(For English scroll down)

I det siste har jeg mange ganger hørt om personer som synes at foreldre sløyfer med å oppdra barn. At det er de utenlandske barn som er høflig mens norske barn trenger “en gjennomgang”. Også jeg er noen ganger omgitt av barn og voksne som ikke har lært seg normal høflighet, eller at foreldre "lar" barna oppføre seg slik at de er til åpenbar sjenanse for andre. Og når det gjelder barn så synes jeg det er synd, fordi det gjør hverdagen deres tyngre enn nødvendig.

For noen tiår siden var det ganske normalt å oppdra barnet sitt «selvstendig». Alt var tillatt, og ingenting var påkrevd. Som et resultat hadde barn ingen grenser og visste derfor ikke hvor de sto.

Jeg har skrevet tidligere om et eksperiment (se her). Barn trenger grenser. Som foreldre er vi der for å sette grenser for barna våre. Dette gagner dem mer enn om de får lov til å gjøre hva de vil, med alle konsekvensene det medfører.

Men det er ikke bare at foreldrene må sette grenser, men de må også lære barna å være høflig. Mange foreldre gjør barna sine en bjørnetjeneste ved ikke å sette klare og tydelige grenser. Å lære dem å takke, lære dem å være høflige og omtenksomme, øve på øyekontakt og håndtrykk selv om det kanskje er vanskelig. Barn som ikke har tydelige grenser satt med empati og forståelse, kan lettere bli utrygge. De kan få behov for å utagere for å se om de får noen grenser, for å fremprovosere en oppmerksomhet, eller rett og slett for å teste om foreldrene bryr seg. Eller de kan trekke seg tilbake fordi de blir redde og utrygge når de ikke vet hva som ventes av dem.

Man er ikke streng, selv om man prøver å lære barna normal høflighet. Om man er "for snill" og ikke stiller nok krav, gjør man barnet mindre rustet til å møte motstand senere i livet. Det er viktig å lære dem å møte motstand, om de ikke får trening i å møte motstand tidlig, kan livet bli vanskelig. Barn som er trygge og selvstendige, vil også kunne lære seg å være gode og omsorgsfulle medmennesker.

Det må være en selvfølge for at alle foreldre skulle forlange av barna at de oppfyller alle mulige plikter hjemme, som å skylle fatet og sette inn i oppvaskmaskinen eller bære sekken opp på rommet. Dette betyr daglig og stadig påminning i en rolig og respektfull tone.

Men selvfølgelig mener jeg at man skal være raus med kjærlighet og ros også. Det er veldig viktig å vise empati og forståelse, og lage plass for barnets følelser, selv om man setter grenser. Slik at de kan emosjonell utvikle seg. Det er også kjempeviktig å forklare barna hvorfor dette gjør dem til bedre medmennesker. Det hjelper ikke å være streng bare for å være streng uten å forklare hvorfor.

Og til syvende sist: skal man formidle verdier og holdninger ved å forklare hva som er riktig og galt for å skape høflige barn, må man også være høflige mot barna selv.

Boundaries for building resilience

Lately, I have often heard of people who think that parents are neglecting their children. That it is the foreign children who are polite while Norwegian children need to be corrected. I too am sometimes surrounded by children and adults who have not learned normal politeness, or that parents “let” their children behave in a way that is an obvious embarrassment to others. And when it comes to children, I think it is a shame, because it makes their everyday life harder than necessary.

A few decades ago, it was quite normal to raise your child “independently”. Everything was allowed and nothing was required. As a result, children had no boundaries and therefore did not know where they stood.

I have written earlier about an experiment (see here). Children need boundaries. As parents, we are there to set boundaries for our children. This benefits them more than if they are allowed to do whatever they want, with all the consequences that entails.

But it is not only setting boundaries that parents must do, they must also teach their children to be polite. Many parents do their children a disservice by not setting clear and distinct boundaries. Teaching them to say thank you, teaching them to be polite and considerate, practicing eye contact and handshakes even though it may be difficult. Children who do not have clear boundaries set with empathy and understanding can become insecure more easily. They may need to act out to see if they get any boundaries, to provoke attention, or simply to test whether their parents care. Or they may withdraw because they become afraid and insecure when they do not know what is expected of them.

You are not being strict even if you try to teach your children normal politeness. If you are "too kind" and do not make enough demands, you make the child less equipped to face resistance later in life. It is important to teach them to face resistance, if they do not get training in facing resistance early, life can be difficult. Children who are confident and independent will also be able to learn to be good and caring people.

It must be a given for all parents to demand that their children fulfill all possible duties at home, such as rinsing the dishes and putting them in the dishwasher or carrying the backpack up to their room. This means daily and constant reminders in a calm and respectful tone.

But of course I think that you should be generous with love and praise too. It is very important to show empathy and understanding, and make room for the child's feelings, even if you set limits. So that they can develop emotionally. It is also very important to explain to the children why this makes them good people. It does not help to be strict just for the sake of being strict without explaining why.

And last but not least: if you are going to convey values and attitudes by explaining what is right and wrong in order to create polite children, you must also be polite to the children yourself.

© Copyright psyke59gradernord.com