(Scroll down for English)

Jeg vokste opp på åttitallet med slagord som «kvinner skal være økonomisk uavhengige» og «en ekte jente er forberedt på fremtiden hennes». Men jeg liker det når mannen min tar vare på meg og jeg tar vare på ham og begge gjør vi det på vår egen måte, i stedet for alt 50-50 og holde poeng på hvem som gjorde hva når.

Jeg tar til orde for politisk ukorrekte forhold. Det er rart at vi har lært at vi som kvinne ikke skal motta noe fra en mann. Ikke engang hjelp. At vi ikke skal gjøre noe for en mann. Tenk deg å bli/være en kvinne som lager mat med kjærlighet og setter seg i en sexy kjole før mannen hennes kommer hjem eller enda verre: nyt det også, for hun vet hvor mye bedre forholdet hennes er når hun gjør en slik innsats.

Jeg sier ikke at alle kvinner skal gjøre det, eller at alle menn setter like stor pris på det, eller at alle forhold blir bedre. Alle og hvert forhold er forskjellige. Det jeg sier er at vi blir lært opp til å gå helt imot vår feminine natur, med alle konsekvensene det fører med seg.

Mannen min og jeg har vært sammen siden 1991. Så mer enn halve livet vårt. Og vi har det fint sammen. Da vi først møttes, skrev vi brev, ekte brev, på papir. Som vi måtte sende i en konvolutt med frimerke. Og vi ringte, noen ganger i timevis. Og jeg var 100% sikker på at denne mannen var verdt å leve med resten av livet.

Det var en vakker tid, spesielt fordi forholdet vårt var og er basert på vår personlige tro på Jesus Kristus. På grunn av dette visste vi at vi kunne møte hva som helst, sammen. Og for ikke så lenge siden sa noen: "Jeg er sjalu på måten dere ser på hverandre på. Dere er et så fint par." Det likte jeg.

Vi har vært gjennom så mye sammen. Fine og mindre fine ting. Livet har vært en berg-og-dal-bane. Men jeg føler meg fortsatt forelsket og dypt elsket. Men vi ble ikke sittende fast med den forelskelsen; vår kjærlighet har vokst og blitt mer.

Jeg vet nå hva som fungerer for oss. Og hva som ikke fungerer. Her er noen tips om hva som fungerer for oss.

* Ta aldri den andre personen for gitt. Livet er kort. Ikke glem det. Er en sokk liggende så viktig?

* Og når det gjelder sokker, underbukser, tannkremhetter, osv: ikke beklag deg, ta det opp. Ingen er perfekte og du endrer det ikke uansett, alt du endrer er atmosfæren og ikke til det bedre.

* Si alltid farvel med kjærlighet. Vi sier alltid farvel ganske omfattende når mannen min skal på jobb. Selv om han bare går for å fylle bensin. Aldri, aldri går fra hverandre sint.

* Gå aldri i seng sint. Eller som det står i Efeserne 4:26: La ikke solen gå ned over deres vrede.

* Kle deg pent til mannen din. I klær du vet han liker. Veldig politisk ukorrekt. Men er det ikke fint når noen gjøres innsats?

* Gjør det koselig i huset og lag regelmessig noe som han virkelig liker. Så deilig det er for ham å komme hjem til et ryddig og velluktende hus med noe smakfullt og en hyggelig dame.

* Fiks deg selv før mannen kommer hjem. Puss tennene, påfør en bomullsdott over ansiktet, pusse opp en eyelinerlinje og ta eventuelt på noe friskt. Du føler deg bedre og det gjør mannen din også. Å komme hjem og finne en kvinne i joggebukse i et rotete hus... det virker ikke hyggelig for meg, og jeg er ganske sikker på at de fleste av oss også føler seg mye bedre hvis det legges til litt innsats i utseendet og omgivelsene våre.

* Ikke prøv å forandre noen, men aksepter noens særegenheter som vakre unike egenskaper ved den personen.

* Sett av tid til hverandre. Det er ikke noe galt i å la barna legge seg i tide fordi mamma og pappa trenger tid sammen. Ungdom kan være sent oppe, men ikke hver dag. Det er forskjell på tiden vi tilbringer sammen og med barna og tiden med hverandre er hellig for oss.

* Snakk aldri negativt om den andre personen i selskapet. Jeg vil aldri si noe stygt om mannen til andre.

* Finn dine egne morsomme ting å gjøre. Når en avtale ikke går igjennom, er vi ofte så lettet over at vi bare kan være hjemme den kvelden, og det føles bedre for oss begge enn å måtte gå et sted. Vi er begge helt fornøyd med et veldig enkelt og for mange kjedelig liv. Gjør det som passer deg, uansett hva det er.

Politically Incorrect Relationships

I grew up in the eighties with slogans such as "women should be financially independent" and "a real girl is prepared for her future". But I like it when my husband takes care of me and I take care of him and both in our own way, instead of all 50-50 and keeping scores of who did what when.

I advocate politically incorrect relationships. Isn’t it weird that we've learned that as a woman we shouldn't accept anything from a man. Not even help. That we shouldn't do anything for a man. Imagine that you become/are a woman who cooks food with love and puts herself in a sexy dress before her husband comes home or worse: enjoy it too, because she knows how much better her relationship is when she puts in such effort.

I'm not saying that every woman should do that or that every man appreciates it equally or that it improves every relationship. Everyone and every relationship are different. What I am saying is that we are taught to go completely against our feminine nature, with all the consequences that entails.

My husband and I have been together since 1991. So more than half our lives. And we still have a good time together. When we first met, we wrote letters, real letters, on paper. Which we had to put into an envelope and send with a stamp. And we called on the phone, sometimes for hours. And I was 100% sure that this man was worth living with for the rest of my life. It was a beautiful time, especially because our relationship was and is based on our personal faith in Jesus Christ. Because of this, we knew we could handle anything, together. And not so long ago someone said, "I'm jealous the way you look at each other. You are such a nice couple." I liked that.

We've been through so much together. Nice and less nice things. And I still feel in love and deeply loved. But we didn't get stuck with the early crush; our love has grown and become more and deeper. I now know what works for us. And what doesn't work. Here are some tips of what works for us.

* Never take the other person for granted. Life is short. Realise that. Is a sock on the floor so important?

* And as for socks, underpants, toothpaste caps etc: don't grumble, pick it up. Nobody is perfect and you don't change it anyway, all you change is the atmosphere and not for the better.

* Always say goodbye with love. We always say goodbye quite extensively when my husband goes to work. Even if he only goes to refuel. Never, ever leave angry.

* Never go to sleep angry. Or as it says in Ephesians 4:26: Do not let the sun go down on your anger.

* Dress nicely for your husband. In clothes you know he likes. Very politically incorrect. But isn't it nice when someone makes an effort?

* Make it cosy in the house and regularly cook something that he really likes. How wonderful it is for him to come home to a tidy and fine-smelling house with something tasty and a nice lady.

* Fix yourself before he comes home. Brush your teeth, fix your face, touch up an eyeliner stripe and, if necessary, put on something fresh. You feel better and so does your husband. Coming home and finding a woman in sweatpants in a messy house… it doesn't seem pleasant to me and I'm pretty sure most of us feel a lot better too if some effort is put into our looks and surroundings.

* Don't try to change someone but accept someone's idiosyncrasies as beautiful unique qualities of that person.

* Make time for each other. There's nothing wrong with letting the kids go to bed on time because mom and dad need time together. Adolescents can stay up late, but not every day. There is a difference in the time we spend together and with the children and the time with each other is sacred to us.

* Never talk negatively about the other person in company. I will never say anything bad about my husband to others.

* Find your own fun things to do. When an appointment doesn't go through, we are often so relieved that we can just be home that evening and that feels better for both of us than having to go somewhere. We are both completely happy with a very simple and for many boring life. Do what suits you, whatever it is.

© Copyright psyke59gradernord.com