(For English scroll down)

Om noen uker er det november igjen. En måned som er kald, deprimerende og våt. Men, på annen side er høsten en vakker tid for å tenke på livet.

Vi har blitt oppdratt og vant til ideen om kontinuerlig vekst:

  • Vi skal studere i en annen by og har ikke mer enn to panner og en dyne som fattig student. Tjue år senere bor vi i et hus på 150 m2, utstyrt med ovner, mikrobølgeovner, tv-skjermer, skap fulle av klær og andre ting.
  • Vi er slanke i tjueårene, men i førtiårene har vi samlet et donut med overflødige kalorier rundt kroppen.
  • Vi starter fri, men ender opp med et komplisert sosialt nettverk fullt av forpliktelser og et belånt hus, pensjonsordning, arbeidsgiver og livsstil som forankrer oss godt.

Men mer er ikke bedre.

Høsten er en fin tid for å spørre deg selv hva som hører hjemme i livet vårt og hva som ikke gjør det. Og det er en prosess.

Noen ganger er det så mye på gang at vi midlertidig glemmer hvem vi er. Midt i små barn, sykdom, arbeidsproblemer eller annet stress er det lett å sette seg selv til siden for å prioritere alt annet. Ikke lenger å investere i de tingene du synes er viktige.

Vi flyer med vinden og finner plutselig ut at vi slett ikke er der vi ønsker å være.

Selvfølgelig er livet alltid et spørsmål om kompromisser, men det betyr ikke at vi ikke delvis kan forme vår egen virkelighet.

Og det er derfor det er så viktig å reflektere og riste av seg de tingene som holder deg tilbake fra å leve ditt beste liv – litt som et tre feller bladene i høsten. November er måneden hvor alt kan få tid til å sette seg, mindre aktivitet og mer hvile og samle nye krefter til neste år.

Der våren og begynnelsen av sommeren kan gi folk masse av energi, kan folk nå plutselig være veldig slitne ved 10-tiden om kvelden. Og akkurat som naturen trenger søvn og hvile, så trenger også mennesket hvile og søvn. Vi trenger ikke opptre som vi holder på i mai eller juni. Hele naturen går til ro. Hvorfor skal vi da slippe å hvile og få energi?

Men i tillegg til alt det å gi slipp, er det også ekstra takknemlighet for menneskene, tingene, ideene og alt annet som blir igjen, år etter år. Ting som kan tas med deg til det nye året, for å fortsette å vokse der.

 


 

When the leaves fall

In a few weeks time, it will be November again. A month that is cold, depressing, and wet. However, autumn is a beautiful time to contemplate life.

We have been brought up and accustomed to the idea of continuous growth:

  • We are going to study in another city and have little more than two pans and a duvet as a poor student. Twenty years later we live in a house of 150 m2, equipped with ovens, microwaves, television screens, closets full of clothes and other things.
  • We are slim in our twenties, but in our forties, we have collected a doughnut with superfluous calories around our body.
  • We start free but end up with a complicated social network full of obligations and a mortgaged house, retirement plans, an employer and a lifestyle that firmly anchor us.

But more is not better.

Autumn is a great time to ask yourself what belongs in your live and what doesn't. And that is a process.

Sometimes so much happens that we temporarily forget who we are. Amid little kids, illness, work hassles, or other stress, it's easy to put yourself on hold and prioritize everything else. No longer investing in the things you find important.

We blow with the wind and suddenly find out that we are not at all where we want to be.

Sure, life is always a matter of compromise, but that doesn't mean we can't shape our own reality to some extent.

And that's why it's so important to reflect and shake off the things that hold you back from living your best life like a tree sheds its leaves. November is the month in which everything can have time to settle, less activity and more rest and gather new strength for the next year.

Where spring and the beginning of summer can give people mountains of energy, people can now suddenly be very tired at 10 o'clock in the evening. And just as nature needs sleep and rest, so too people need rest and sleep. We don't have to perform like we do in May or June. All nature goes to rest. Why then should we not have to rest and recharge?

But in addition to all that letting go, there is also extra appreciation for the people, things, ideas, and everything else that does stay, year after year. Things that can be brought along to the new year, to grow there.

 

© Copyright psyke59gradernord.com



 

Vi ønsker god høstferie - sees neste uke!

© Copyright psyke59gradernord.com



 

(For English scroll down)

En knute i magen, dårlig søvn, høyt blodtrykk, anspenthet, vage plager som spastisk tarm, kronisk hyperventilering og kløe på fremmede steder, feil pusting og sløv følelse: kronisk stress.

Hvis du føler at du har liten kontroll over livet ditt, føler du deg raskt engstelig. Og stress er et annet ord for angst. En sterkere følelse av kontroll gir mer grep, mer ro og reduserer (kronisk) stress.

Så skap en følelse av kontroll. Du kan gjøre dette ved å:

  • Holde oversikt over dine oppgaver og forpliktelser. Når du ser hvor mye du må gjøre, er det mindre sannsynlig at du tar på deg enda mer arbeid. Med da må du noen ganger ta valg som er vanskelige, men nødvendige for ikke å overbelaste deg selv.
  • Sørge for at administrasjonen din er i orden. Noen ganger tar det litt tid å ordne opp i økonomi, administrasjon, forsikring eller abonnement. Men det betyr også mindre bekymring.
  • Skrive ned og hold styr på alt du gjør i løpet av en dag. Kanskje kan du på den måten finne ut hvor det går galt.
  • Sørge for at omgivelsen din er ryddig. En ryddig omgivelse sikrer et ryddig hode.

Det er mulig å løse kronisk stress. Her kommer noen gode råd om hvordan dette kan gjøres:

Ta deg tid til å slappe av

Når du fortsetter, bygger det opp spenninger i kroppen din. Hvis du ikke gir deg selv muligheten til å slappe av fra dette, vil spenningen fortsette å bygge seg opp. Mange gjør den feilen at de planlegger livet fullt av morsomme aktiviteter. Men hvis du ikke får nok tid til å slappe av, kan morsomme aktiviteter i seg selv bli kilder til stress. Å komme seg etter stress tar tid. Ta den tiden.

Perfeksjonisme

Perfeksjonisme er en motorvei til kronisk stress. Perfeksjonisme er ofte ledsaget av frykt for å mislykkes. Send inn arbeidet ditt. Gjør det så godt du kan og la det gå. Selv om det ikke er perfekt. På denne måten vokser du raskere, føler deg mindre usikker og opplever mindre stress.

Vær deg selv

Å late som om du er en du ikke er krever mye energi. Hovedsakelig på grunn av den underliggende antagelsen. Hvis du mener at du ikke er verdig til å bli elsket så tør du ikke vise deg selv. Da tør du ikke være sårbar, og du vil finne det vanskelig å virkelig få kontakt med mennesker.

Reduser usikkerhet

Dett kan du gjøre ved å skape en følelse av kontroll, som omtalt før.

Ta vare på kroppen din

For eksempel ved matvanene dine, og ikke glem å trene regelmessig. Løping, sykling, å gå, svømming. Gjør det minst to til tre ganger i uken og legg merke til hvordan stressnivået ditt holder seg mye bedre balansert.

Fremtiden

Hvis du føler at fremtiden blir verre, gjør du livet ditt stressende. Fremtiden er påvirkelig, men ikke alt er innenfor din makt. Du kan bekymre deg hver dag om tingene du leser i avisen, men det er bedre å fokusere oppmerksomheten på ditt eget liv. For eksempel ved å følge færre nyheter.

Lev mindre i hodet

Mange går fortapt i tanker hele dagen. Ikke bare koster det fryktelig mye energi, det forårsaker også kronisk stress. Konstant tenkning er ikke sunt. Og å stadig stimulere hjernen med informasjon gjør deg rastløs og ulykkelig.

Ha det gøy

De fleste blir ganske alvorlige når de blir voksne. Livet dreier seg om ansvar, penger, prestasjon, status og ego. Å ha det gøy er utrolig sterkt. Så gå og gjør noe gøy.

På denne måten reduserer du ikke bare ditt kroniske stress – du gjør også livet ditt mye morsommere.

 


 

Chronic stress

A knot in your stomach, poor sleep, high blood pressure, being tense, vague complaints such as spastic intestine, chronic hyperventilation and itching in strange places, incorrect breathing, and a lethargic feeling: chronic stress.

If you feel that you have little control over your life, you quickly feel anxious. Stress is another word for fear and anxiousness. A stronger sense of control gives more grip, more peace and reduces (chronic) stress.

So, create a sense of control. You can do this by:

  • Keeping track of your tasks and obligations. When you see how much you have to do, you are less likely to take on even more work. With that you sometimes must make choices that are difficult but necessary in order not to overload yourself.
  • Making sure your administration is in order. Sometimes it takes some time to sort out your finances, administration, insurance, or subscriptions. But it also means less worry.
  • Writing down and keeping track of everything you do in a day. Maybe that way you can find out where it goes wrong.
  • Making sure your environment is tidy. A tidy environment ensures a tidy head.

It is possible to solve chronic stress. Here is some good advice of how to do so:

Take the time to recover

When you keep going, tension builds in your body. If you don't give yourself the opportunity to recover from this, the tension will continue to build. Many people make the mistake of planning and filling their lives completely with fun activities. But if you don't get enough time to recover, fun activities themselves can become sources of stress. Recovering from stress takes time. Take that time.

Perfectionism

Perfectionism is a highway to chronic stress. Perfectionism is often accompanied by fear of failure. Submit your work. Do it the best you can and then let it go. Even if it's not perfect. This way you grow faster, feel less insecure and experience less stress.

Be yourself

Pretending to be someone you are not takes a lot of energy. Mainly because of the underlying assumption. If you believe that you are not worthy of being loved, then you do not dare to show yourself. Then you don't dare to be vulnerable, and you will find it difficult to really connect with people.

Reduce uncertainty

Do this, for example by creating a sense of control as described above.

Take care of your body

Among other things by watching what you eat and drink. Also: exercise. Running, cycling, walking, swimming. Do it at least two to three times a week and notice how your stress level stays much better balanced.

The future

If you feel that the future is getting worse, then you are making your life stressful. The future can be influenced, but not everything is within your power. You can worry every day about the things you read in the newspaper, but it is better to focus your attention on your own life. For example, by following less news.

Live less in your head

Many people walk lost in thought all day long. Not only does that cost an awful lot of energy, but it also causes chronic stress. Constant thinking is not healthy. And constantly stimulating your brain with information makes you restless and unhappy.

Have fun

Most people get pretty serious once they reach adulthood. Life revolves around responsibilities, money, achievement, status, and ego. Having fun is incredibly powerful. So go do something fun.

This way you not only reduce your chronic stress - you also make your life a lot more fun.

 

© Copyright psyke59gradernord.com



 

(For English scroll down)

Mange barn som forlater foreldrehjemmet aner ikke hvordan de skal drive husholdning. Hvordan holde et hus rent, lage sunne, billige og enkle måltider. Barn vil ikke lære det på skolen, og mange foreldre er rett og slett for travle eller i for mye økonomisk og hjemlig rot til å lære barna noe av verdi.

Folk har det så travelt at de ikke tar seg tid i butikken til å lure på om en pose ris er billigere enn boil-in-bag (ja, den posen er billigere). Eller at ett kyllingbryst er billigere enn samme mengde kylling som allerede er skåret i biter. Og noen ganger vet folk det, men "er det så fint og lett" fordi "lite tid" eller " har ikke lyst etter en lang arbeidsdag".

Skolen er bare en forberedelse på livet. De lange skoledagene, det å måtte få tillatelse til å gå på toalettet, den absolutte mangelen på personlig utvikling og forbudet mot å fargelegge utenfor linjene.

Hvert barn må passe i formen for senere å passe inn i systemet. Smarte barn hører ikke hjemme i det systemet. De får ikke mulighet til å lære mer enn klassekameratene. Og så kjeder de seg og lager bråk. Disse barna blir raskt stemplet med etikett ADHD.

Barn får høre at hvis de ønsker å lykkes i livet, må de fullføre høyest mulig utdanning. Derfor sier vi at det å gjøre egen bokføring er dumt, at det å rydde hjemme er et underordnet arbeid som du må sette ut til noen andre for mye penger. Regnskap er noe studentene gjerne vil lære. I stedet blir de lært og oppmuntret til å låne penger fordi det er bra for økonomien.

Og hvert barn, hver ungdom har rett til samme utdanning, like mange ferier i utlandet, like mange gaver under juletreet, samme dyre designerklær som resten. Hva gjør det med barna våre?

Jeg får jevnlig unger i praksis som føler seg deprimerte fordi de vil passe inn i det perfekte bildet. Føler seg tvunget til å kle seg slik alle andre kler seg, til å gjøre de tingene de andre gjør ("ååå, den ene pillen..."). De føler seg ikke komfortable med det. Men hvis de ikke gjør det, er de ute av gruppen. Og det er faktisk mye verre. De må være veldig sterke for å ville leve sitt eget liv og ikke det livet andre vil at de skal ha.

Til syvende og sist er dette ungdommene som er sterke i livet, som vet hvordan de skal takle tilbakeslag, som vet hvordan de skal gjøre regnskapet og ikke sette seg i gjeld. Som har normer og verdier som kanskje er litt gammeldagse og politisk ukorrekte. Men som gir dem et vakrere, finere og friere liv.

 


 

Preparing for life

Many children who leave the parental home have no idea how to run a household. How to keep a house clean, cook healthy, cheap and easy meals. Kids won't learn that at school and many parents are simply too busy or in too much of a financial and domestic mess of their own to teach their children anything of value.

People are so busy that they don't take the time in the store to wonder if a bag of rice is cheaper than boil-in-bag (yes, that bag is cheaper). Or that one chicken breast is cheaper than the same amount of chicken already cut into pieces. And sometimes people know it, but "is it so nice and quick" because "little time" or "don't feel like it after a long working day".

School is just a preparation for life. The long school days, having to get permission to go to the toilet, the absolute lack of personal development and the ban on colouring outside the lines. Every child must fit in the mould to later fit into the system. Smart kids don't belong in that system. They do not get the opportunity to learn further than their classmates. And so they get bored and make noise. These children are quickly labelled with ADHD.

Children are taught that if they want to succeed in life, they must complete the highest possible level of education. That's why we say that doing your own bookkeeping is stupid, that cleaning your house is inferior work that you must outsource to someone else for a lot of money. Accounting is something students are longing for to learn. Instead, they are taught and encouraged to borrow money because it is good for the economy.

And every child, every young person has the right to the same education, the same amount of holidays abroad, the same amount of presents under the Christmas tree, the same expensive designer clothes as the rest. What does that make of our children?

In my practice, I regularly meet young people who feel depressed because they want to fit into the perfect picture. Feeling compelled to dress the way everyone else dresses, to do the things the others do (“Oh, that one pill...”). They don't feel comfortable with it. But if they don't, they're out of the group. And that is much worse. They have to be very strong to want to live their own life and not the life of what others want.

Ultimately, these are the young people who are strong in life, who know how to deal with setbacks, who know how to do the accounting and not get into debt. Who have norms and values that may be a bit old-fashioned and politically incorrect. But who give them a more beautiful, finer, and freer life.

 

© Copyright psyke59gradernord.com



 

(For English scroll down)

Alle liker å få et kompliment. Men ofte får vi ikke det. Du kan kalle det et lite tilbakeslag. Et tilbakeslag som vi vanligvis vet hvordan vi skal håndtere. Vi kommer over følelsene og tankene våre og går videre.

Det blir bare irriterende når vi får et avslag. Spesielt hvis vi ikke kan få den avvisningen ut av systemet vårt. Utenforstående kan da tenke at reaksjonen din er mer alvorlig enn den ser ut til å være nødvendig.

Tenk over hvilke avvisninger du er mer følsom overfor. Synes du avslaget er lite og uviktig eller opplever du det som smertefullt?

Selv når du kategoriserer hendelsen som uviktig, kan den fortsatt komme under huden din. Akkurat som at et fravær av det du trenger så sterkt i det øyeblikket kan stikke hjertet ditt. Eller det kan gi deg vondt i magen. Mens du fortsatt prøver så hardt å ikke la det gå inn over deg.

Kanskje er det noe som berører deg som har såret deg tidligere. Du reagerer på dette med følelser og oppførsel som tilhører fortiden din. Disse reaksjonene er derfor sterkere enn nødvendig eller hensiktsmessig i denne situasjonen. Så intensiteten øker. I panikken kan du ha alle slags sårende tanker.

Du har følelser og tanker, og du kan utforske og endre dem. For eksempel ved å utfordre tankene dine. Ved å spørre deg selv om det du føler virkelig er sant. Eller du forteller deg selv at du kanskje har reagert på den måten før, men nå vil du håndtere følelsene dine annerledes.

Det at du ikke får et passende svar eller et avslag er ofte en forskjell i behov. En har større behov for noe og en annen har mindre eller ikke behov for det (og ser kanskje ikke at du har det behovet heller). Da er det viktig å snakke om det: "Jeg føler at reaksjonen din er en avvisning, kan vi snakke om det?"

I praksis ser det ut til at ethvert avslag kan bæres og løses av alle.

 


 

Pain in rejection

We all like to receive compliments. But often we don't get them. You could call that a minor setback. A setback that we usually know how to deal with. We get over our feelings and thoughts and move on.

It only gets annoying when we receive a rejection. Especially if we can't get that rejection out of our system. Outsiders may then think that your reaction is more serious than it seems necessary.

Think about which rejections you are more sensitive to. Do you find the rejection small and unimportant, or do you experience it as painful?

When you label the incident as unimportant, it can still get under your skin. Just like that an absence of what you need so badly at that moment can stab your heart. Or it can give you a stomach-ache. While you're still trying so hard not to attract this.

Maybe something is touching you that has hurt you in the past. You respond to this with feelings and behaviour that belong to your past. Those reactions are therefore stronger than necessary or appropriate in this situation. So, the intensity increases. In your panic you can have all kinds of hurtful thoughts.

You have feelings and thoughts, and you can explore and change them. For example, by challenging your thoughts. By asking yourself if what you feel is really true. Or you tell yourself that you may have reacted that way before, but now you want to handle your feelings differently.

The fact that you do not receive an appropriate response, or a rejection is often a difference in need. One has a greater need for something, and another has less or no need for it (and may not see that you have that need either). Then it is important to talk about it: “I feel your reaction is a rejection, can we talk about that?”

In practice it appears that any rejection can be borne and solved by everyone.

 

© Copyright psyke59gradernord.com