(Scroll down for English)

Syke barn. Besøk. Ting som må gjøres, ordnes og kjøpes. Mange småting. Barn som foretrekker å spise chips og småkaker, men som du vil la spise så sunt som mulig. Alle de vanlige husholdningstingene. Dyr som må stelles. Den uendelige gjøremålslisten. Mye går fortest hvis du gjør det raskt selv, men til syvende og sist er det ikke du som skal klare alles rot, men at de klarer det selv.

Noen ganger er det frustrerende at en stor del av det som gjøres i huset er usynlig. Det blir først merkbart hvis det ikke gjøres og i mange tilfeller først etter lengre tid. Når ting begynner å ta slutt.

Den eneste måten å få familien din til å sette pris på det du gjør, er å la dem gjøre det selv, for da innser de at det krever arbeid å gi dem mat, rene klær, friskt sengetøy, taxiservice, et besøk til legen og biblioteket. En rask opprydding etter dem er raskere, men mer frustrerende i det lange løp.

Barn kan gjøre mye mer enn vi tror, og hvis du er litt mer ettergivende og tar ting fra hendene deres, vil det bare være enklere for dem, men de vil ikke sette pris på det. Fordi de ikke har noe å gjøre, blir de lei og setter mindre pris på fritiden. Dessuten vil de forvente at du gjør det neste gang, og etter det, og etter det.

Du ender opp med å måtte rydde halve bordet om kvelden når de hadde gjort halve jobben. Du må skifte og mate dyrene mens det er oppgavene deres og livsgleden din ikke øker. Det mest irriterende er at du sovner halv 11 på kvelden mens du gjerne vil tilbringe en time til med partneren din, fordi dere også har et liv sammen.

Vekke barn, kle på dem, spis, pusse tenner og gå på toalettet, putte lunsj i sekken, mate dyr og gå til bussholdeplassen. Det spiller ingen rolle når du vekker dem, du må oppmuntre dem til å gjøre tingene deres hver morgen, og de glemmer fortsatt halvparten av det.

Da er det fint om du bare kan være husmor/far. Å slippe å sjonglere middag på kvelden fordi det er seks andre forpliktelser den dagen. Ikke føle deg skyldig mot kollegene dine fordi du er hjemme med et sykt barn. Trenger ikke vaske om kvelden. Ikke gjør husarbeidet med partneren din som mener at en plettfri motor i bilen hans er viktigere enn et plettfritt toalett.

Vi har en tendens til å undervurdere de viktige tingene vi gjør. Å lytte til en ungdom som kommer hjem med en Viktig Historie. Påføre en salve. Roe ned en krangel. Feste et plagg. Til legen fordi en falt fra klatrestativet. Sørge for rent sengetøy. Administrasjonen. Sett deg ned i en time for å ordne forsikring og chatte med kundeservicen. Eliminere et begynnende fruktflueangrep. Tine fryseren. Sammenligne strømleverandører. Klesvasken. Forbereder hagen for vinteren. Sitte ved bordet med barna, tegne og prate. Bake noe. Alt skjer innimellom, og utover dagen.

Da viser det seg plutselig at man har løsnet litt for mye i tøylene og at man må tilbake til å være 'streng' og 'gjøre det selv' når det gjelder barna. Ikke at de må kjøre selv til legen med hoven ankel, men at de må gjøre sine egne ting.

 


 

Being a housewife/husband with children

Sick children. Visits. Things that need to be done, sorted out, or purchased. Lots of little things. Children who prefer to eat chips and cookies, but who you want to eat as healthily as possible. All the usual household things. Animals that need to be cared for. The never-ending to-do list. A lot goes fastest if you do it quickly yourself, but in the end, you are not the one who has to manage everyone's mess, but they can do it themselves.

Sometimes it is frustrating that a large part of what is done in the house is invisible. It only becomes noticeable if it is not done, and in many cases only after a longer period of time. When things start to run out.

The only way to make your family appreciate what you do is to let them do it themselves because then they realize that it takes work to provide them with food, clean clothes, fresh bedding, taxi service, a visit to the doctor and the library. A quick clean-up after them is quicker, but more frustrating in the long run.

Children can do a lot more than we think and if you are a little more lenient and take things off their hands, that will only be useful for them, but they will not appreciate it. Because they have nothing to do, they become bored and appreciate their free time less. Moreover, they will expect you to do it the next day, and after that, and after that.

You end up having to clear the rest of the table in the evening when they had done half the work. You have to change and feed the animals while those are their tasks. And your enjoyment of daily life does not increase. The most annoying thing is that you fall asleep at half past 11 at night while you would like to spend another hour with your partner, because you also have a life together.

Wake up children, dress them, eat, brush teeth and go to the toilet, put lunch in their bag, feed animals and walk to the bus stop. It doesn't matter what time you wake them up, you have to encourage them to do their thing every morning and they still forget half of it.

Then it's nice if you can just be a housewife/husband. Not having to juggle dinner in the evening because there are six other obligations that day. Don't feel guilty towards your colleagues because you are at home with a sick child. Don't have to do the laundry in the evening. Don't do the housework with your partner who believes that an immaculate engine in his car is more important than a clean toilet.

We tend to underestimate the important things we do. Listening to an adolescent who comes home with an Important Story. Apply an ointment. Calm down an argument. Fixing a garment. To the doctor because one fell from the climbing frame. Ensure clean bedding. The administration. Sit down for an hour to sort out insurance and chat with customer service. Eliminate an incipient fruit fly infestation. Defrost freezer. Compare electricity suppliers. The laundry. Preparing the garden for winter. Sitting at the table with the children, drawing and chatting. Bake something. It all happens in between, and throughout the day.

Then it turns out that you suddenly have loosened the reins a little too much and that you have to go back to being 'strict' and 'do it yourself' when it comes to the children. Not that they have to drive themselves to the doctor with a swollen ankle, but that they have to do their own things.

 

© Copyright psyke59gradernord.com