Omtrent 20% av befolkningen er svært sensitive, som betyr at de har et mer følsom nervesystem. Elaine Aron har skapt oppmerksomhet for høy sensitivitet med hennes bok og forskning allerede i 1991.
I 2011 karakteriserte hun høy følsomhet med fire kjennetegn:
- Dybde av informasjonsbehandling: behandler, kobler og filtrerer informasjon bevisst og ubevisst dypere.
- Emosjonell intensitet: emosjonelle opplevelser er dypere og mer intens og kan skifte raskt.
- Følsomhet av sansene: sensoriske stimuli (synet, hørsel, berøring, smak, lukt, bevegelse) er raskere og mer intens.
- Overstimulering: nervesystemet blir overbelastet.
I Norge bruker vi flest ordet høysensitiv person (HSP). Jeg foretrekker å bruke ordet høy følsomhet fordi det høres mindre skarp ut.
Er jeg høy følsom?
Høy følsomhet og opplevelsen av høy følsomhet, er ulik for alle. Det er viktig å vite hvordan det er for deg, slik at du kan jobbe fokusert med håndtering av din høy følsomhet.
HSP er ikke en diagnose, fordi HSP ikke er en sykdom med symptomer. Det er et sett av biologiske og mental-emosjonelle egenskaper. Noen symptomer har du kanskje, andre har du i mindre måte. Det har sirkulert tester som gir en god indikasjon. På internett og i ulike bøker om høy følsomhet finnes korte test for å få en indikasjon om du er høy følsom. Du har kanskje allerede gjennomført dem selv.
Elaine Aron, den amerikanske psykologen som jeg nevnte over, utviklet to grunnleggende tester. En test for å se om du er høy følsom og en test for å avgjøre om du er en spenningssøker eller en fredsøker. Ulempen med denne testen er at hvis du er flink til å håndtere egenskapene til høy følsomhet, da blir du vurdert som "mindre følsom". Fra psykiatri, er det motstand mot denne "selv-testing", fordi de mener at det ikke er en psykisk lidelse som finnes i DSM V (psykiatrisk håndbok), som for eksempel borderline, autisme, depresjon, eller angstlidelse. Men det er heller ikke hensikten med denne testen. I praksis, merker jeg ganske ofte at folk som får etikett ADHD eller ADD, kjenner seg bedre igjen i kategori høy følsomhet.
Typer HSP
Det finnes ikke én type HSP. Vi kan beskrive mange ulike typer av høy følsomme personer. Man gjenkjenner seg mer eller mindre i noen av dem. De største forskjellene kan illustreres gjennom fire type høy følsomme personer:
- Den innadvendte fredsøkeren
- Den utadvendt fredsøkeren
- Den innadvendte spenningssøker
- Den utadvendte spenningssøkeren
Fredsøkeren
Hos fredsøkeren dominerer kontrollpausesystemet i hjernen.
Den fredsøkende unngår risiko og er oppmerksomme på fare.
Kjennetegn: retrett, unngåelse, inneholde, først forstå, deretter handle.
Får energi av forutsigbarhet, regularitet og rutine.
Utfordring: å hvile tilstrekkelig. Å vokte grenser. Å være klar over sine egne behov.
Spenningssøkeren
Hos den spenningssøkende, dominerer aktiveringssystemet i hjernen.
Den spenningssøkende er nysgjerrig, impulsiv, har erfaring og kommer raskt til handling.
Den spenningssøkende får energi av endringer og utfordringer.
Utfordring: Å holde balanse mellom kjedsomhet/fred/struktur på den ene siden og utfordring/endring/variasjon på den andre siden. Å være klar over sine egne behov er også en utfordring.
Den Utadvendte
Den utadvendte HSP retter energien utover, mot mennesker, aktiviteter og ting.
Kjennetegn: Snakkesalig, selvsikker, spontan. Den utadvendte HSP liker å være i sosiale omgivelser.
Får energi av å være sammen med andre.
Den Innadvendte
Den innadvendte HSP fokuserer energien innover på egne tanker, følelser og ideer.
Kjennetegn: Stille, i tankene, bevisst, doserer kontakt. Den innadvendte HSP liker å være alene, eller å ha en og en kontakt.
Får energi ved å være på egen hånd.
Fysisk side av HSP: stimulanshåndtering
Nervesystemet består av to deler:
- det perifere og
- det autonome nervesystemet
En HSP har et følsom nervesystem. HSP har ikke bedre sanser, men en annen håndtering av sansene.
Mottatt informasjon går via elektrisk strøm. En HSP har en lavere terskel når en stimulus kommer inn. Hjerneforskning viser at HSP bruker sin hjerne for dypere informasjonshåndtering raskere, de reagere sterkere på positive enn på negative bilder, de har en mer aktiv insular cortex i hjernet og de har mer og raskere empati (speilnevroner sparker raskere).
Vitenskapelig forskning om HSP-hjerne: