(For English scroll down)

Det er tydelig at skjermbruk hos (små) barn fører til helseproblemer. Oppfordringen til råd til foreldre er derfor stor. Sverige har innført et nasjonalt råd, men det gjør ikke Norge. Ja, det er nødvendig, men regjeringen tier.

Men trenger foreldrene dette rådet? Er det nødvendig at foreldre følger myndighetenes råd eller kan foreldre tenke selv? Når foreldre kommer hjem fra jobb, er de slitne og «dumper» ofte barna sine foran en skjerm for å få hvile. Og disse foreldre vil ha råd.

På den ene siden klager de over at det er så mange regler, men når det gjelder barna deres trenger de klare regler. Hvorfor? Er foreldre for late til å bestemme selv hva som er bra for deres barn? For trøtt? Er de redde for å bli «for strenge»? At et jevnaldrende barn allerede har smarttelefon i lomma ved 10-årsalderen betyr ikke at barnet ditt OGSÅ skal ha smarttelefon i lomma ved 10-årsalderen. Å be foreldre om å søke myndighetenes retningslinjer og råd angående skjermbruk er like dumt som å spørre myndighetene om kleskoden for barn. Som foreldre bestemmer dere det siste punktet selv, gjør dere ikke?

Men resultatet er at en hel generasjon sitter stille for mye, sover for lite (og for dårlig), leker for lite ute, har dårligere psykisk helse og ikke har lyst til å gå på skole.

Når et barn kommer hjem fra skolen, er det først og fremst tid for nedtrapping. Gi barnet ditt noe å drikke og et stykke frukt. Så er det tid for hjemmelekser. Og når det er gjort, kan de leke ute. Etter å ha spist kan et barn sitte bak en skjerm i en halvtime eller leke ute (med venner) igjen. Skjermtid brukes i stuen og ikke i barnerommet. Og det blir ikke skjermtid én time før leggetid. Du får heller ta en bok. Barn får ikke telefon før de er 13 år og sosiale medier kan kun brukes fra fylte 15 år.

Og da håper jeg at jeg ikke trenger å si noe om bruk av filter på digitale enheter for å hindre tilgang til skadelig innhold.

Children and screen use

It is clear that screen use by (young) children leads to health problems. The call for advice to parents is therefore great. Sweden has introduced a national advice, but Norway does not. Yes, it is necessary, but the government is keeping quiet.

But do parents need that advice? Is it necessary for parents to follow the advice of the government or can parents think for themselves? When parents come home from work, they are tired and often “dump” their children in front of a screen to have some rest.

And parents want advice. On the one hand, they complain that there are so many rules, but when it comes to their child(ren), they need clear rules. Why? Are parents too lazy to think for themselves what is good for their child(ren)? Too tired? Are they afraid that they are “too strict”? The fact that a peer already has a smartphone in his pocket at the age of 10 does not mean that your child should ALSO have a smartphone in his pocket at the age of 10. That parents need guidelines and advice from the government regarding screen use is just as stupid as asking the government what the dress code is for children. As parents, you decide the latter yourself, don't you?

But the result is that an entire generation sits still too much, sleeps too little (and too badly), plays outside too little, has poorer mental health and does not feel like going to school.

When a child comes home from school, it is first time to discharge. Give your child something to drink and a piece of fruit. Then homework is done. And when that is done, they can play outside. After eating, a child is allowed to sit behind a screen for half an hour or play outside (with friends) again. Screen time is used in the living room and not in the children's room. And an hour before bedtime, there is no more sitting behind a screen. It is better to grab a book. Children are only allowed to have a phone from the age of 13 and social media may only be used from the age of 15. 

And then I hope I don't need to say anything about using filters on digital devices to prevent access to harmful content.

© Copyright psyke59gradernord.com