Høy følsomme personer er generelt mer følsomme for inntrykk fra omverden enn andre mennesker.

På samme måte som noen mennesker er mer intelligente enn andre, så er noen mennesker mer følsomme enn andre. Som vi kan kalle noen “høy intelligent” kan vi noen som er svært følsomme kalle en “Høy Følsom Person” (eller Høy Sensitiv Person, forkortet som HSP etter det engelske Highly Sensitive Person).

Disse egenskaper, svært følsom og meget intelligent, kan også gå sammen.

Når som helst på dagen gjør vi inntrykker, gjennom våre sanser, som å høre, å se, å lukte, å smake og gjennom berøring. En HSP gjør dette mer intens enn gjennomsnittet. Høy følsomhet er en funksjon som kan være positivt. For eksempel ved høy følsomhet kan du raskt identifisere trusler, føle at noen lyver, kjenne små forskjeller, nyte intenst kunst eller musikk, og konsentrere seg bedre.

Trikset er å lære å leve i dette samfunnet med følelsen og sinnet. Målet er å finne en personlig balanse mellom fornuft og intellekt. Hvordan lever du med dine følelser i denne verden uten at du blir overveldet og mister deg selv?

Svært følsomme mennesker kan lære å leve med høy følsomhet. Dette betyr å ta emosjon, følelser og tanker på alvor og se disse i sammenheng med livet. Således blir høy følsomhet en kvalitet.

Mange høy intelligente barn og voksne ser ut til å være høy sensitive/svært følsom. Denne (høy) følsomheten kan avsløre seg gjennom ernæringsproblemer og/eller allergier.

Barn

Det er kjent at stimuli hos høy intelligente blir behandlet i en mye sterkere og på et dypere nivå. Det bør være klart at høy følsomhet i kombinasjon med høy intelligens kan gjøre behandling av disse stimuli enda mer intenst. Som et resultat ser det ut til at det høy intelligente barnet ser rett gjennom deg. Å ta barnet tidvis bokstavelig talt “ut av folkemengden” (for eksempel ut av den travle klassen/gruppen eller å trekke seg (også) fra emosjonelle hendelser) kan forebygge at barnet blir overstimulert.

Hvordan gjenkjenne dysleksi?

Den viktigste karakteristikken av dysleksi er at det er et vedvarende problem i læring og tilpassing av lesing og staving på ordnivå. Barn med dysleksi trenger mye ekstra trening til å lære (teknisk) lesing. Derfor er det viktig at dysleksi oppdages så tidlig som mulig. Jo tidligere en målrettet tilnærming til lese- og skriveproblemer starter, jo større er sjansen for å lykkes.

Hos innvandrerbarn som snakker morsmålet sitt hjemme, er en anerkjennelse av dysleksi i grunnskolen vanskeligere. Problemer med lesing og staving er ofte tolket å være del av de generelle problemene med å lære norsk.

Problemer med å lese

Lesevansker hos dyslektiske barn er mest synlig når de leser høyt. Noen barn har en treg lesehastighet og leser ordene mens de staver dem. Andre barn har en høy lesehastighet, men gjør samtidig mange feil ved at de gjetter ordene. Det kan også være en kombinasjon av begge deler.

Problemer med å stave

Barn med dysleksi gjør stavefeil lengre enn andre barn og har mange stavefeil. For å unngå dette, trenger de mye støtte av rettskrivningsregler. Det kan være at de staver et gitt ord på samme ark på ulike måter. Barn med dysleksi ofte prøver å huske staving av spesifikke ord. Dette er en enorm belastning for minnet. I tillegg er kunnskapen som regel ikke værende, fordi de lagrer på en ustrukturert måte i hukommelsen.

Problemer med å skrive

Barn med dysleksi skriver ofte uleselig og gjør mange feil. For elever som skriver leselig, er det lett synlig at de har en treg skrivehastighet.

Årsakene til dysleksi

Den eksakte årsaken til dysleksi er ikke ennå fullt ut kjent, men det er klart at det foregår i hjernen. Det synes som om området av hjernen hvor lyder forbundet med bilder er bygget for svakt eller er vanskelig å oppnå. Lyden blir dermed ufullstendig eller feil kodet i hjernen og mindre korrekt lagret i hukommelsen. Resultatet er at disse kan bli hentet ut av minnet mindre godt. Det er vanskeligere å plukke opp ordet til å bli koplet til bildet. Det er klart at folk med dysleksi har vansker med fonologisk prosessering av språk og/eller finne ord raskt.

Høy intelligent og dysleksi

Selv høy intelligente barn kan være dyslektiker. Men på grunn av deres høye intelligens kan feil i deres lesing, språk og rettskrivning bli kompensert så godt at man ikke merker at de er ordblind og derfor kan problemet som sådan bli gjenkjent for lite eller for sent.

 

Til slutt kan dysleksi på videregående resultere i språk- og stavefeil som de ikke lenger kan kompensere for. Derfor anbefales det på det sterkeste å ta en dysleksitest.

Om Asperger

Asperger syndrom har mange kjennetegn felles med autisme, som for eksempel sosiale problemer, mangel på empati, preferanse for stereotype yrker og aversjon for endringer. Men i Asperger er intelligens og språkutvikling ikke, eller i hvert fall ikke alvorlig forstyrret. På grunn av den relative styrken innen intelligens-og kommunikasjonsevner er Asperger syndrom også kjent som “høyt fungerende autisme”.

Hos Asperger syndrom, er det mangel på kvalitet i det sosiale samspillet som gjenspeiles av minst to av følgende fire kriterier:

et klart underskudd i bruk av nonverbal atferd for å regulere sosial interaksjon (øyekontakt, ansiktsuttrykk, kroppsholdning og gester)

en manglende evne til å etablere hensiktsmessige kontakter med jevnaldrende

en klar manglende evne til å uttrykke glede i andres lykke

mangel på sosial – emosjonell gjensidighet

Det er fullt mulig at signaler er synlige. Dette betyr ikke at barnet må ha Asperger, men kan demonstrert atferd svært ligner på Asperger.

Blir barnet tilstrekkelig veiledet med sin høy intelligens og problemene det står overfor i utdanning og i grupper (ut i fra sin høy intelligens) viser det seg at det bare var situasjonsbetinget oppførsel og ikke oppstår fra en lidelse. Tilstrekkelig veiledning innenfor høy intelligens (utfordre hans/hennes intelligens etc.) er av stor betydning.

Selvfølgelig finnes det barn med Asperger syndrom innenfor skolen.

Å oppdage Asperger syndrom i kombinasjon med høy intelligens kan best gjøres av noen som er spesialisert både i høy intelligens og Asperger.

Merk at en riktig diagnose kan bidra på en positiv måte til en riktig og tilstrekkelig veiledning av barnet, men en feil diagnose av Asperger (eller feil “merkelapp”) kan gi rekkende negative konsekvenser for fremtiden.

Det skjer regelmessig at høy intelligente tenåringer (igjen) får en rekke problemer under videregående opplæringen. Hvis en høy intelligent elev i grunnskolen ikke blir oppdaget, erkjent og veiledet på en forsvarlig måte vil han eller hun allerede være på et (for)lavt nivå. Da kan også på videregående utdanning oppstå samme problemer. I like måte kan det opstå problemer dersom det høy intelligente barn har blitt oppdaget på grunnskolen, men hvis informasjonen om sine behov ikke har nådd frem til videregående utdanningen.

Disse problemene kan være:

Kjedsomhet

Mange høy intelligente barn ser frem til det øyeblikket da de kan gå til ungdomsskolen eller videregående skolen. De har en forventning om at de endelig får mulighet til å lære. Men så blir læringen ofte skuffende.

I den første tiden, spesielt i begynnelsen, tar de det rolig for å venne seg til systemet. Men selv etter justeringsperioden er nivået alltid lavere enn de ønsker. Derfor skjer det ofte at de første tegn på kjedsomhet er synlige rundt høsten.

Strykkarakter

Hvis du aldri har lært å lære, kan det være at (ofte rundt høsten) de første strykkarakter kommer. Det er viktig at man ‘lærer å lære’. Fordi hvis du faktisk pugger ord og du får en like høy karakter som når du ikke har gjort leksene dine, hvorfor ville du faktisk lære eller fortsette med fokus på lekser? Så hva er de læringsstrategier som passer dem, hvordan kan disse elevene lære best, hvordan organisere tiden sin og så videre. Og, sist men ikke minst, de trenger å forstå hva som forventes av dem i form av svar på og behandling av visse deler av pensumet.

Underyterne

Underyterne kommer ikke på et høyere nivå bare ved å utvide lekser. Det er viktig at lærerne starter en samtale med disse studenter og motivere dem til å gjøre ting som er for kjedelige. Dette tar sikkert noen (få) timer per uke per student.

Sett kortsiktige mål. Gi tilbakemelding. Snakk med studentene og prøv å få deres tillit. Dette faktum er forresten viktig for alle barn.

La en pedagog eller annen ekspert snakke med studenter på skolen. Relevanter temaer er hva høy intelligens er, hva høy intelligente studenter (muligens) erfarer og hvordan høy intelligente elever kan bli veiledet.

Å veilede disse elevene krever tilpasning. Det er nødvendig at lærerne støtter dette.

Lite eller ingen forbindelse i klasserommet

Innenfor videregående opplæring er 2 – 2,5 % av studentene høy intelligente. Dermed har de nesten like mye sjanse til å finne jevnaldrende på samme nivå som i grunnskolen.

Hvis du ikke hører hjemme i gruppen, hvis du har andre verdier og er opptatt med andre ting enn de fleste klassekamerater, er det mulig at den talentfulle tenåringen ikke vil ha en god forbindelse i klasserommet. Kontakter som finnes er ofte funksjonelle: engelsk med ham, historie med henne, kroppsøving med ham, pause tilbringer barnet med igjen en annen. For hver aktivitet søkes det en matchende person (et såkalt funksjonelt forhold). Ofte er dette barn gjør av seg selv, noen ganger kan det være lurt å hjelpe dem å finne en partner som ‘matcher’.

Ensomhet

I den første fasen av videregående opplæringen, er det viktig for studenter å opprettholde seg selv og finne tilnærming til gruppen. Gruppenormer avgjør den som eleven ønsker å etterligne.

Studenter vil gjøre seg (delvis drevet av puberteten) uavhengig av foreldrene. Normer og verdier hjemmefra vil bli vurdert mot normer og verdier fra gruppen – ofte til fordel for gruppen. Det er vanligvis viktig for studenter som begynner på videregående å tilhøre en gruppe. Gruppen opptrer som et speil for ungdommen.

Det er mange høy intelligente studenter som strever med å lære å tilpasse seg til dette kraftige presset og søker grensene for disse “nye” verdier med gruppen.

Det motsatte er også mulig. Studenter som ikke ønsker å forholde seg til den “nye” gruppen og bare gå sin egen vei.

Det virker som disse lærlinger uanstrengt går opp inn i gruppen og er i stand til å fungere godt alene, men ofte er ensomheten stor og er det mulig at denne lærling før eller senere mister hans/hennes interesse for skolen.

Lærevansker

 

Det kan være at en student ikke er bare høy intelligent, men også har dysleksi (se også høy intelligens og dysleksi), men at det ikke ble varslet om på grunnskolen. Eller at det mulig ble identifisert dysleksi, men at “det ikke har kommer ut” i testen. En rekke høy intelligente barn er faktisk veldig bra i stand til å kompensere for dysleksi med sin intelligens. Bare når det er mange flere fag (dvs. språk) som blir tilbudt og som skal behandles samtidig kan det bli oppdaget at det er et læringsproblem.