(For English scroll down)

I sommer kom det en kvinne i hagen vår. Jeg kjente henne ikke. Det virket som om hun hadde gått seg vill, og jeg spurte om jeg kunne hjelpe henne. Hun sa at hun hadde et problem med sønnen vår. Jeg ble overrasket fordi sønnen vår var i Japan på den tiden. Så jeg spurte henne hva problemet var. Ja, sønnen vår kjører den sølvgrå bilen. Jeg fortalte henne at sønnen vår ikke kjører en sølvgrå bil, men en svart. Hun så seg rundt et øyeblikk, og det virket som om hun lurte på om hun kanskje var på feil sted. Jeg spurte henne igjen om hun kunne fortelle meg hva problemet var.

Det viste seg at hun var plaget av støy. Midt på natten og noen ganger tidlig om morgenen tutet en bil og spilte høy musikk, og den stoppet alltid foran huset vårt. Det var en sølvgrå bil. Hun bodde i en sidegate, og hvis det plaget henne, hvor mye trøbbel måtte vi da ha eller resten av nabolaget.

Det viste seg at «sønnen vår» faktisk var nabogutten som alltid gir beskjed når han har kommet hjem eller skal reise.

«Så det er ikke sønnen din?» spurte kvinnen. Nei, det var nabogutten. Hun ville vite om vi kjente ham godt fordi det at han bråket foran huset vårt ikke bare plaget oss (eller det trodde hun), men resten av nabolaget også.

«Er han tilbakestående? Er han en dum gutt?» I det øyeblikket følte jeg at samtalen gikk feil vei. Jeg foreslo henne at hvis hun hadde et problem med naboen vår, burde hun snakke med ham eller foreldrene hans i stedet for meg. Hennes svar var at hvis gutten var tilbakestående, ville hun absolutt ikke plage foreldrene hans med det, fordi de allerede hadde nok å forholde seg til ham.

Dette er bare noe jeg la merke til at folk gjør. Bør ungdom tiltales om oppførselen deres? Og skal det gjøres gjennom andre? Bør vi behandle ungdom over 15 med fløyelhansker? Skal vi gi dem frie tøyler til å oppdage ting på sin egen måte eller skal vi sette grenser for dem (og spesielt i denne alderen)?

Lar vi for eksempel barna våre eksperimentere med narkotika? Hvilke venner har barnet ditt? Er det helt normalt at de vennene eksperimenterer med alle slags ting? Vet du egentlig hvilke venner barnet ditt har? Eller er du som forelder for opptatt med jobb til å være til stede for barnet ditt etter skoletid? Til å lytte til hverdagens problemer?

Og så: Hvorfor diskuteres et problem som gjelder person A med person B uten at person A kan gjøre noe med det? Hvis en av de andre naboguttene plager en katt eller slår silkekjuke av treet, sier jeg også noe om det uten å plage noen andre. Og hvis en hund bæsjer i hagen vår, sier jeg eieren om det (selv om han ikke liker det). Hvorfor stemple en person som tilbakestående og la situasjonen være som den er? Ikke alle som er dumme er også tilbakestående og ikke alle som er tilbakestående er også dumme!

 


 

Growing children

This summer, a woman came into our garden. I didn't know her. It seemed like she was lost, and I asked if I could help her. She said she had a problem with our son. I was surprised because our son was in Japan at the time. Therefore, I asked her what exactly her problem was. Yes, our son driving that silver-grey car. I told her that our son does not drive a silver-grey car but a black one. She was looking around for a moment and it seemed as if she was wondering whether she might be at the wrong place. I asked her again if she could tell me what the problem was.

It turned out that she was bothered by noise. In the middle of the night and sometimes early in the morning, a car would honk and play loud music and it would always stop in front of our house. It was a silver-grey car. She lived on a side street and if that bothered her, how much trouble must we have or the rest of the neighbourhood.

It turned out that “our son” was in fact the boy next door who always signals when he has come home or is leaving.

“So it's not your son?” the woman asked. No, it was the boy next door. She wanted to know if we knew him well because the fact that he was making noise in front of our house not only bothered us (or so she thought) but the rest of the neighbourhood too.

“Is he retarded? Is he a stupid boy?” At that moment I felt that the conversation was going in the wrong direction. I suggested that if she had a problem with our neighbour, she should talk to him or his parents instead of me. Her response was that if the boy was retarded, she certainly wouldn't bother his parents about it because they already had enough to deal with him.

This is just something I noticed people do. Should youth be addressed about their behaviour? And should that be done through others? Should we treat youth over 15 with silk gloves? Should we give them free rein to discover things in their own way or should we set limits for them (and especially at this age)?

For example, do we let our children experiment with drugs? What friends does your child have? Is it completely normal for those friends to experiment with all kinds of things? Do you actually know which friends your child has? Or are you, as a parent, too busy with work to be present for your child after school? To listen to everyday problems.

And then: Why is a problem with person A discussed with person B without person A being able to do anything about it? If one of the other boys in the street is harassing a cat or knocking the Turkey tail off the tree, I say something about it without bothering anyone else. And if a dog poops in our garden, I tell the owner about it (even if he doesn't like it). Why label a person as retarded and leave the situation as it is? Not everyone who is stupid is also retarded and not everyone who is retarded is also stupid!

 

© Copyright psyke59gradernord.com



 

(For English scroll down)

Oppmerksomhet, og mangelen på den, spiller en viktig rolle i våre relasjoner. Dette har med oppførselen vår å gjøre.

Tidligere utviklet vi atferd for å tilfredsstille våre behov. Dette var i et spesifikt samspill mellom oss selv og miljøet vårt. Som barn hadde vi et eksepsjonelt avhengighetsforhold til miljøet vårt. Vi prøvde å få tak i noe vi trengte. Det er også utgangspunktet for vår voksne atferd: den er funksjonell i den forstand at den tjener til å nå et mål.

Men vi utviklet også frykt for at den tilfredsstillelsen ikke ville komme, for det skjedde også regelmessig. Så vår oppførsel er faktisk en blanding av behovstilfredsstillelse og frykt. Mens atferd for å tilfredsstille vårt behov er produktivt, er refleksen med å ville unngå frykt kontraproduktivt.

Spesielt i intime relasjoner, hvor vår avhengighet spiller en vesentlig rolle, oppstår ofte kontraproduktivitet. Dette skjer fordi den andre er en veldig viktig andre, en som tilfredsstiller våre dypeste behov for kjærlighet og trygghet. Jo større avhengighet vi har, desto større er sjansen for kontraproduktivitet.

Innholdet av kontraproduktivitet bestemmes av gamle sår. Noen med et negativt selvbilde som «jeg er ikke god nok» vil oppleve enhver bekreftelse som en trigger for hans/hennes følelsesdrevne respons. Den leverer med andre ord akkurat det personen prøver å forhindre: den erfarne bekreftelsen på at «jeg er ikke god nok».

En viktig funksjon av oppmerksomhet i intime relasjoner er å forhindre kontraproduktiv atferd. Reduksjonen av kontraproduktiv atferd øker kvaliteten på forholdet.

 


 

Loving attention

Attention, and the lack of it, plays an essential role in our relationships. This has to do with our behaviour.

In the past, we developed behaviours to satisfy our needs. This was in a specific interplay between us and our environment. As a child, we had an exceptional relationship of dependency with our environment. We tried to get something that we need. That is also the starting point for our adult behaviour: it is functional in the sense that it serves to achieve a goal.

But we also developed fear that that satisfaction wouldn't come because that also happened regularly. Therefore, our behaviour is actually driven by a mixture of need and fear. While behaviour for the satisfaction of our need is productive, the reflex of wanting to avoid fear is counterproductive.

Especially in intimate relationships, where our dependence plays an essential role, counterproductivity often occurs. This is because the other is a very important other, someone who satisfies our deepest needs for love, safety, and security. The greater our dependence, the greater the chance of counterproductivity.

The content of counterproductivity is determined by old wounds. Someone with a negative self-image such as 'I'm not good enough' will experience any affirmation as a trigger for his/her emotionally driven response. In other words, it delivers exactly what the person is trying to prevent: the experienced confirmation that 'I am not good enough'.

An important function of attention in intimate relationships is to prevent counterproductive behaviour. The reduction of counterproductive behaviour increases the quality of the relationship.

 

© Copyright psyke59gradernord.com



 

(For English scroll down)

Om noen uker er det november igjen. En måned som er kald, deprimerende og våt. Men, på annen side er høsten en vakker tid for å tenke på livet.

Vi har blitt oppdratt og vant til ideen om kontinuerlig vekst:

  • Vi skal studere i en annen by og har ikke mer enn to panner og en dyne som fattig student. Tjue år senere bor vi i et hus på 150 m2, utstyrt med ovner, mikrobølgeovner, tv-skjermer, skap fulle av klær og andre ting.
  • Vi er slanke i tjueårene, men i førtiårene har vi samlet et donut med overflødige kalorier rundt kroppen.
  • Vi starter fri, men ender opp med et komplisert sosialt nettverk fullt av forpliktelser og et belånt hus, pensjonsordning, arbeidsgiver og livsstil som forankrer oss godt.

Men mer er ikke bedre.

Høsten er en fin tid for å spørre deg selv hva som hører hjemme i livet vårt og hva som ikke gjør det. Og det er en prosess.

Noen ganger er det så mye på gang at vi midlertidig glemmer hvem vi er. Midt i små barn, sykdom, arbeidsproblemer eller annet stress er det lett å sette seg selv til siden for å prioritere alt annet. Ikke lenger å investere i de tingene du synes er viktige.

Vi flyer med vinden og finner plutselig ut at vi slett ikke er der vi ønsker å være.

Selvfølgelig er livet alltid et spørsmål om kompromisser, men det betyr ikke at vi ikke delvis kan forme vår egen virkelighet.

Og det er derfor det er så viktig å reflektere og riste av seg de tingene som holder deg tilbake fra å leve ditt beste liv – litt som et tre feller bladene i høsten. November er måneden hvor alt kan få tid til å sette seg, mindre aktivitet og mer hvile og samle nye krefter til neste år.

Der våren og begynnelsen av sommeren kan gi folk masse av energi, kan folk nå plutselig være veldig slitne ved 10-tiden om kvelden. Og akkurat som naturen trenger søvn og hvile, så trenger også mennesket hvile og søvn. Vi trenger ikke opptre som vi holder på i mai eller juni. Hele naturen går til ro. Hvorfor skal vi da slippe å hvile og få energi?

Men i tillegg til alt det å gi slipp, er det også ekstra takknemlighet for menneskene, tingene, ideene og alt annet som blir igjen, år etter år. Ting som kan tas med deg til det nye året, for å fortsette å vokse der.

 


 

When the leaves fall

In a few weeks time, it will be November again. A month that is cold, depressing, and wet. However, autumn is a beautiful time to contemplate life.

We have been brought up and accustomed to the idea of continuous growth:

  • We are going to study in another city and have little more than two pans and a duvet as a poor student. Twenty years later we live in a house of 150 m2, equipped with ovens, microwaves, television screens, closets full of clothes and other things.
  • We are slim in our twenties, but in our forties, we have collected a doughnut with superfluous calories around our body.
  • We start free but end up with a complicated social network full of obligations and a mortgaged house, retirement plans, an employer and a lifestyle that firmly anchor us.

But more is not better.

Autumn is a great time to ask yourself what belongs in your live and what doesn't. And that is a process.

Sometimes so much happens that we temporarily forget who we are. Amid little kids, illness, work hassles, or other stress, it's easy to put yourself on hold and prioritize everything else. No longer investing in the things you find important.

We blow with the wind and suddenly find out that we are not at all where we want to be.

Sure, life is always a matter of compromise, but that doesn't mean we can't shape our own reality to some extent.

And that's why it's so important to reflect and shake off the things that hold you back from living your best life like a tree sheds its leaves. November is the month in which everything can have time to settle, less activity and more rest and gather new strength for the next year.

Where spring and the beginning of summer can give people mountains of energy, people can now suddenly be very tired at 10 o'clock in the evening. And just as nature needs sleep and rest, so too people need rest and sleep. We don't have to perform like we do in May or June. All nature goes to rest. Why then should we not have to rest and recharge?

But in addition to all that letting go, there is also extra appreciation for the people, things, ideas, and everything else that does stay, year after year. Things that can be brought along to the new year, to grow there.

 

© Copyright psyke59gradernord.com



 

Vi ønsker god høstferie - sees neste uke!

© Copyright psyke59gradernord.com



 

(For English scroll down)

En knute i magen, dårlig søvn, høyt blodtrykk, anspenthet, vage plager som spastisk tarm, kronisk hyperventilering og kløe på fremmede steder, feil pusting og sløv følelse: kronisk stress.

Hvis du føler at du har liten kontroll over livet ditt, føler du deg raskt engstelig. Og stress er et annet ord for angst. En sterkere følelse av kontroll gir mer grep, mer ro og reduserer (kronisk) stress.

Så skap en følelse av kontroll. Du kan gjøre dette ved å:

  • Holde oversikt over dine oppgaver og forpliktelser. Når du ser hvor mye du må gjøre, er det mindre sannsynlig at du tar på deg enda mer arbeid. Med da må du noen ganger ta valg som er vanskelige, men nødvendige for ikke å overbelaste deg selv.
  • Sørge for at administrasjonen din er i orden. Noen ganger tar det litt tid å ordne opp i økonomi, administrasjon, forsikring eller abonnement. Men det betyr også mindre bekymring.
  • Skrive ned og hold styr på alt du gjør i løpet av en dag. Kanskje kan du på den måten finne ut hvor det går galt.
  • Sørge for at omgivelsen din er ryddig. En ryddig omgivelse sikrer et ryddig hode.

Det er mulig å løse kronisk stress. Her kommer noen gode råd om hvordan dette kan gjøres:

Ta deg tid til å slappe av

Når du fortsetter, bygger det opp spenninger i kroppen din. Hvis du ikke gir deg selv muligheten til å slappe av fra dette, vil spenningen fortsette å bygge seg opp. Mange gjør den feilen at de planlegger livet fullt av morsomme aktiviteter. Men hvis du ikke får nok tid til å slappe av, kan morsomme aktiviteter i seg selv bli kilder til stress. Å komme seg etter stress tar tid. Ta den tiden.

Perfeksjonisme

Perfeksjonisme er en motorvei til kronisk stress. Perfeksjonisme er ofte ledsaget av frykt for å mislykkes. Send inn arbeidet ditt. Gjør det så godt du kan og la det gå. Selv om det ikke er perfekt. På denne måten vokser du raskere, føler deg mindre usikker og opplever mindre stress.

Vær deg selv

Å late som om du er en du ikke er krever mye energi. Hovedsakelig på grunn av den underliggende antagelsen. Hvis du mener at du ikke er verdig til å bli elsket så tør du ikke vise deg selv. Da tør du ikke være sårbar, og du vil finne det vanskelig å virkelig få kontakt med mennesker.

Reduser usikkerhet

Dett kan du gjøre ved å skape en følelse av kontroll, som omtalt før.

Ta vare på kroppen din

For eksempel ved matvanene dine, og ikke glem å trene regelmessig. Løping, sykling, å gå, svømming. Gjør det minst to til tre ganger i uken og legg merke til hvordan stressnivået ditt holder seg mye bedre balansert.

Fremtiden

Hvis du føler at fremtiden blir verre, gjør du livet ditt stressende. Fremtiden er påvirkelig, men ikke alt er innenfor din makt. Du kan bekymre deg hver dag om tingene du leser i avisen, men det er bedre å fokusere oppmerksomheten på ditt eget liv. For eksempel ved å følge færre nyheter.

Lev mindre i hodet

Mange går fortapt i tanker hele dagen. Ikke bare koster det fryktelig mye energi, det forårsaker også kronisk stress. Konstant tenkning er ikke sunt. Og å stadig stimulere hjernen med informasjon gjør deg rastløs og ulykkelig.

Ha det gøy

De fleste blir ganske alvorlige når de blir voksne. Livet dreier seg om ansvar, penger, prestasjon, status og ego. Å ha det gøy er utrolig sterkt. Så gå og gjør noe gøy.

På denne måten reduserer du ikke bare ditt kroniske stress – du gjør også livet ditt mye morsommere.

 


 

Chronic stress

A knot in your stomach, poor sleep, high blood pressure, being tense, vague complaints such as spastic intestine, chronic hyperventilation and itching in strange places, incorrect breathing, and a lethargic feeling: chronic stress.

If you feel that you have little control over your life, you quickly feel anxious. Stress is another word for fear and anxiousness. A stronger sense of control gives more grip, more peace and reduces (chronic) stress.

So, create a sense of control. You can do this by:

  • Keeping track of your tasks and obligations. When you see how much you have to do, you are less likely to take on even more work. With that you sometimes must make choices that are difficult but necessary in order not to overload yourself.
  • Making sure your administration is in order. Sometimes it takes some time to sort out your finances, administration, insurance, or subscriptions. But it also means less worry.
  • Writing down and keeping track of everything you do in a day. Maybe that way you can find out where it goes wrong.
  • Making sure your environment is tidy. A tidy environment ensures a tidy head.

It is possible to solve chronic stress. Here is some good advice of how to do so:

Take the time to recover

When you keep going, tension builds in your body. If you don't give yourself the opportunity to recover from this, the tension will continue to build. Many people make the mistake of planning and filling their lives completely with fun activities. But if you don't get enough time to recover, fun activities themselves can become sources of stress. Recovering from stress takes time. Take that time.

Perfectionism

Perfectionism is a highway to chronic stress. Perfectionism is often accompanied by fear of failure. Submit your work. Do it the best you can and then let it go. Even if it's not perfect. This way you grow faster, feel less insecure and experience less stress.

Be yourself

Pretending to be someone you are not takes a lot of energy. Mainly because of the underlying assumption. If you believe that you are not worthy of being loved, then you do not dare to show yourself. Then you don't dare to be vulnerable, and you will find it difficult to really connect with people.

Reduce uncertainty

Do this, for example by creating a sense of control as described above.

Take care of your body

Among other things by watching what you eat and drink. Also: exercise. Running, cycling, walking, swimming. Do it at least two to three times a week and notice how your stress level stays much better balanced.

The future

If you feel that the future is getting worse, then you are making your life stressful. The future can be influenced, but not everything is within your power. You can worry every day about the things you read in the newspaper, but it is better to focus your attention on your own life. For example, by following less news.

Live less in your head

Many people walk lost in thought all day long. Not only does that cost an awful lot of energy, but it also causes chronic stress. Constant thinking is not healthy. And constantly stimulating your brain with information makes you restless and unhappy.

Have fun

Most people get pretty serious once they reach adulthood. Life revolves around responsibilities, money, achievement, status, and ego. Having fun is incredibly powerful. So go do something fun.

This way you not only reduce your chronic stress - you also make your life a lot more fun.

 

© Copyright psyke59gradernord.com