living room and in no time, he was back under the sink eating the potato.

What we could have done is taking away the potatoes. But if we had once put the potatoes back under the sink because we forgot that we had a child who liked raw potatoes, we might not have had a child anymore.

What did we do? We slapped him on the fingers. He cried and crawled back to the living room himself. After that slap on the fingers, he didn't eat raw potatoes anymore. And the potatoes could stay where they were.

What do I want to say with this anecdote?

In Norway, we are used to not hitting our children. Although there are always people who are an exception. And for the record: I am against violence! But we have also learned that gentle surgeons make stinking wounds. When we told our son not to touch the potatoes, he did it anyway. When we slapped him on the fingers, the negative behaviour disappeared.

Consequences

Sometimes it is necessary for children to experience the consequences of their behaviour. Even though it hurts the child (and probably even more so the parent because what parent wants to see their child in pain?). Only in this way does a child learn which behaviour is wrong.

When a child runs and falls, it hurts. Then a child knows that he should run less fast next time. If a child climbs a tree and falls out and breaks an arm, we should not cut down the tree. A child then realizes that he or she must be more careful the next time he or she climbs a tree. A child who burns his fingers on matches will be more careful with those same matches the next time (or will not touch them at all).

If a child is harassing a cat, chasing it and pulling its tail, it is necessary to give the child a small slap. “Do you feel that? That's what you do with that cat!” In this way, a child learns not to harass that cat anymore. You can tell a child not to harass that cat, but a child may think “but I actually like it”. Words from parents to children about things they are not allowed to do make little impression on children. A slap on the fingers, on the other hand, does much more.

Once again: I am against violence and my story is about a small corrective slap. Not about beating the hell out of your children.

An experiment

Once upon a time there was someone who believed that children should not be restricted at school. Children had to be able to experiment and move freely. In particular, the fences surrounding the schoolyard had to be removed. The fences disappeared. But instead of moving more freely, the children all remained huddled close to the school building. The school management was surprised. What was going on?

The fences functioned as a border. The children could move freely within those boundaries. Now that the fences and boundaries were gone, the children no longer knew where they could and could not move freely because they could not foresee the consequences.

Moral? Children need boundaries. As parents, we are there to set boundaries for our children. This benefits them more than if they are allowed to do whatever they want, with all the consequences that entails.

© Copyright psyke59gradernord.com