Jeg husker det som det skjedde i går. Jeg ville virkelig være mor. Det virket fantastisk å jobbe ved siden av moderskapet. Å kunne gjøre husarbeidet og ha tid til hobbyer. Den første delen av drømmen viste seg å være vanskelig. Å bli gravid var ikke en selvfølge, og jeg er veldig takknemlig for at jeg kan kalle meg en mor til to friske barn. Resten av drømmen er et eventyr. Hver far og mor vet at dette ikke er virkeligheten.

Tross alt, hvordan er det egentlig - som HSP foreldre?

Det er umulig å ha tilstrekkelig kvalitetstid for dine barn og mann i tillegg til jobben. Også å gjøre huset ditt og å fokusere på dine hobbyer. Og hvis dette er umulig for en vanlig mor, er det sikkert tilfelle for en HSP-mor. La meg være klar, det er også noen ganger denne kjærlige moren forvandler seg plutselig fra engel til heks. Og de barna? De kan plutselig vende seg fra å være søte til skikkelige monstre. Er det virkelig så ille? Vel… Ja og nei. Det er en slags blanding av en perfekt familie med torden og lyn. Fordi på den ene siden er det full av glede med familien, men på den annen side vil jeg med kjærlighet limen dem bak murtapeten, for å si det sånn.

Spenningen ligger konstant på lur

Alle sammen har vi et travelt liv. Kombinasjonen av arbeid, barn, og sosialt liv kan kreve mye energi fra deg. Og etter en travel dag på jobb, full av den daglige hektikken, strømmer det noen ganger bare over. Og så går matlagingen bra. Men der stopper det også. Og med en HSP-forelder kan flammen bare flyte inn i pannen når barna bråker eller krangler.

Følelser vandrer

Etterpå føler jeg meg selvfølgelig skyldig. Som psykolog burde jeg vel vite hvordan jeg skulle ha et helikopterblikk? Jeg skulle ha en positivt tilnærming til alt og utstråle fred og ro. Det kan være mulig at du blir frustrert over at du ikke klarer å holde det perfekte bildet, og at du skammer deg over din korte lunte. Du tror kanskje at du ikke er en god forelder.

Understimuleringen av å være for mye hjemme

Å være forelder har veldig fine sider. Det gir humoristiske og noen ganger morsomme øyeblikk. Det kan være fint å være hjemme ut fra kjærlighet og omsorg for barna dine. Men det gjelder ikke alle, og noen ganger tar denne perioden for lang tid. Spesielt den stimulus-søkende HSP kan bli lei av for mye rutine og regularitet. Eller de savner intellektuelle utfordringer, selvutvikling og kreativitet. Og de ekstroverte HSP kan savne modne samtaler. Dette gjør at de kan føle seg nede og trist. Det betyr at du ikke vil være den hyggeligste forelder.

Hva kan du gjøre mot dette?

  1. Aksepter det faktum at bildet i hodet ditt ikke er virkelighet. Alle har sine egne følelser. Dine barn også.
  2. Se nøye på hverandre. Hvem blir over-stimulert? Hvem trenger hvile, plass og søvn? Pass på at det er et rolig sted hvor du, din partner eller barna kan trekke seg tilbake. Men også: hvem trenger å bli stimulert?
  3. Bli kjent med dine egne signaler og bli tydelig at du er sliten og muligens mindre tålmodig. Det er viktig at de andre familiemedlemmer forstår hva som skjer.
  4. Fortsett å gjøre ting for deg selv, slik at du kan lade opp. Hvis du øker din energi, har du også mer energi til å gi.
  5. Ikke ta deg selv for mye på alvor.
  6. Gå ut. Trening og frisk luft er bra for deg.
  7. Ikke sammenlign deg med andre.
  8. Tør å avvike fra rutinene og listene dine.

 

© Copyright psyke59gradernord.com