Print

Alle mennesker er forskjellige. Noen liker teori og passer godt inn på skolen. Noen suger til seg læring, ser nye løsninger og drar verden fremover teknologisk. Andre får ikke ut potensialet sitt innenfor skolesystemet. Noen barn er smartere enn andre, men likevel blir de ofte skoletaper. Jo lengre tid det tar, desto stadig lengre henger de etter klassekameratene, faglig sett.

Diagnose

Allerede i barnehagen kan barn skille seg ut fra de andre ungene. De sitter ofte alene og leker ofte alene. Lærere ser ofte gutter som har problemer med å konsentrere seg og sitter stille og forstår ikke det sosiale spillet. Foreldrene kan oppdage her at barnet har mareritt. I 99 av 100 tilfeller får slike barn diagnose ADHD.

Lærere ville da som oftest at foreldrene skal prøve å gi medisinering med en gang, som om lærere kan vite at akkurat medisinering er det tiltaket som ville fungere best for barnet. Medisiner er det enkleste for dem, ikke det beste for barnet. Og noen gang henvises barn til en skole hvor det ligger ikke så stor vekt på det teoretiske.

De ekstra ressursene som er egentlig satt av for barnet, blir ofte brukt til andre ting enn oppfølging av barnet! Ofte er det ufaglærte assistenter som skal undervise dem som har aller størst behov for lærere med spesialkompetanse.

Finland

Det vises til at Finland har et av verdens beste skolesystemer. Utgangspunktet for dette skolesystemet er at alle elevene, sterke som svake, skal få individuelt tilrettelagt undervisning. På det finske skolesystemet er det lærere, helsesøster, spesialpedagog og skolepsykolog som diskuterer barnets læringsstil for å få undervisningen tilpasset barnets behov. Alle lærer på ulike måter og ingen er spesiell. I likhet med de andre, er alle unik.

Også i Norge har elevene en lovfestet rett til å få tilpasset undervisning. Men her er det ikke skilt mellom begrepene «individuelt tilpasset undervisning» og «spesialundervisning». For å få rett til spesialundervisning kreves det ofte en diagnose. I Finland følger det ikke ekstra ressurser med en diagnose, og dermed har skoleverket fokus på tidlig innsats. Å sette inn ekstra læringsressurser i barnehagealder og tidlig skolealder koster langt mindre for skoleverket enn å la elevens læringsproblemer eskalere til det blir et stort problem når eleven blir eldre. Dessuten fører det til at færre barn trenger spesialundervisning når de når de øvre klassetrinnene.

Likhet

Likhet betyr ikke å behandle alle likt hele tiden. Alle har ulike behov og alle har behov for tilpasset opplæring

Er det mulig i Norge å få samme undervisning som i Finland?