• trivsel
• liv
• positivitet

Mange sci-fi filmer har følgende innhold: Verden slik vi kjenner går i stykker, har allerede gått i stykker eller vil gå i stykker hvis ikke hovedpersonen griper inn. Det er de apokalyptiske filmene jeg snakker om. Atmosfæren er illevarslende. Alt dette viser at fremtiden er mindre moro enn nå. Eller at fremtiden blir raskt mindre moro.

Hva putter du i hodet ditt?

Du blir hva du putter i hodet ditt. Ideer som du tar inn over deg vil hjelpe bestemme ditt verdensbilde. Alt det du tror farger hvordan du opplever verden rundt deg. Hvis du mener at verden blir bedre og mer kjærlig, vil du også finne utallige bevis for det.

Det virkelige livet er sjelden en god historie. Det er en serie av hendelser. Noen ganger vil du like det, noen ganger liker du det mindre. Men det bygger ikke opp til et klimaks. Historien slutter ikke, det fortsetter å utvikle seg.

Så det er sprøtt å sammenligne filmer med det virkelige liv. Og i forlengelsen av det, er det sprøtt å mate hjernen din med ting som ikke fungerer så godt. Og likevel gjør vi det hele tiden.

Mat hjernen din med ting som fungerer for deg

Vær klar over virkningen av ideene som du putter i hodet ditt. Og putt så mange ideer i hodet ditt som la deg bevege fremover, og unngå ting som hindrer deg.

Hvis målet ditt er å være lykkelig, kjærlig og avslappet samtidig som du bidrar til noe meningsfullt for andres liv - da fungerer det for eksempel ofte ikke godt til å bli informert i detalj hva IS gjør.

Du kan ikke endre elendigheten. Du kan gjøre noe for å gjøre verden rundt deg til å være et mer kjærlig sted. For dette trenger du ikke vite hvor mange mennesker det har blitt halshugget i går. Du trenger bare å vite hva du kan gjøre for den neste levende skapning som krysser din vei.

Et smil, en hjelpende hånd ved å krysse veien (spesielt frosker, noen ganger for gamle mennesker), en ettermiddag husarbeid hos en venn, en klem til rett tid. Lytte til folk som lever livet annerledes enn deg uten å dømme dem. Vise takknemlighet, fokusere på de tingene som går bra og styrke dem.

Jo mer du beviser for deg selv at verden er et fint sted, desto bedre vil verden være for deg. Og sannsynligvis også for menneskene rundt deg.

Men er det ikke naivt?

Ikke prøv å kjempe mot problemet, men kjemp for løsningen. Det er en verden av forskjell. Fordi det bringer ditt liv og livene til de rundt deg i en oppadgående spiral.

Moralen er enkel. Vær oppmerksom på hvordan din verden - og ditt liv - blir dannet av media og ideer som du tar inn over deg. Hvis du kontinuerlig ser dokumentarer om flyulykker, da vil du tro at fly er svært usikre og farlig.

For et mer behagelig liv må du stoppe med å putte trusler i hjernen din. Og fokuser mer på hva du kan gjøre nå for å gjøre verden vakrere.

• trivsel
• Kreativitet

For noen uker siden var vi på et loppemarked og så jeg inni en bok om brodering. En eldre dame spurte meg om jeg var kreativt. Hun fortalte meg at hun hadde vært på leir i Oslo (som unge) og at hun sto nederst på listen og at læreren snakket veldig høyt til henne så alle kunne høre henne: «Du er vel ikke dum?!» Denne dame hadde skammet seg og aldri tørt å røre noen håndverk etter det. Da hun var gift tenkte hun å kunne sy en kjole men da den var ferdig sa mannen til henne: «Kanskje bør du neste gang heller kjøpe deg en kjole».

Jeg følte synd på henne og tenkte på meg selv at jeg er ingen kunstner. På skole likte jeg ikke håndverk. Og rundt omkring hører jeg kvinner si: «Kreativt, jeg? Nei da, jeg har to tommeltotter.» Jo jeg har lært meg å strikke, hekle og brodere. Og jeg har lært meg å like det.

Folk ofte ser ned på kreative utskeielser. Lenge leve kognisjon og fakta. Eller sann ser det ut som. Men de som gir mer plass til kreativitet vil også komme mer i balanse. Noen mennesker som får problemer kan bli hjulpet med kreativ terapi.

Vi har to hjernesider. Venstre siden er den logiske hjernen som tenker klart og lineært. Det er en overlevelses hjerne. Alt som er ukjent er ansett som feil og potensielt farlig. Egentlig er denne halvparten den delen av hjernen den vi lytter mest til å gjøre fornuftige ting. Høyre siden er den kunstneriske hjernen, vår oppfinner, barn, gale professoren. Den kunstneriske hjernen assosierer ting med hverandre, den er kreativ, etablerer nye relasjoner, knytter bilder, hjelper oss til å leke og ha det gøy.

Det finnes fire typer kreativitet:

* Kognitiv kreativitet: disse menneskene elsker å organisere og å lage planer for å komme fram til konkrete løsninger. De tar gjerne imot utfordringer og forbereder seg grundig.

* Emosjonell kreativitet: her spiller følelser en viktig rolle. Disse menneskene har mye selvinnsikt og vet godt hva de vil og hvordan de skal oppnå det. Hvis noe ikke føles riktig, vil de ikke sette i gang snart.

* Sosial kreativitet: disse menneskene liker å være rundt andre mennesker. Familie og venner er viktig og oppmuntrende i deres kreativitet.

* Teknisk kreativitet: dette er praktisk kreativitet, å gjøre ting, å være fysisk opptatt.

Og så sa jeg til denne damen at kreativitet er i alt (og hun kunne bekrefte det). Alt du kan se, høre eller oppleve kan tjene for inspirasjon. Vi er álle kreativ. Men ikke alle er vi kreativt på samme måte. Noen er kreative med hender, andre med ord. Kanskje du liker å synge, å bake, å skrive dikt eller en bok, eller å holde foredrag. Noen ganger må du kanskje ta det ut av det skjulte. 

Skjønnheten ligger nettopp i det ufullkomne. Eller som Einstein sa: «Kreativitet er intelligens som har det gøy».

• Barn
• ADHD

Hva er ADHD?

Attention-Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er en nevrologisk tilstand som forstyrer en persons evne til å ta hensyn og utøve alderstilpasset hemming. En person med ADHD er så uoppmerksom eller impulsivt og hyperaktivt, eller begge deler, at daglig fungering i hjem, skole og arbeid er alvorlig påvirket. ADHD blir vanligvis tydelig hos barn på barnehage eller i tidlige skoleårene.

Hvem får det?

Vanligvis blir det diagnostisert hos barn, men også voksne kan ha tilstanden. Voksne med ADHD kan være uvitende om at de har sykdommen, men vet at de har problemer med å få ting organisert og holde fokus. Dagligdagse oppgaver som å våkne opp, å kle seg, organisering av dagens arbeid, å komme i gang med arbeid eller å være produktiv på jobb kan være store utfordringer for voksen med ADHD.

Hva er symptomene?

ADHD symptomer oppstår over mange måneder, ofte med impulsivitet og hyperaktivitet og uoppmerksomhet. Ulike symptomer kan oppstå i forskjellige innstillinger, avhengig av krav de situasjonene utgjør for barnets selvkontroll.

Symptomer på ADHD kan omfatte:

• Vanskeligheter med å organisere oppgaver og aktiviteter
• Unngå aktiviteter som krever vedvarende mental anstrengelse
• Mister nødvendige elementer
• Glemsk av daglige aktiviteter

Hvordan blir det diagnostisert?

Fordi symptomene kan variere, kan ADHD være vanskelig å diagnostisere. En diagnose av ADHD er basert på antallet, persistens og historie med symptomatisk oppførsel, og i hvilken grad symptomene hindrer et barns ytelse i mer enn en stilling. Foreldre eller lærere kan være den første til å legge merke til mulige tegn på ADHD. Diagnostisering av ADHD hos voksne er basert på symptomer, nedskrivninger og historie. Voksne med ADHD kan oppleve symptomer som manglende fokus, uorden, rastløshet og vanskelighetsbehandling. De kan også ha problemer på jobb, hjemme eller med personlige relasjoner. Dessuten må voksne diagnostisert med ADHD har hatt symptomer før de fylte 7 år som fortsatte i minst seks måneder.

Diagnostisering bør gjøres av en profesjonell person med utdanning i ADHD eller psykiske lidelser. Ideelt sett er vurderinger gjort av skole-kartlegging, som inkluderer evalueringer av lærere og andre om et barns atferd basert på vurderingsskalaer. Foreldre og andre som kjenner barnet godt kan bli intervjuet. Spesialisten bruker all denne informasjonen til å stille diagnosen ADHD.

Hva er årsakene?

ADHD er en nevrologisk lidelse, og forskning viser at det kan være på grunn av endringer i hjernen og hvordan den fungerer. Årsakene til disse endringene er ikke helt kjent, men familie og tvillingstudier avslører at ADHD er genetisk betinget. Mellom 10 prosent og 35 prosent av barn med ADHD har en nær slektning med ADHD, og nesten halvparten av foreldre som hadde ADHD som barn har også et barn med ADHD. Studier i familiene til barn med ADHD viser at pårørende har høy risiko for ADHD, andre psykiske lidelser og lærevansker.

Hva er behandlingen og bivirkninger?

Det finnes ingen kur for ADHD og ingen enkel behandling for alle barn. Selv om ADHD kan behandles, vil barn med ADHD sjelden vokse ut av det. De vanligvis utvikler adaptive tiltak for å kompensere for deres tilstand. Nåværende ADHD behandlinger fokus på symptomlindring med medisiner og atferd modifikasjon eller med kognitiv atferdsterapi.

• stress
• trivsel
• Time management

Opplev mindre stress og mer tilfredsstillelse ved å gjøre livet ditt enklere; trinn for trinn.

1. Et enkelt liv er ikke å leve med så lite som mulig - det er fattigdom. Et enkelt liv dreier seg om å fjerne overflødighet og tillegge mening.
   
   
2. Tørk din figurative tallerken ren, og bestem hvilket ansvar du ville legge på igjen. Ofte tar vi på oss forpliktelser og løfter som vi ikke vil ha i våre liv. Ved å starte med blanke ark kan du bevisst velge ting som passer deg.
   
   
3. Gjør livet ditt trinnvis fri for distraksjoner. Vi bruker ofte distraksjon for å "flykte" fra den overveldende følelsen som livet kan gi oss. Hvis du lever med færre distraksjoner føler du deg roligere, er arbeidet av høyere kvalitet og blir verden enklere. Så sett telefonen i flymodus og oppnå noe meningsfylt.
   
   
4. Innse at det er alltid mer å gjøre enn du kan gjøre. Når du godtar dette - og tåler følelsen av uunngåelig kaos - blir alt enklere.
   
   
5. Du trenger ikke å gjøre alt som høres ut som gøy. Desto fullere du gjør livet ditt, jo mindre plass det blir for luft, og frihet. Å stappe full vil ikke gjøre livet ditt enklere, men fyldigere.
   
   
6. De viktigste tingene i livet skjer ikke automatisk. Faktisk - de trivielle ting alltid synes å skje først. Hvis du ønsker å oppnå dine mål og drømmer og ønsker å skape det ideelle liv, så må du bevisst få tid og plass. Desto mindre unødvendige ting du gjør, jo lettere er det å gi tid til de tingene som virkelig betyr noe.
   
   
7. Desto mer ting du kjøper - jo mer penger du bruker - jo mer du må jobbe for å betale for disse tingene. Hvis du kan være glad og fornøyd uten dette kjøpet, trenger du også å jobbe mindre hardt.
   
   
8. Ikke bli sugd inn i andre menneskers drama. Ja, du kan støtte mennesker og er der for dem. Men husk at folk har mer av deg når du er fornøyd. Ingen drar nytte av flere ulykkelige mennesker.
   
   
9. Å leve med en sunn kropp er enklere enn med en syk, usunn, utmattet kropp. Det er ett av de områdene av livet som fortjener den høyeste prioritet, men sjelden får den. Når livet ditt er enklere vil det være mer plass til å jobbe med din helse. Og når du øker din helse, blir mange andre ting lettere.
   
   
10. Føl deg tilfreds med det du har - og vær ikke misfornøyd med det du ikke (ennå) har. Nyt reisen, ikke vent til å nyte til du kommer til reisemålet. Livet ditt har allerede mange fantastiske aspekter, og du kan jobbe for å gjøre det steg for steg enda vakrere. Synes du det er vanskelig å være fornøyd? Skriv hver dag hva du er takknemlig for og du vil snart oppleve at du med enkle ting kan være fornøyd.

Et enkelt liv er ikke alltid lett. Det hjelper deg mot mer tilfredshet, fred, lykke og livskvalitet. Og det er alt meget verdig. Og du trenger ikke gjøre alt på en gang.

Faktisk, å ta små skritt gjør det så mye enklere. Så nyt prosessen og nyt fremgangen. Hvis det er én ting som gjør livet enkelt, så er det tilfredshet.