Tidligere har jeg skrevet om "testing" og folk som får "klistremerker". Jeg må dessverre komme tilbake til temaet.

Kort for sommerferien hørte jeg igjen en ny hendelse fra videregående skole. Det handler om en lærer som synes at det er merkelig at en av hennes elever er stille. Det er en elev som er flink til å lære, men sitter i en klasse med elever som ikke tar skolen på alvor. Denne eleven har derfor ikke behov for å ha kontakt med de andre elevene. Læreren, som også jobber i et sykehus, og av den grunn tror hun vet en del ting om psykisk sykdom, syntes at denne elev hadde Aspergers og måtte bli testet for det. Dette handler om en elev som er 19 år ved slutten av skoleåret.

La meg si at jeg synes at det er positiv at lærerne bryr seg om barn og ungdom, men samtidig er det også viktig at lærere vet hvor langt de kan gå, og ikke begynne å prosjektere visse bilder på noen ut fra deres begrensede kunnskap. Hvis du er en lærer kan du ha mer kunnskap om barn enn den gjennomsnittlige person, men det gjør deg ikke til en psykolog. Selv om du jobber på sykehuset!

Det er også viktig å vite hva du snakker om, og ikke sette folk i en populært samlesekk eller å sette en merkelapp på noen hvis du har hørt om noe, og har dannet deg et bilde om noe som ikke nødvendigvis samsvarer den faktiske symptomer.

ADHD, Aspergers (forresten i dag snakker vi ikke lenger om Asperger men om autisme), og om ikke lenge vil det være depresjon, viser mange egenskaper som tilhører en motesykdom. ADHD var en stor ‘epidemi’ for noen få år siden. Autisme er den andre epidemien. Disse motesykdommene kommer og går, og det er ikke alltid klart hvorfor en slik epidemi forsvinner. Etter min mening spiller forskning av en psykologisk årsak ofte en stor rolle.

ADHD barn får et medisin som motvirker hjernens vekst. Barna blir så straffet fordi lærerne synes at barnet ikke har sosialt adaptiv oppførsel.

Signalene lærerne får, fører til feildiagnostisering av barn. Kanskje er det bedre å ta en titt på de lærerne som kan være problemet...