• Barn
• Familie
• dysfunksjonell

(For English scroll down)

Barns hjerner utvikler seg fortsatt til de er 20-25 år. Giftig stress kan ha skadelige effekter på læring, atferd og helse resten av livet.

Antageligvis er vi alle kjent med flukt- eller kampresponsen. Når det er en trussel, reagerer hjernen til et barn som har vokst opp i et sunt miljø med foreldrestøtte på en sunn måte med et sunt stressresponssystem. Men når et barn vokser opp i en dysfunksjonell familie med langvarig stress, påvirkes hjernen negativt. Dette resulterer i utviklingsforsinkelser, læringsproblemer og atferdsproblemer. For ikke å snakke om diabetes, hjerteproblemer, alkohol- og rusproblemer, manglende selvkontroll, PTSD, psykoser og andre fysiske problemer som kreft, overvekt og kols i voksen alder.

En god, positiv respons på stress er viktig for et barns vekst og utvikling. Det er viktig at et barn støttes av sitt umiddelbare sosiale og emosjonelle miljø. Giftig stress forårsaker en fortsatt aktivering av stressresponsen. Kroppen kan ikke komme seg etter stresset. Mange av effektene av dette stresset manifesterer seg i voksen alder.

Det vi ser hos barn er at når de utsettes for giftig stress, er/blir de aggressive. Menneskene rundt barnet ser et aggressivt og vanskelig barn. Mens barnet faktisk prøver å vise menneskene rundt seg at han/hun har det vondt. Det er viktig for barnet at voksne, som ser at barnet er i fare, griper inn. Noen ganger er det venner av foreldrene som kan gjøre noe, kanskje (anonymt) ringe barnevernet eller politiet, eller ringe inn kirken eller en annen helpdesk. Men uansett er det viktig at barnet fjernes fra den giftige situasjonen.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4928741/

https://jamanetwork.com/journals/jama/article-abstract/1892631

The effect of toxic stress on a child's brain development

Children's brains develop until they are 20-25 years old. Toxic stress can have detrimental effects on learning, behaviour, and health for the rest of their lives.

We all may be familiar with the flight or fight response. When there is a threat, the brain of a child who has grown up in a healthy environment with parental support responds in a healthy way with a healthy stress response system. But when a child grows up with prolonged stress in a dysfunctional family, their brain is negatively affected. This results in developmental delays, learning problems and behavioural problems. Not to mention diabetes, heart problems, alcohol and drug problems, a lack of self-control, PTSD, psychoses and other physical problems such as cancer, obesity and COPD in adulthood.

A good, positive response to stress is important for a child's growth and development. It is important that a child is supported by his/her immediate social and emotional environment. Toxic stress causes a continued activation of the stress response. The body cannot recover from the stress. Many of the effects of this stress manifest in adulthood.

What we see in children is that when they are exposed to toxic stress, they are/become aggressive. The people around the child see an aggressive and difficult child. While the child is actually trying to show the people around him/her that he/she is in pain.

It is important for the child that adults, who see that the child is in danger, intervene. Sometimes it is friends of the parents who can do something, perhaps (anonymously) call child protection, or the police, or call in the church, or another helpdesk. It is important that the child is removed from the toxic situation.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4928741/

https://jamanetwork.com/journals/jama/article-abstract/1892631

 © Copyright psyke59gradernord.com

• Barn
• Familie

(For English scroll down)

For noen måneder siden skrev jeg om familieforhold. Det var mange reaksjoner og spørsmål. I dag og neste uke ønsker jeg å gi litt mer informasjon om oppveksten i en dysfunksjonell familie. Barn som vokser opp i en dysfunksjonell familie kan få dype følelsesmessige sår som følge av dette.

To typer familier

De fleste barn vokser opp i en familie der barna får kjærlighet, hengivenhet og trygge omgivelser. Dette er friske familier. Familier der barnet føler seg trygg, beskyttet og fri. Deres grenser blir respektert, deres egenart verdsettes og deres behov blir møtt. 

Dessverre er det også en liten del der barna ikke får det. Dysfunksjonelle familier har en dynamikk der foreldre gjentatte ganger og konsekvent neglisjerer barna sine, traumatiserer dem følelsesmessig og behandler dem på en respektløs måte. Og dette påvirker barnet negativt.

Dysfunksjonell

Ingen oppvekst er perfekt. Men hva er en dysfunksjonell familie?

Å vokse opp i en dysfunksjonell familie kan bety mange ting. I de fleste tilfeller er hjemmet ustabilt og konfliktfylt. Oftest er det rus- eller alkoholmisbruk, omsorgssvikt og avhengighet som gjør at barnet lider daglig. Dysfunksjonelle familier skaper miljøer som ofte oppleves som kaotiske og utrygge, da den ene forelderen ofte oppfører seg på uforutsigbare og upassende måter. Barn som vokser opp i dysfunksjonelle familier har ingen kontroll over deres giftige hjemmemiljø.

Kjennetegn

De fleste dysfunksjonelle familier er en kombinasjon av to eller flere av følgende usunne dynamikker:

• Kaotisk familie. Foreldre er ofte fraværende og oppfører seg upassende. De er opptatt av å leve sitt eget liv og neglisjerer barnas behov.
• Familier med mange konflikter. Det er en konflikt mellom foreldrene eller mellom barnet og foreldrene.
• Familier med psykisk syke foreldre. En eller begge foreldre har psykiske lidelser. Dette betyr at de har en personlighetsforstyrrelse eller humørforstyrrelse. Alternativt kan de lide av alkohol- eller narkotikaavhengighet.
• Familier med dominerende foreldre.
• Familier med følelsesmessig distanserte foreldre. Disse foreldrene vet ikke hvordan de bevisst skal uttrykke eller undertrykke følelsene sine.

Psykologiske konsekvenser av å vokse opp i en dysfunksjonell familie

Et barn som vokste opp i en dysfunksjonell familie har vanskelig for å danne sunne grenser, ha sunn selvtillit og bygge respektfulle og kjærlige relasjoner. Smerten ved omsorgssvikt går igjen i flere tiår og kan forandre en person for livet. Noen av de livslange påvirkningene individer kan oppleve er følgende:

1. Tillitsproblemer. Dette er en av de viktigste tingene. Når barn ikke kan stole på menneskene som ga dem livet, vokser de opp med å føle at de ikke kan stole på noen lenger.

2. Lærer å ikke snakke om problemer og vent på at de skal eksplodere. Medlemmer av en dysfunksjonell familie lærer å feie ting under teppet.

3. Angst og depresjonsproblemer. Å vokse opp under uberegnelige eller uforutsigbare omstendigheter påvirker måten barn håndterer stress på. De er hele tiden på vakt fordi de aldri vet hva som vil skje videre.

4. Syndebukker fritar andre medlemmer av familien for ansvar. Det er nesten alltid minst én familiesyndebukk i en dysfunksjonell familie. De er vant til å ta på seg skylden for alle familieproblemer. Det gir distraksjon fra selve dysfunksjonen og gir familien den sympatien de trenger i det sosiale livet.

5. Økonomisk feilstyre. Barn oppvokst i kaotiske miljøer har kanskje aldri lært hvordan de skal forvalte pengene sine effektivt. Mangelen på et positivt eksempel på å betale husleie og husholdningsregninger kan ha en betydelig innvirkning på dem. I tillegg mangler noen dysfunksjonelle familier økonomisk stabilitet. 

6. Selvmedisinering med narkotika og alkohol. Mange mennesker vet ikke hvordan de skal takle alle tingene som har skjedd med dem tidligere, så de prøver å selvmedisinere for å lindre smerten.

En vei frem

For å finne ut hvordan man skal håndtere eller helbrede fra en dysfunksjonell familie, kan det å søke terapi som voksen være den beste løsningen. Ved å snakke med en profesjonell vil du endelig ha friheten til å bearbeide fortiden din på et trygt, ikke-dømmende sted.

Ved å gjøre det sammen med noen som er opplært til å gjøre dette, vil du oppdage at du kan bryte syklusen av omsorgssvikt, misbruk eller kaos på egenhånd. En kombinasjon av individuell terapi og familieterapi kan være nyttig for å bryte disse dysfunksjonelle mønstrene.

Children growing up in a dysfunctional family

A few months ago, I wrote about family relationships. There were many reactions and questions. Today and next week I want to provide a little more information about growing up in a dysfunctional family. Children who grow up in a dysfunctional family can suffer deep emotional wounds as a result.

Two kinds of families

Most children grow up in a family where the children receive love, affection, and a safe environment. These are healthy families. Healthy families are families in which the child feels safe, protected, and free. Their boundaries are respected, their uniqueness is valued, and their needs are met.

Regrettably, there is also a small part where the children do not get that. Dysfunctional families have a dynamic in which parents repeatedly and consistently neglect their children, emotionally traumatize them, and treat them in a disrespectful manner. And this affects the child negatively.

Dysfunctional

No upbringing is perfect. But what is a dysfunctional family?

Growing up in a dysfunctional family can mean many things. In most cases, the home is unstable and full of conflict. Most often, it is drug or alcohol abuse, neglect and addiction that cause the child to suffer on a daily basis. Dysfunctional families create environments that are often perceived as chaotic and unsafe, as one parent often behaves in unpredictable and inappropriate ways. Children growing up in dysfunctional families have no control over their toxic home environment.

Characteristics

Most dysfunctional families are a combination of two or more of the following unhealthy dynamics:

• Chaotic families. Parents are often absent and behave inappropriately. They are busy living their own lives and neglect the needs of their children.
• Families with many conflicts. There is a conflict between the parents or between the child and the parents.
• Families with mentally ill parents. One or both parents have mental disorders. This means they have a personality disorder or mood disorder. Alternatively, they may suffer from alcohol or drug addiction.
• Families with dominant parents.
• Families with emotionally distant parents. These parents do not know how to consciously express or suppress their feelings.

Psychological consequences of growing up in a dysfunctional family

A child who grew up in a dysfunctional family has a hard time forming healthy boundaries, having healthy self-esteem, and building respectful and loving relationships. The pain of neglect reverberates for decades and can change a person for life. Some of the lifelong influences individuals may experience:

1. Trust issues. This is one of the most important things. When children can't trust the people who gave them life, they grow up feeling like they can't trust anyone anymore.

2. Learning not to talk about problems and waiting for them to explode. Members of a dysfunctional family learn to sweep things under the rug.

3. Anxiety and depression problems. Growing up in erratic or unpredictable circumstances affects the way children deal with stress. They are constantly on guard because they never know what will happen next.

4. Scapegoats absolve other members of the family of responsibility. There is almost always at least one family scapegoat in a dysfunctional family. They are used to taking the blame for all family problems. It provides distraction from the dysfunction itself and gives the family the sympathy they need in social life.

5. Financial mismanagement. Children raised in chaotic environments may never have learned how to manage their money effectively. The lack of a positive example of paying rent and household bills can have a significant impact on them. In addition, some dysfunctional families lack financial stability.

6. Self-medication with drugs and alcohol. Many people don't know how to deal with all the things that have happened to them in the past, so they try to self-medicate to ease the pain.

A way forward

To figure out how to deal with or heal from a dysfunctional family, seeking therapy as an adult may be the best solution. By talking to a professional, you will finally have the freedom to process your past in a safe, judgment-free place.

By doing it with someone who has been trained to do this, you will find that you can break the cycle of neglect, abuse, or chaos on your own. A combination of individual therapy and family therapy can be helpful in breaking these dysfunctional patterns.

© Copyright psyke59gradernord.com

• trivsel
• ferie

Psyke 59 Grader Nord tar ferie og ønsker riktig God Påske!

© Copyright psyke59gradernord.com

• Forhold
• samliv

(For English scroll down)

Forventninger og ønsker farger et forhold. Vi har dem alle, og de kan bringe både forvirring og klarhet. Effekten avhenger av om de er anerkjent som sådan.

Hva er forventningene? En forventning er noe du egentlig antar. Dette gjør det faktisk til en antagelse. En antagelse er noe du tror du vet. Så det er en tro.

Eksempler er: Det er normalt at man etter studiene blir forelsket, kommer inn i et forhold, flytter sammen, gifter seg, får barn, kjøper hus og blir gamle sammen.

Tro vi har er vanligvis betinget. Det betyr at det er lært. Du oppfører deg slik du er oppdratt. Foreldrene dine gjør dette fordi de har lært det på denne måten av sine foreldre, osv. Dette gjør nesten at det du lærer ser ut til å bli en norm (lov). Det er imidlertid fortsatt en antagelse om at noe må gjøres denne måten, bare fordi det var slik det alltid gikk.

Og faktisk gjør vi de tingene som vi har blitt lært ubevisst. Hvis du er bevisst på hva du gjør, kan du stille deg selv spørsmålet: Hva tenker du egentlig om måten du lever livet på? Når du stiller dette spørsmålet, kommer du umiddelbart til ønskets område.

Men, fordi vi lever så ubevisst og ofte ikke umiddelbart tenker på våre ønsker, lever vi ubevisst «som det burde være». Disse såkalte «som det skal være»-måtene former forventningene våre.

Hvis forholdet varer litt lenger, blir det ofte rutiner. Eller problemer fører til at vi blir mer bevisste på blant annet våre ønsker. Ved å oppleve det vi ikke vil, ser vi plutselig at vi ønsker noe annet.

Ønsker viser oss hvordan vi egentlig ønsker å føle oss. For å få et ønske til å gå i oppfyllelse er det ofte nødvendig med en annen oppførsel eller situasjon. Det krever endringsvilje fra partneren din og fra deg selv. Det krever å gjøre ting annerledes og det krever mot.

Hvilke ubevisste forventninger har du til forholdet ditt? Og er disse dine, eller ble de bare utlært til deg?

Expectations and desires

Expectations and desires colour a relationship. We all have them, and they can bring both confusion and clarity. The effect depends on whether they are recognized as such.

What are expectations? An expectation is something you assume as a matter of fact. This actually makes it an assumption. An assumption is something you think you know. So, it is a belief.

Examples are: It is normal that after your studies you fall in love, get into a relationship, move in together, get married, have children, buy a house, and grow old together.

The beliefs we have are usually conditioned. That means learned. You behave the way you were raised. Your parents did this because they learned it this way from their parents, etc. This almost makes what you learn seem to become a norm (rule). However, it is still an assumption that something must go that way, just because that's how it always went.

And actually, we do those things that we have been taught unconsciously. If you are aware of what you do, you may ask yourself the question: What do you actually think about the way you live your life? When you ask this question, you immediately come to the area of desires.

However, because we live so unconsciously and often do not immediately think about our desires, we unconsciously live “as it should be”. These so-called “as it should be” ways shape our expectations.

If the relationship lasts a little longer, it often becomes routine or problems cause us to become more aware of, among other things, our desires. By experiencing what we don't want, we suddenly see that we do want something else.

Desires show us how we essentially want to feel. To make a desire come true, a different behaviour or situation is often necessary. It requires a willingness to change from your partner and from yourself. It requires doing things differently and that takes courage.

What unconscious expectations do you have about your relationship? And are these yours or were they purely taught to you?

© Copyright psyke59gradernord.com