Jeg ser en stor forskjell mellom Norske barn og barn med foreldre som er ikke Norsk. Det er ikke at Norske barn har dårligere evner enn andre barn, men de jobber ikke like hardt.

I Norge har vi en kultur hvor barn er nesten "hellige": Vi må la barna være fri, la dem gjøre som de vil. Som for eksempel betyr at de ikke skal gjøre hjemmelekser. For ellers får de stress. Det finnes "sunt" stress, og "usunt" stress. Er det "usunt" stress, enten sosialt eller på grunn av andre årsaker, ja da går læringskurven nedover. Men man får ikke stress av hjemmelekser, man får stress av alt omkring barna også vil gjøre. Det er viktig med å lære (kanskje det viktigste?), så hjemmelekser bør stå øverste på listen! Mangelfull innsats er den viktigste årsaken til dårlige eller fraværende prestasjoner. Mange elever gjør en god innsats, men altfor mange yter ingen innsats.

Men det finnes også barn som er motiverte og som ønsker å lære. De umotiverte lager ofte støy som forstyrrer undervisningen, og de holder igjen progresjonen i fagene. Så vi kan si at motivasjon og bedret konsentrasjon (ikke spesialtilpasset undervisning), er noe av det absolutt viktigste. Er det mye "støy" og bråk i en klasse, ja da er dette noe som ikke fungerer. Og ofte er det en lærer som ikke blir akseptert som "leder" på grunn av en stor andel av elevene og deres manglende respekt og innsats.

Dette viser at et større antall elever til vanlig sliter med motivasjon, konsentrasjon, disiplin eller dårlig arbeidsholdning, som er grunnlaget for innsats. Disiplin, både gruppedisiplin og egendisiplin, er en faktor som en må ha til en viss grad. I Norge ser enkelte på dette som noe "negativt".

Det er en ordspråk som sier: Når alle skal med, blir de flinke dradd ned! Kanskje det er på tide at, på den ene side alle barn skal få samme opplæring men at det også er mulig når en elev har dårlige karakter, å gjøre trinnet igjen. Det kan nemlig være hva som helst at denne eleven har dårlige karakter (sykdom, for ung etc). Kanskje når trinnet blir gjort igjen at plutselig ting faller på plass.

Eller vi må bare rett og slett tilpasse all utdanning som om alle i klassen er autistiske? Da får du alle med, og ingen må gå på spesialundervisning...

Kanskje vi burde se omkring for å finne ut hvordan andre land takler opplæring.

© Copyright psyke59gradernord.com