Tilhører du en gruppe?

I det siste når jeg ser meg rundt, så ser jeg mye: oss og dem, før eller imot.

Å høre til en gruppe er en form for sikkerhet. Man har alle de samme ideene, de samme klærne og de samme hobbyene. Men fordi den gruppen bestemmer hva vi skal tenke, si, tiltrekke, finne, lytte, spise, osv. er det også begrensende. Sikkerhet kommer med en pris. Og det er din "individualitet". Så hvis du underkaster deg en gruppe, gjør du deg selv kort.

Hvis du ikke tilhører en gruppe, har du mer frihet. Valgene du kan gjøre hvis du ikke hører til noen steder er stort. Du kan si hva du vil, ha på deg det du vil, høre på musikken du vil, lese bøkene du vil... Og snakke om det med andre, uten å måtte bekymre deg for om du fremdeles hører til.

For mange mennesker er det hyggelig å tilhøre en gruppe som sier hva de skal finne, fordi det betyr at de ikke trenger å tenke selv. Noen mennesker må gjøre sitt aller beste for å få plass i gruppen uten å kunne si hva de virkelig synes. For hvis alle "vennene" dine mener A og du mener B, vil du ikke kunne fortelle det uten at de dømmer deg. Ekte venner dømmer heller ikke, men de fleste venner vi omgir oss med er ofte ikke annet enn dekorasjon. Fint som tidsfordriv, men ikke i det hele tatt viktig og så utskiftbar som putetrekkene på sofaen.

Hvor fint ville det være hvis vi alle sammen kunne komme overens? Hvis vi lot hverandre være i sin verdt? Du med din mening og jeg med min mening. Vi er alle avhengige av hverandre. Det er også en vakker ting: vi er alle en del av en stor organisme, selv om vi i stor grad går vår egen vei. Noen ganger er det hyggelig å være sosial. Men på mine egne premisser. Jeg tar selvfølgelig andre i betraktning, men ikke på bekostning av min egen frihet til å si, tenke eller skrive hva jeg vil. Selv ikke på bekostning av andre.