(For English, scroll down)

"Vi krangler egentlig aldri." Jeg hører den uttalelsen mye, og gjerne fra par som har blitt sittende fast i forholdet. Men «krangle aldri» betyr ofte: vi snakker ikke lenger, jeg føler meg ikke koblet sammen, det føles som bror og søster, romkamerater, jeg føler ikke kjærlighet lenger. Kontaktfjerningen kommer fra kontaktunngåelse. Og det oppstår ved å unngå konflikter.

Disse relasjonene sitter fast i "oss"-fasen. Det er frykt under det. Frykt for å bli forlatt. Partnere skjuler sitt sanne jeg, for å bli akseptert. Ofte binder slike par seg over noe annet: en avhengighet, et problembarn eller depresjon hos en av partnerne. Å ignorere ekte følelser og behov fører uunngåelig til utmattelse og depresjon. Det uuttalte problemet hoper seg opp og blir giftig, for oss selv eller vår partner. Utfordringen for disse partnerne er differensiering: å uttrykke sine egne tanker, følelser og ønsker. Ikke på en egosentrisk eller defensiv måte, men innenfor forholdet. Du vil jobbe med dine egne problemstillinger og ønsker og se etter et 'vi' fra to klare 'jeg'. Konflikt er noe annet enn kamp. Ærlig konfrontasjon er døren mellom avstand og forbindelse.

Jeg også hører “Vi krangler egentlig aldri” fra par som kan snakke åpent og ærlig med hverandre om alt og som utfyller hverandre. Som ikke trenger å jobbe hardt med forholdet sitt fordi de elsker hverandre og ønsker å hjelpe hverandre. For å gå litt lenger. Fordi de ikke tar sin partner og sin kjærlighet for gitt. De som ikke ønsker å forandre andre, men aksepterer dem som de er.

Never quarrel in your relationship

“We actually never quarrel.” I hear that statement a lot, often from couples who have become stuck in their relationship. But “never quarrel” often means: we don’t talk anymore, I don’t feel connected, it feels like brother and sister, roommates, I don’t feel love anymore. The contact estrangement comes from avoiding contact. And that arises from avoiding conflict.

These relationships are stuck in the phase of ‘us’. Underneath that is fear. Fear of abandonment. Partners hide their true selves, in order to be accepted. Often such couples are bound by something else: an addiction, a problem child or a depression of one of the partners. Ignoring real feelings and needs inevitably leads to exhaustion and depression. The undiscussed problem piles up and becomes toxic, for ourselves or our partner. The challenge for these partners is differentiation: expressing their own thoughts, feelings, wishes and desires. Not in an egocentric or defensive way, but within the relationship. You will work on your own issues and desires and look for a ‘we’ from two clear ‘I’s’. Conflict is something different than fight. Honest confrontation is the door between distance and connection.

I also hear “We actually never quarrel” from couples who can talk openly and honestly about everything and who complement each other. Who do not have to work hard on their relationship because they love the other and want to help each other. To do that little bit extra. Because they do not take their partner and their love for granted. Who do not want to change the other but accept him/her as he/she is.

© Copyright psyke59gradernord.com