(For English scroll down)

Barn uten grenser 

Konsekvensene av moderne foreldrerollen blir stadig mer smertelig tydelige. Det er normen å sende barn – etter en globalt anerkjent lang foreldrepermisjon – i barnehage rundt ettårsalderen og holde dem der til de er gamle nok til å være et nøkkelbarn. Mange barn fra ni år og oppover kommer hjem rundt klokken 14:30 og er hjemme alene (eller på SFO) til foreldrene kommer tilbake, slitne etter jobb og med et fjell av husarbeid igjen å gjøre. Lenge leve TV og iPad.

Kompenserende atferd

I helgene må foreldrenes fravær kompenseres med utflukter. Jeg er alltid forbløffet over hva barn får lov til å gjøre, hva foreldre foretar seg, og om kostnadene. Man vil selvfølgelig ikke være en streng forelder i helgen. Norske barn får det rett og slett som de vil, og det resulterer i en gjeng irriterende, grenseløse, kjedelige, utilfredse, overarrogante, hærverkende barn og, snart, voksne.

Ekstreme

De voksne fortsetter å snakke med dem, snakker og snakker enda mer, og barna, leende, fortsetter med det de holdt på med. Fra et skolesystem med ekstremt sterk, og ofte voldsomt håndhevet, autoritet til det stikk motsatte. Fra familier som holdt sammen og små lokalsamfunn med mye sosial kontroll til «frihet» for hver enkelt og fremfor alt, å ikke blande seg med andre.

For et mer effektivt system og høyere statlige inntekter har kvinner blitt fortalt at de må jobbe for sin personlige utvikling. Å ta ordre fra en sjef i 32 timer i uken, ta opp et billån for å komme seg på jobb, kjøpe drømmehuset sitt med alle pengene man kan låne, og sørge for at man har økonomiske forpliktelser resten av livet.

Husarbeid må gjøres til slutt. Og derfor må pappa være opptatt med husarbeidet etter jobb også.

Å spille fotball eller gå mindre ut sammen med pappa betyr å bruke mer penger i helgene for å kompensere. Finnes det ikke utmerket barnepass? Og så blir det tatt opp en eller annen dårlig norsk studie for å «bevise» det.

Autonomi blir tatt bort

Færre og færre mennesker kan gjøre “noe”. Mindre og mindre læres på skolen fordi barn synes det er «vanskelig». Andre klager over at de ikke lærer hvordan de skal håndtere penger. Og matematikk er virkelig et fag du aldri vil trenge igjen i livet ditt... Å drive en husholdning er ikke vanskelig, men det er intensivt og, etter min mening, viktig for alles velvære.

Endrende tider

Vi har nå ikke bare en generasjon barn som, som Oscar Wilde sa, vet prisen på alt og verdien av ingenting, men også en gruppe voksne som ikke kan stå opp for seg selv, men som styres av hva myndighetene ber dem om å gjøre (skjermtid for barn, forbud mot sosiale medier osv.).

Jeg tror det vil bli tydelig i ettertid at barn som er oppdratt av noen som bryr seg dypt om dem, har en enorm fordel når det gjelder kritisk tenkning, noe som er viktigere enn noen gang i denne tidsalderen med «fake alt».

At barn som har blitt lært klare grenser blir mye mer balanserte voksne som er mer motstandsdyktige i vanskelige tider. At barna som ikke fikk tak i en iPad har et oppmerksomhetsspenn og en kreativitet som er enestående for deres generasjon og essensiell for generasjoner som kommer.

Håp

Jeg håper vi igjen vil innse hvor viktige mødre – og nåværende fedre! – er for barn. Jeg håper vi vil forstå at foreldrerollen ikke bør overlates til andre. At det til tider slitsomme, kjedelige, tungvinte og frustrerende arbeidet med å oppdra barn gir oss de voksne som verden trenger.

Vi står overfor en enorm utfordring og enorme forandringer. I årene som kommer vil menneskelighet, autentisitet og kreativitet være viktigere enn noensinne. Å holde seg på sin egen vei; ikke massenes og ikke nettverdenens, hvor ingenting er som det ser ut til. Mødre spiller en nøkkelrolle i dette. Ikke som tannhjul i systemet, men som nåværende, synlige beskyttere og lærere for neste generasjon i en umenneskelig verden som roper etter mer menneskelighet.

Parents, AI, and Borderless Children

Children Without boundaries

The consequences of modern parenting are becoming increasingly painfully clear. It's the norm to send children—after a globally acclaimed long parental leave—to daycare around the age of one and keep them there until they're old enough to be latchkey kids. Many children aged nine and up come home around 2:30 PM and are home alone (or after school care program) until their parents return, tired from work and with a mountain of housework still to face. Long live television and the iPad.

Compensatory Behaviour

On weekends, parents' absences must be compensated for with outings. I'm always amazed at what children are allowed to do, what parents undertake, and the costs involved. You don't want to be a strict parent on the weekend, of course. Norwegian children simply get it their way, and that results in a bunch of irritating, limitless, bored, unsatisfied, overly arrogant, vandalizing children and, soon, adults.

Extremes

The adults keep talking to them, talking, and talking some more, and the children, laughing, continue what they were doing. From a school system with extremely strong, and often violently enforced, authority to the exact opposite. From families that stayed together and small communities with a lot of social control to "freedom" for each individual and, above all, not to interfere with others.

For the sake of a more efficient system and higher government revenues, women have been told they have to work for their personal development. Taking orders from a boss for 32 hours a week, taking out a car loan to get to work, buying your dream house with all the money you can borrow, and making sure you have financial obligations for the rest of your life.

Housework has to be done eventually. And so Dad has to be busy with the housework after work too.

Playing football or going out together less with Dad means spending more money on the weekends to compensate. Isn't there excellent childcare? And then some shoddy Norwegian study is brought up to "prove" it.

Autonomy is being taken away

Fewer and fewer people can do something. Less and less is taught in schools because children find it "difficult." Others complain about the fact that they aren't taught how to manage money. And math is truly a subject you'll never need again in your life... Running a household isn't difficult, but it is intensive and, in my view, essential for everyone's well-being.

Changing times

We now have not only a generation of children who, as Oscar Wilde said, know the price of everything and the value of nothing, but also a group of adults who can't stand up for themselves but are guided by what the government tells them to do (screen time for children, bans on social media, etc.).

I think it will become clear in retrospect that children raised by someone who cares deeply about them have a huge advantage when it comes to critical thinking, something that is more important than ever in this age of "fake everything."

That children who have been taught clear boundaries become much more balanced adults who are more resilient in difficult times. That the children who didn't get their hands on an iPad have an attention span and a creativity that is unprecedented for their generation and essential for generations to come.

Hope

I hope we'll realize again how important mothers—and present fathers!—are to children. I hope we'll understand that parenting shouldn't be left to others. That the sometimes tiring, boring, tedious, and frustrating work of raising children provides us with the adults the world needs.

We face an enormous challenge and immense change. In the coming years, humanity, authenticity, and creativity will be more important than ever. Keeping to your own path; not that of the masses and not that of the online world where nothing is what it seems. Mothers play a key role in this. Not as cogs in the system, but as present, visible protectors and educators of the next generation in an inhumane world that cries out for more humanity.

© Copyright psyke59gradernord.com