Vi henter vår identitet i stor grad fra vårt arbeid. Du introduserer deg selv med din stillingstittel. Du sier du er en lærer/entreprenør/lege/husholderske/sekretær/osv. Når det i realiteten er det noe du gjør.

Og basert på det du sier avgjør andre om du er en interessant person å forholde seg til. Selv om det har lite å gjøre med hvem du egentlig er.

Men du jobber fordi du liker det. Fordi du kan gjøre en forskjell gjennom ditt arbeid for andre. Fordi det utfordrer deg, fordi det oppmuntrer din personlige utvikling. Du jobber fordi du liker menneskelig kontakt. Rytmen. Følelsen av selvtillit. Dette gir deg en god grunn til å komme ut av sengen.

Du jobber fordi det gir livet mening. Fordi du kan bidra med noe på denne måten.

Og sannsynligvis er dette den viktigste grunnen til å arbeide. Hvorfor? Enkelt: du får dette livet én gang. Hvis du bruker alle dine dager på aktiviteter som ikke gjør deg glad og ikke gir deg tilfredsstillelse - hva gjør du da?

Hvis du kan tjene mye penger med lite arbeid så er det ikke noe problem. Og hvis du tjener penger med noe du finner fantastisk er det ikke noe problem heller.

Men vanligvis funker det ikke slik. Masse penger betyr vanligvis mye arbeid, mye ansvar og ofte at du må gjøre ting du ikke ønsker å gjøre. Og jo mer du gjør, jo mindre tid og energi har du igjen til andre ting som virker nå mindre viktig, men til syvende sist er viktigere. Dine barn venter ikke. Din helse venter ikke. Vennene venter ikke.

Dette er ditt liv. Du ønsker å se tilbake på et liv som ga deg tilfredshet. Et liv du har nyttet hver dag. Et liv hvor det har handlet om bidrag, utvikling, hjelp, kjærlighet, glede og avslapping. For reell betydning - ikke bare økonomisk betydning, ikke bare godkjenning av andre.

Et liv hvor du har en følelse av at du lever.