• foreldre
• Familie
• oppvekst
• ungdom

(For English scroll down)

Tenåringer som ser ut til å slutte å lytte til foreldrene sine, er bildet av ungdomsopprør. Men ny hjerneforskning forteller oss at noe mer interessant – og helt underbevisst – pågår.

I tillegg til at unge begynner å bli uregjerlige, ser det ut til at de gjennomgår en forandring i hjernen rundt puberteten. Det viser seg at de viser mer interesse og engasjement for stemmene til ikke-slektninger enn stemmen til sin egen mor.

Barn i alder av 12 år og yngre kan gjenkjenne morens stemme med mer enn 97 % nøyaktighet, og morens stemme aktiverer en rekke hjerneregioner som lyd, hjernens belønningssentre, emosjonsbehandlingsregioner og hjernenettverk som gjør det mulig for enkeltpersoner å bestemme når innkommende informasjon er fremtredende, dvs. trenger spesielt oppmerksomhet.

Akkurat som en baby vet hvordan den skal stille inn på morens stemme, vet en ungdom hvordan den skal stille inn på nye stemmer fra folk som ikke er i sin egen familie. Den tenåringen vet ikke det i det hele tatt (det skjer underbevisst), han eller hun er bare seg selv med venner og nye mennesker ungdommen vil tilbringe tid med.

Men ungdommens hjerne blir stadig mer følsom for og tiltrukket av ukjente stemmer. Dette er nødvendig for å bli en selvstendig person. Et signal fra hjernen for å hjelpe tenåringene til å være sosialt dyktige utenfor familien.

Så ikke bekymre deg over ungdommen. Det er en overlevelsesstrategi drevet av hjernen som gjør at unge lytter mer til venner enn til sine egne foreldre.

The neurobiology behind youth rebellion

Teens who seem to stop listening to their parents are the typical picture of youth rebellion. However, new brain research tells us that something more interesting — and completely subconscious — is going on.

In addition to the fact that young people are starting to become unruly, it appears that they undergo a change in the brain around puberty. It turns out that they show more interest and involvement in the voices of non-relatives than the voice of their own mother.

Children 12 years and younger can recognize their mother's voice with greater than 97% accuracy, and the mother's voice activates a number of brain regions such as sound, the brain's reward centers, emotion processing regions, and brain networks that enable individuals to determine when incoming information is salient, i.e., particularly worthy of attention.

Just as a baby knows how to tune in to her mother's voice, an adolescent knows how to tune in to new voices from people who are not in their own family. Teenagers don't realize that at all (it happens all subconsciously), they are just themselves with friends and new people they want to spend time with.

But their brain is increasingly sensitive to and drawn to unfamiliar voices. This is necessary to become an independent person. A signal from the brain to help the teens to be socially adept outside of their family.

So, do not worry about your unruly teenager. It is a survival strategy driven by the brain that makes young people listen more to friends than to their own parents.

© Copyright psyke59gradernord.com

• trivsel
• identitet
• samliv

(Scroll down for English)

I ethvert forhold er det viktig å vite hvor du slutter og den andre begynner. Dette gjelder ikke bare for romantiske forhold, men for ethvert forhold. Kjærlighet har alt og fremfor alt å gjøre med deg selv. Du kan ikke gi kjærlighet hvis du ikke elsker deg selv også. Du kan si at kjærlighet starter med spørsmålet: hvem er du?

På spørsmål om hvem du er, svarer du da med navn, yrke eller sivilstatus? For å vite hvem du er, må du ta avstand fra statusen din. Du har (en) jobb, lønn, kropp, partner, følelser, tanker, erfaringer, ønsker, men du er ikke dem.

Det er vanskelig å finne det rette svaret. Spesielt når du i tidligere forhold ikke uttrykte deg for å bli akseptert. Da er du ikke deg selv sammen med andre, men det du tror den andre vil at du skal være.

Prosess

Å finne ut hvem du er, det er en prosess som du vil søke og oppdage i hele livet. Bare tenk på de forskjellige måtene du løser livsleksjoner på. Og i visse situasjoner vil du fortsette å reagere fra en overlevelsesstrategi du lærte som barn. Som å være usynlig, bry deg om andre, tilpasse deg, prestere, være perfekt, kjempe for egen interesse eller holde freden. Den samme måten å reagere på livsleksjoner gir det samme resultatet. Så hvis du ikke er fornøyd med resultatet, sørg for at du utvikler deg med de egenskapene du trenger for å endre resultatet slik at du blir fornøyd.

Vær oppmerksom på dine tanker og følelser og still deg selv spørsmål som «Hva gjorde meg glad i dag?», «I hvilken situasjon reagerte jeg fra en innlært overlevelsesstrategi?», og «Hva skjedde da jeg reagerte på den måte?». Skriv ned svarene dine og gjør opp balansen etter noen uker. Du kan utvikle deg selv ved å eksperimentere med oppførselen din og følelsene dine.

Grenser

I et forhold blir selvtilliten din noen ganger truet. Din skjøre identitet er under press. Du kan oppføre deg annerledes når du er alene enn når du er sammen med andre. Det tar energi. Sørg for at du kjenner og angir grensene dine.

Du kjenner igjen grenser, for eksempel ved å merke irritasjon. Kommuniser dine grenser i situasjonen der grensen din ble krysset. Dette kan gjøres kort og uten argumentasjon. Forklar senere hvorfor det er en grense for deg.

Vet hvem du er og hva som er viktig for deg. Jo lenger dere kjenner hverandre i et forhold, desto større blir den betryggende følelsen av at den andre bryr seg om deg, selv etter en ubehagelig reaksjon.

Det du kan gjøre

Med hvilke briller ser du på forhold og kjærlighet? Kan du være deg selv med andre mennesker? Blir livet ditt bedre med den andre, eller er livet ditt avhengig av den andre?

Selvsikre mennesker oppfører seg på en bestemt måte. For å bli mer selvsikker kan du gjøre følgende:

• Mentalt understreke et godt poeng av deg selv,
• Gjenkjenne grensene dine og angi dem om nødvendig,
• Vær i fred med deg selv uten at du trenger å bevise deg,
• Respekter hvorfor du og den andre har blitt den du er,
• Lev etter dine egne regler og forvent at andre også har sine egne regler. respekter dette,
• Ha en genuin interesse og lytt nøye. Vær tilgjengelig for ærlige og oppriktige samtaler.

Who are you?

In every relationship it is important to know where you end and the other begins. This applies not only to romantic relationships, but to any relationship. Love has everything and above all to do with yourself. You cannot give love if you do not love yourself too. You could say that love starts with the question: who are you?

When asked who you are, do you answer with your name, occupation, or marital status? To know who you are, you must distance yourself from your status. You have (a) job, salary, body, partner, feelings, thoughts, experiences, desires, but you are not them.

Finding the right answer is difficult. Especially when in past relationships you did not express yourself to be accepted. Then you are not yourself with others, but you are what you think the other person wants you to be.

Process

To find out who you are is a process that you will search and discover during a lifetime. Just think of the different ways you solve life lessons. And in certain situations, you will continue to react from a survival strategy that you learned as a child. Such as being invisible, caring for others, adapting, performing, being perfect, fighting for one's own interest or keeping the peace. The same way of responding to life lessons produces the same result. So, if you are not satisfied with the result, make sure you develop yourself with the qualities you need to change the result so that you are satisfied.

Be aware of your thoughts and feelings and ask yourself questions such as “What made me happy today?”, “In what situation did I react from a learned survival strategy?”, and “What happened when I reacted that way?”. Write down your answers and make up the balance after a few weeks. You can develop yourself by experimenting with your behaviour and your feelings.

Limits

In a relationship, your self-esteem may sometimes be threatened. Your fragile identity is under pressure. You may behave differently when you are alone than when you are with others. That takes energy. Make sure you know and indicate your limits.

You recognize boundaries, for example, by noticing irritation. Communicate your boundaries in the situation where your boundary was crossed. This can be done briefly and without argumentation. Explain later why it is a limit for you.

Know who you are and what is important to you. The longer you know each other in a relationship, the greater the reassuring feeling that the other person cares about you, even after an unpleasant reaction.

What you can do

With what glasses do you look at relationships and love? Can you be yourself with other people? Does your life improve with the other, or does your life depend on the other?

Confident people behave in a certain way. To become more confident, you can do the following:

• Mentally emphasize a good point of your own,
• Recognize your limits and indicate them, if necessary,
• Be at peace with yourself without to have to proof yourself,
• Respect why you and the other have become who you are,
• Live by your own rules and expect others to have their own too. Respect this,
• Have a genuine interest and listen carefully. Be available for honest and sincere conversations.

© Copyright psyke59gradernord.com

• livet
• samliv
• kvinne
• likestilling

(For English scroll down)

Utgangspunktet for opplevelsen av seksualitet er forskjellen mellom mann og kvinne.

Det er forskjell mellom menn og kvinner. Selv om det i dag gjøres en frenetisk innsats for å viske ut denne forskjellen på alle kanter. Spesielt likestillingsbevegelsen argumenterer sterkt for dette. Streben etter likestilling er basert på ideen om at kvinner per definisjon ikke er annerledes. Kvinnens annerledeshet kan ikke lenger aksepteres. Hvis vi ser på fortiden er det forståelig fordi kvinnen ofte har blitt behandlet på en lavmælt måte. Hun har vært og blir misbrukt både som slave og sexobjekt.

Det er et faktum at kvinner generelt har det vanskeligere med å være annerledes enn menn. De har noen ganger store problemer med sin egen kropp, med alt som foregår i den. Det er viktig at både kvinnen og mannen holder øye med forskjellen. Kvinnen er satt sammen på en annen måte og opplever mange ting annerledes. Det er ikke irriterende og uakseptabelt. Tvert imot er det et strålende tillegg til mannens begrensninger. Å hjelpe er ikke en fornedrelse av kvinner. Likevel, i verden vi lever i, presenteres det som noe mindreverdig, som noe negativt. Mann og kvinne må være helt like.

Og det starter i puberteten. Hvem har ikke som ungdom tenkt: hva gjør jeg i denne kroppen? Som gutt ønsker du å få muskler, jenter som plutselig får pupper. Og overalt vokser det håret. Er det en grunn til å si: det er fordi du er i feil kropp?

Det er av største betydning for kvinnens opplevelse av seksualitet at en kvinne aksepterer seg selv som kvinne. Du har to valg: enten aksepterer du at du er skapt av Gud og er fullkommen i den forbindelse. Eller du begynner å eksperimentere og finne ut på hvem du er og blir en du ikke er eller ønsker å være.

Det er viktig at en kvinne blir kjent med og aksepterer seg selv. Det er like viktig for mannen hennes å bli kjent med og akseptere sin kone som hun er. Han kan til og med gå utover å vite og akseptere. Han må komme til å sette pris på henne i hennes annerledeshet. Hvis han viser sin kone det, vil det være et stort insentiv for henne, og hun vil ikke ha noe problem med å være annerledes enn mannen. Det vil også gagne opplevelsen av seksualitet.

Ved at de ytre forskjellene blekner, er vi på vei til å bli en grå masse. En kvinne gir farge til menneskehetens eksistens på jorden. Hun er som en lilje blant tistlene i dalen.

Man and woman

The starting point for the experience of sexuality is the difference between man and woman.

There are differences between men and women. Even though frantic efforts are being made today to erase this distinction on all sides. In particular the emancipation movement is making a strong case for this. The striving for emancipation is based on the idea that women by definition are not different. The otherness of the woman may no longer be accepted. If we look at the past it is understandable because women have often been treated in a low-key way. They have been and are being abused as slaves as well as sex objects.

It is a fact that women in general have a harder time with being different than men. They sometimes have major problems with their own body, with everything that goes on in it. It is important that both woman and man keep an eye on the difference. The woman has a different build and experiences many things differently. That is not annoying and unacceptable. On the contrary, it is a brilliant addition to the man's limitations. Helping is not a degradation of women. Yet in the world we live in, it is presented as something inferior, as something negative. Man and woman must be perfectly equal.

And that starts in puberty. Who has not, as an adolescent, thought: what am I doing in this body? As a boy you want to gain muscles, girls who suddenly get boobs. And everywhere hair is growing. Is that a reason to say: that is because you are in the wrong body?

It is of utmost importance for the woman's experience of sexuality that a woman accepts herself as a woman. You have two choices: either you accept that you are made by God and perfectly in that regard. Or you start experimenting and inventing who you are and become someone you are not or wouldn't like to be.

It is important that the woman gets to know herself and accepts herself. It is equally important for her husband to get to know and accept his wife as she is. He may even go beyond knowing and accepting. He may come to appreciate her in her otherness. If he shows his wife that, it will be a great incentive for her, and she will have no problem being different from her husband. It will also benefit their experience of sexuality.

By the fading of the external differences, we are on the way to becoming a grey mass. A woman gives colour to the existence of mankind on earth. She is like a lily among the thistles in the valley.

© Copyright psyke59gradernord.com

• sosiale medier
• tilfredshet
• livet

(For English scroll down)

Internett er så enkelt: du vil vite noe, og du googler det. Kontakt med venner: Facebook, Instagram, Twitter (eller hva det heter nå).

Men er internett virkelig så bra? I min praksis ser jeg det mer og mer at folk blir deprimerte. Deprimert av alle nyhetene som skjer rundt oss. Men også deprimert fordi de føler at de må forholde seg til omgivelsenes press. Dette kan være siste mote når det gjelder klær, men også hvordan du har det i hjemmet ditt. Presset for å vise frem bilder hvordan hjemmet ditt ser ut. Presset for å bli med i hamsterhjulet. Og si selv: har du ikke elbil enda?

Jo flere likes, jo mer synlig du er, det er slik algoritmen fungerer. Og jo mer aktiv du er, jo flere følgere får du. Det er det vanedannende med det. Det vil ikke gjøre deg lykkelig, fordi antall likes du får avgjør hvem du er. Dessuten er du derfor opptatt med telefonen din, samtidig som du ønsker å leve mer i øyeblikket. I hvilken grad ønsker du å bidra til avhengighetsfaktoren i sosiale medier?

Hvorfor ikke fokusere på ditt eget talent? I ditt eget ekteskap? I ditt eget hus? Hvorfor vil du være sjalu på noen andres liv? Er du redd for at du ikke hører til ellers? Hvorfor frykten? Frykt er en av de verste rådgiverne. Frykt brukes (spesielt i media) for å holde folk fra sin skjebne.

Det er ikke feil at du deler det du lager, det er fint når folk ser det. Men det er ikke bra hvis dette skal bestemme identiteten din. Gud satte deg på jorden av en grunn. Hva ønsker vi å sammenligne oss med eller bli påvirket av? Du er mer enn de likes du får.

Noe å tenke over: er det mulig for deg å «faste» i ti uker fra sosiale medier?

Out of the hamster wheel

The internet is so easy: you want to know something and so you google it. Contact with friends: Facebook, Instagram, Twitter (or whatever it’s called these days).

But is the internet really that great? In my practice I see it more and more that people become depressed. Depressed from all the news happening around us. But also depressed because they feel that they must comply with the pressure of the environment. This can be the latest fashion in terms of clothing, but also in the design of your home. The pressure to show in photos what your home looks like. The pressure to join the hamster wheel. And say for yourself: don't you have an electric car yet?

The more likes, the more visible you are, that's how the algorithm works. And the more active you are, the more followers you will get. That's the addictive thing about it. This won't make you happy because the number of likes you get determines who you are. Moreover, it keeps you busy with your phone, while you want to live more in the moment. To what extent do you want to contribute to the addictive factor of social media?

Why not focus on your own talent? On your own marriage? On your own house? Why would you want to be jealous of someone else's life? Are you afraid that you don't belong otherwise? Why the fear? Fear is one of the worst counsellors. Fear is used (particularly in the media) to keep people from their destiny.

It's not wrong that you share what you make, it's nice when people see it. But it's not good if you take your identity out of it. God put you on the earth for a reason. What do we want to compare ourselves with or be influenced by? You are more than the likes you get.

Just a thought: would it possible for you to “fast” for ten weeks from social media?

© Copyright psyke59gradernord.com