Føler du deg helt tom på slutten av en arbeidsdag? Føler du deg sliten om morgenen når du står opp og blir konfrontert med jobben din? Tar det mye av deg til å jobbe hele dagen med mennesker? Eller føler du deg helt utmattet av arbeidet ditt? Hvis svaret på ett eller flere spørsmål er "ja", så lider du av emosjonell utmattelse. Emosjonell utmattelse er en av de viktigste indikatorene på utbrenthet.

Mange mennesker i dag lider av utbrenthetsplager som tretthet og emosjonell utmattelse. Det er viktig å gjøre noe før alt går galt. Ved å leve regelmessig og spille sport, men særlig ved å spørre: hvordan kan jeg forbedre jobben min? Mange mennesker lider av utbrenthetsplager. Antallet ansatte med utbrenthetsplager er økende. Fravær som skyldes stress, som for eksempel utbrenthet koster mye penger årlig.

Hvordan legger du merke til at du er utbrent?

Ved utbrenthet er du "brent-ut" av langvarig stress. For utbrenthet har vi et måleinstrument: den Maslach Burnout Inventory. Det er en utbrenthetstest på grunnlag av et spørreskjema.

Til å begynne med finnes der emosjonell utmattelse. Kynisme og mangel på faglig trygghet er symptomer, men varierer fra person til person. Høy på sjekklisten er tretthet, dårlig søvn, irritabilitet, grubling, emosjonell labilitet, en jaget følelse og konsentrasjonsproblemer.

Utbrenthet handler ikke bare om å jobbe hardt, men mer om ikke å være i stand til å håndtere arbeidsmengden. Stress er en viktig risikofaktor. Og stress kan komme av usikkerhet. Litt stress er faktisk bra for deg* så lenge spenningen ikke overbelaster personen. Men også en mangel på sosial støtte, mangel på autonomi og kontroll kan føre til utbrenthet.

Men ikke alle er like utsatt.

Virkningen av stress er sterkt avhengig fra person til person. Noen opplever en situasjon som en trussel, mens andre ser det som en utfordring. Den enkelte art av stress bestemmes av den støtteflate noen har. Visse situasjoner krever en viss grad av fleksibilitet av en person eller en gruppe. På en redusert tilpasningsevne blir spenningen enda høyere bygget opp, og disse stressende opplevelser kan selvfølgelig ha en innvirkning på menneskelig fungering. Men også karakter spiller en rolle. Det finnes to risikofaktorer i din karakter. Dette er nevrotikere og perfeksjonister. Personer som skråner til å gjøre seg altfor opptatt (nevrotikere), er sårbare. Og perfeksjonister gjør (for) mye i sitt arbeid, fordi de har behov at det skal være perfekt. De har det også ofte vanskelig med å delegere: andre gjør det kanskje aldri så bra som dem.

I noen yrker, har du en økt risiko for utbrenthet. Lærerne er de mest sårbare og også folk i IKT-sektoren.

Gruppen fra 25 til 35 år, synes å ha en noe høyere risiko. Men dette kan være fordi unge mennesker søker mye raskere hjelp for psykiske problemer - men det betyr ikke at disse symptomene forekommer også oftere.

Hvorfor stress kan være dårlig

Spenning eller stressreaksjon kan deles inn i tre faser: alarmfase, motstandsfase og gjenvinningsfase. I alarmfasen oppstår kroppslige forandringer som gjør at kroppen reagerer optimalt til stress; til å kjempe eller flykte. I binyrene blir hormonet kortisol skapet. Dette hormon bidrar til å se på betydningen av anslaget i en stressende situasjon og å oppfinne en praktisk strategi for å løse et overhengende problem.

Den biologiske prosessen består av frigjøring av adrenalin, akselerasjon av puls og åndedrett, sammentrekning av musklene, den blodtrykket blir høyere, stopper fordøyelse, osv. Hele kroppen er forberedt for handlingen. Under motstandsfasen forblir kroppen aktivert. Når kortisolnivået stiger ytterligere, blir en annet funksjon av hormonet satt i drift: den ny funnet løsning på problemet blir lagret i minnet, slik at du vet hva du skal gjøre neste gang. Du tilpasser deg til det, du blir rolig igjen og kortisolnivået minker, gjenvinningsfasen. Men hvis du bare ikke klarer å løse problemet kommer den andre effekten av kortisol å stå under press og kroppen får ikke nok sjans til å slappe av og fornye. Kroppen fortsetter ved økt hastighet. Kortisolnivåene vil holde seg høy.

Hvis kroppen ikke får nok tid til å gjenopprette seg kommer med tiden utmattelsesfase og deretter kan alle slags fysiske, psykiske og psykologiske symptomer oppstår. Dette har fysiske effekter, stoffskiftet blir ødelagt, immunsystemet får det tøff og du sover dårlig. Hvis kortisolen er høy så vil du ikke komme i dypeste søvn. Og denne søvn er spesielt utviklet for å gjenopprette. Det vil være klart at i det tilfellet snakker vi om en langvarig usunn stress.

Hva kan du gjøre hvis du har utbrenthetssymptomer?

Hvis du går for lenge med utbrenthetssymptomer risikerer du til slutt å få depresjon. Det tar ofte måneder eller år, før du er 100% tilbake til arbeid etter en burn-out. Men jo lenger du sitter hjemme hvor vanskeligere det er å gå tilbake til arbeidet. Ved utbrenthet og for eksempel depresjon, er det viktig å gå raskt men forsiktig tilbake til arbeid. For eksempel: to timer på mandag og to på fredag. Og så gjør du bare de morsomme aktiviteter, og spesielt ikke de aller mest belastende.

Men det viktigste er å gripe inn før det går galt. Pass deg selv. Lev og sport balansert. Løping, svømming, fotturer. Du bruker den energien som genereres av utbrenthet. Så vil du være i stand til å sove bedre.

Så...

Kanskje du vet hvor din utbrenthet kommer fra? Er din arbeid altfor tung? Gjør du for mye? Kan du ikke si "nei"? Føler du ansvar for alt? Ser kritisk på jobben din. Snakk med sjefen din og be om dine oppgaver. Er det du tror du bør gjøre, egentlig hva som forventes av deg? Kan du gjøre din jobb bedre? Eller kanskje du kan følge et kurs slik at du vokser til en bedre jobb? Hvis ikke, spør deg selv: er dette virkelig den rette jobben for meg?

*Seley, H.