Print

Høyintelligente barn sitter ofte fast i utdannelsen. Det er ikke alltid godt undervisningsmateriell tilgjengelig for dem, noe som gjør dem lei eller at de synes de er dumme.

Høyintelligente barn har mye talent, mer enn barn som ikke er høyintelligente. På grunn av det talentet kan de og vet de mye. Barn som vet mindre, prøver mye mer å lære ting. De må det, ellers vil de ikke lykkes. Et barn som aldri har måttet gjøre en innsats og som blir konfrontert med for eksempel kinesisk eller spansk, blir konfrontert med noe veldig nytt. De må lære noe, det skjer ikke automatisk. Men de lærte ikke den ferdigheten. Da de andre barna lærte det, gikk det av seg selv. Høyintelligente barn har aldri lært å lære.

Høyintelligente personer trenger mer utfordring enn grunnskolemateriell. Når et barn allerede leser bøker hjemme mens de begynner å lese på skolen, stemmer det ikke overens. Disse barna begynner så å kjede seg. Dette kommer ofte til uttrykk ved irriterende oppførsel eller tvert imot å være helt stoppet. Potensialet er enormt, men disse barna dropper ofte ut av skolen.

Noen høyt intelligente individer lider av traumer som resultat av dette. Hvis du er den eneste i en gruppe som tar visse ting for gitt, og resten ikke gjør det, begynner du å tvile på deg selv. Gruppen forstår hverandre, og du står alene. Dette er et traume som ofte er årsaken til prestasjonsangst, tilknytningsproblemer og atferdsproblemer. Dette manifesterer seg ofte i fysiske klager som ofte fører til feildiagnoser som autisme, ADD og ADHD, noe som ikke er bra for selvbildet til disse barna.

Normen i Norge er at skolene er gode, og hvert barn skal få passende utdannelse. Men praksisen er dessverre annerledes. Barn som ikke har det bra blir bedømt på grunn av upassende oppførsel og intelligens. Når et barn er høyintelligent, blir det fortsatt ikke oppmerket eller anerkjent. De blir ikke hjulpet med samme utdannelse som jevnaldrende og ekstra tillegg. Potensialet i disse barna er enormt. Hvis du kan utnytte det, vil det føre til reelle endringer og eksepsjonelle løsninger. "Passende opplæring" betyr i praksis at barna blir "gjort passende". Det gir dypt ulykkelige barn. De føler seg ikke smartere, men heller dumme. De vil tilhøre og være som resten.

Passende utdanning høres fantastisk ut, men det er et skikkelig drama for mange høyintelligente individer. Hvert barn må passe i en boks. Barn blir satt sammen etter alder, noe som egentlig burde være av intelligens eller evne. Alle ville ha nytte av det. Vanlige barn ofte mislykkes, men høyt intelligente barn vet ikke hvor mye de vet. Du kan ikke se utenfra om et barn er smart eller ikke, men hvert barn trenger utfordringer. Alle vil vokse, inkludert smarte barn, og det er liten forståelse og oppmerksomhet for dette.

Alle har de samme behovene, som å bli sett, trygghet og utrygghet, forbindelse og kjærlighet. Mer er nødvendig for de høyintelligente. Men også de kan lære nye ting og håndtere utfordringer. Høyintelligente mennesker tenker annerledes, de kan ikke gjøre noe for det. Samfunnet trenger disse barna. De kommer med løsninger som andre ikke en gang tenker på. Men da må det allerede skaffes skreddersydde lekser i grunnskolen. Nå må disse barna fortsette å skifte ned, alltid underprestere, og det hjelper ikke.

 

© Copyright psyke59gradernord.com