Skolen har en rekke muligheter. Noen av dem beskriver jeg nedenfor. Dette er bare en del av mulighetene, det finnes flere muligheter. I tillegg er hvert barn unikt og hvert barn vil bruke andre muligheter. Dessuten er det ting som kan hjelpe alle barn, ikke bare de med autisme.

• Se på forhånd hvilke problemer som kan oppstå i en ny sosial situasjon. For eksempel når dere skal til tannlegen eller til en restaurant. Fortell barnet ditt en historie for å forklare hvordan et besøk kan gå. Du kan gjenta dette et par ganger slik at barnet blir vant til situasjonen. Du kan gjøre dette i historieform, men også gjennom bilder (for små barn).
  Obs! Det er viktig at dette ikke blir gjort på kort varsel, men helst noen dager før arrangementet, slik at barnet har mulighet til å øve.

• Noen skoler tilbyr såkalt sosiale ferdighetstrening som hjelper til at barnet kan venne seg til de ferdigheter som man trenger i hverdagen.

• Det er viktig at et autistisk barn blir tildelt en kompis. Ideelt sett er dette en kompis som har samme interesser. Dette kan være et annet barn med eller uten autisme. De kan jobbe sammen med prosjekter og gjøre lekser.

• Autistiske mennesker er veldig mye hjulpet av rutiner og tidsplaner. De liker hvis hver dag er den samme. Du kan sette det i en tidsplan. Noen autistiske mennesker synes at det er hyggelig å se at hele dagen står i en tidsplan, andre liker det, for eksempel å ha en morgen- og ettermiddagsplan. For de minste hjelper det å ha en plan med bilder.

• Det er viktig at de kommandoene som de mottar gis trinnvis. Dette kan være i form av: ta boken ut av vesken, legg boken på bordet, osv.

• Legg inn pauser for å bryte tiden. Dette kan også hjelpe disse barn til å se fram til noe når oppgavene de skal gjøre er vanskelig og/eller tar lang tid. Et barn kan for eksempel i pausetiden gjøre en morsom aktivitet. Dette betyr at et barn kan se frem til en morsom aktivitet, og barnet er også motivert til å få gjort den vanskelige oppgaven.

• Angi hvor lenge tid de har for å bli ferdig med en aktivitet. Dette kan for eksempel gjøres ved å si at når de første 20 matte oppgavene er ferdig har du lov å spille 10 minutter på datamaskinen. Men for noe eldre barn, kan det også gjøres ved hjelp av en klokke. Vær imidlertid oppmerksom på at jobben faktisk blir gjort.

• Hvis mulig, prøv å visualisere oppgaven eller gjør den fysisk. For eksempel ved punktering av luftballonger, sette farger på bakken og hoppe på fargene som blir nevnt. Dette gjør oppgaven morsomt og de har fysisk aktivt.

• Hvis mulig, la barnet lære på den måten som han vil finne fornøyelig. Dette kan gjøres ved å gi ham valget mellom to måter på hvordan noe kan læres. For eksempel kan vi regne med penn og papir eller med legoklosser? Når et barn får et valg vil han involvere seg mer.

• Se om det er mulig å kombinere interessene som barnet ha med læring. Når et barn elsker å tegne kan han kanskje tegne hva man har lært i historien.