• Høysensitiv
• høy følsomhet
• styrker
• fallgruver

Høy følsomme personer (HSP) er rask ekstern orientert. De er mye mer klar over kvalitetene til en annen, og sammenligner seg ofte med disse menneskene, uten å være klar over sitt eget verdifullt bidrag. Dessverre er HSP eksplisitt klar over fallgruvene og mindre positive sider - fordi de åpenbart lider av dem. All oppmerksomhet er rettet mot det som ikke er så bra, fordi mange HSP vil være perfekt. Selvfølgelig lykkes de ikke med dette.

Høy følsomhet blir ifølge Elaine Aron uttrykt i fire typer:

1. Dyp informasjonsbehandling: tenkning
2. Emosjonell intensitet: følelser
3. Sensorisk følsomhet: sensitive sanser
4. Over- eller underaktivering: over- og understimulering

Denne gangen vil jeg se nærmere på den andre typen, emosjonell intensitet.

Emosjonell intensitet: styrker og evner

• Høy utviklet empati, varm, åpen, omsorgsfull, bevisst/vennlig, empatisk, hjelpsom; føler andres behov; er ofte altruistiske; andre deler gjerne sine problemer med en svært følsom person.
• Tar alle typer subtile signaler til seg som andre ofte ikke legger merke til.
• Ha et rikt følelsesliv, mange følelser og øye for skjønnhet.
• Intens glede/lykke.
• Dypt rørt av å få en hjertelig gave.
• Sans for humor.
• Jobber ofte animert og vellykket, har ofte motiverende, inspirerende og stimulerende rolle for miljøet rundt seg.
• Har sans for stemninger, fysisk tilstand og bekymringer av andre.
• Fokuserer på hva forbinder mennesker i stedet for hva skiller mennesker, basert på for eksempel status.
• Føler mye kjærlighet for mennesker, dyr og jorden.
• Energisk, aktiv, (gjør en rekke aktiviteter som de er fornøyd med).

Emosjonell intensitet: fallgruver

• Er ofte redd for å såre andre og har det derfor vanskelig å si nei.
• Den store mengden stimuli utenfra eller fra innsiden kan være stressende og slitsomt, og derfor kan humøret endre seg raskt.
• Føler lett ansvar for andres problemer og svarer med omsorg, ofte på bekostning av omsorg for sine egne behov; føler seg skyldig hvis de finner ut at de ikke kan gjøre nok.
• Atferd og uvennlige kommentarer av andre kan være voldsomt, såre raskt og intenst.
• Blir hengende i negative følelser.
• Har begravet ambisjoner og talenter, fordi de allerede ung ble sammenlignet med andre på en negativ måte, og ble hengende i det.
• Sterk humør: både topper og daler.
• Bruker lengre tid til å gruble over informasjon og integrere denne med alle observasjoner; alle ytterligere signaler blir lagret for senere prosessering; en HSP er åpen for nye innsikter og kan ombestemme seg; det er vanskelig for området.

• Jobb
• trivsel
• liv
• tilfredshet

“Step with care and great tact, and remember that life’s a great balancing act.”

Dr. Seuss

De fleste oppgaver som vi gjør, betyr ikke virkelig noe.

Arbeidet ditt består av et sett med oppgaver og prosjekter som du fyller dagene med. Men det betyr ikke at alle disse aktivitetene har også mye betydning. Som for eksempel å tilbringe timevis med sjekking av e-post (og svare på dem). Masse (hyggelige) møter som produserer ingenting. Eller å være uendelig lenge på sosiale medier.

Aktiviteter som virker nyttige, men som har lite betydning hver for seg for det du faktisk prøver å oppnå. Du kan altså bruke tiden din heller på de tingene som direkte bidrar til å nå dette målet.

Hva skjer hvis du dropper 80% av dine oppgaver?

De fleste av de tingene du gjør er gjøremål. Shuffling papers kaller de det i Amerika. Ting som føles nyttig, men ikke er nyttige. Det er som å gå på handletur med en lastebil og komme tilbake med ett eple. Mens du kan fokusere din tid og oppmerksomhet på oppgaver som har mer betydning. Som er mye mer effektiv og nyttig.

Hvilke oppgaver har mest mulig verdi?

Spør deg selv: "hvilke aktiviteter skaper for meg mest verdi?"

• Hvilke utvalgte oppgaver skaper mest mulig verdi for sjefen din, kundene eller besøkende?
• Hvilke saker ville bedre livet ditt, hvis du gjør mer av det?
• Hvilke aktiviteter leverer mest mulig resultater?

Ved å svare på disse spørsmålene, vil du raskt finne ut essensen av arbeidet ditt. Og du kan bestemme hvilke elementer du kan droppe.

Hvordan kviter jeg meg med 80% "ekstra" arbeid?

Men hvordan gjør du alle disse "overflødige" oppgaver som må bli gjort?

• Dropp oppgaver. Noen oppgaver kan fullstendig droppes. Og hvis du ikke kan det, så kan du kanskje gjøre mindre av dem.
• Automatiser oppgaver. Vurder om det finnes måter oppgavene kan utføres på uten at du trenger å bry deg.
• Spar tid gjennom dosering. Samle mange små, lignende oppgaver og utfør dem alle på en gang.

Hvordan hjelper dette meg å lykkes?

Du har mer tid, luft og frihet til å jobbe med de få strategiske områder som virkelig hjelper deg å gå videre. For å bruke tiden til å skape verdi for kunder, arbeidsgivere, besøkende og deg selv.

Og jo mer verdi du kan legge til, jo mer verdi du får tilbake. I form av inntekt, takknemlighet og mange andre fine ting.

• Jobb
• stress
• trivsel
• liv
• positivitet

Balanse er svaret på mange av våre problemer.

Du ønsker å være vellykket på jobben din, du vil holde husstanden din i orden, du vil spise sunn mat, du vil ha tilstrekkelig mosjon, du vil opprettholde sosiale kontakter, du vil støtte dine barn og partneren din, du vi jobbe med personlig utvikling og noen ganger vil du ha tid til deg selv.

Og det virker ikke. Faktisk, det er alltid mer å gjøre enn du kan gjøre. Hva kan vi gjøre med det?

1. Du har bare ett liv

Balansen mellom jobb og privat handler for det meste om mangel på fritid. Prøv å se livet ditt som en helhet, og fordele energien din, dele din tid smartere, nyt bedre og lad opp mer effektiv.

2. Balanse oppnås ikke - balanse er en ferdighet

Balanse er en ferdighet. Du korrigerer deg selv hver sekund. Og så fungerer det også med balansen mellom arbeid og privatliv. Du må hele tiden justere deg selv for å bli balansert. Men hvis du justerer for intenst, så slår du over til den andre siden. Da kan du oppleve alvorlige oppturer og nedturer. Jo sterkere oppturer og nedturer, jo mindre balanse du opplever.

3. Gjør mindre

Jo mer du prøver å gjøre, jo vanskeligere er det å finne balanse mellom arbeid og privatliv. Hvis du finner ut at du ofte føler deg overveldet, er det viktig at du forenkler utfordringen.

4. Plan mer og planlegg bedre for mer balanse

Hva gjør du når du planlegger? Du tenker nøye og utvikler en plan. Deretter kan du slutte å tenke og bare gjennomføre planen. Det gir mer ro og kontroll.

5. Spill når som helst, hvor som helst

Ikke ta livet så innmari alvorlig. Nyt livet ditt mens du arbeider, og nyt livet ditt når du ikke jobber. Nyt små ting. Som for eksempel en samtale med en kollega eller en kveld med en god venn. Gi morsomme utfordringer til deg selv. Hold stresset utenfor døren ved å ta tid for gjenoppretting.

6. Bestem når du er ferdig

Bestem for deg selv når du stopper. Du kan kanskje gå enda lenger etter en rekke oppgaver, men du kan også lukke din bærbare datamaskin og tenke: Dette var det for i dag; i morgen er en annen dag. Det er fortsatt tid til å gjøre mer arbeid. Det er mange ting som må skje, men jeg var enig med meg selv at jeg er klar når jeg ble ferdig med dette. Og det er ferdig. Så jeg er klar nå. Jeg er ferdig for å gjøre noe hyggelig, noe som jeg virkelig vil. Selv om du er ferdig tidligere enn tenkt.

Ha en riktig fin dag!

• Barn
• liv
• atferd

De fleste barna reagerer godt på positive atferd-strategier og disse må være det første steget ved å prøve å hjelpe ditt barn. Hvis du føler at ditt barns oppførsel er ute av kontroll, og du gjorde alt du kunne gjøre, da er det første trinnet å søke profesjonell hjelp.

Barn blir ofte straffet for sin oppførsel uten at noen ser på deres behov. Det er denne straffen som fører ofte til ytterlige atferdsproblemer. Dersom du ønsker å lære positiv atferd til et barn da må du gi en erstatning for oppførselen de utfører, slik at den uønskede atferden erstattes av ønsket atferd.

Hvordan er det at barnet viser denne atferden? Men også: Hva kan du som forelder gjøre?

1) Barnet prøver å få mer kontroll over sine omgivelser. 

Mange barn opplever at de har lite kontroll. Det er ofte andre som forteller hva de skal gjøre, og det forventes at de gjør oppgavene uten spørsmål, selv om de ikke er enige. Noen barn gjør hva de kan for å føle at de er i kontroll. Selv om det betyr at de må lyve for å få det de ønsker, bryte regler, eller avvise ordre.

Det du kan gjøre: Gi ditt barn så mye kontroll over sitt miljø som mulig, innenfor dine grenser, og så lenge barnet ikke skader seg selv eller noen andre. Spør barnet om sin mening om ting. La barnet vite hva som vil skje etter. Når barnet ønsker noe som er umulig, forklar hvorfor det ikke er mulig og tilby et alternativ. Styr forventningene på forhånd. Gi positive tilbakemeldinger når ting går bra, men ikke gi negative tilbakemeldinger hvis noe går galt.

2) Barnet prøver å ha et godt selvbilde og å være viktig.

Barn som føler seg mindreverdig har lav selvfølelse og prøver å bli akseptert og få oppmerksomhet gjennom negativt adferd.

Det du kan gjøre: Fjern oppmerksomhet fra den negative atferden og fokuser på det positive.

3) Hvert barn har et behov for å bevege, bruke energi, eller stimulere seg selv på noen måte.

Det du kan gjøre: Gi dem tid og rom til å løpe, hoppe i tau, hoppe på trampoline, osv. Gi dem regler hva som (ikke) kan (ikke løp i huset!) og gi positive tilbakemeldinger når de følger reglene.

4) Det forventes mer av barn enn barnet kan håndtere.

Det du kan gjøre: Prøv å finne ut hva barnet er i stand til før du stiller krav. I tillegg må du kanskje gi bistand for å hjelpe barnet gjennom oppgaven.

5) Barnet er frustrert/sint om noe og kan ikke uttrykke seg

Det du kan gjøre: For barn som ikke kan uttrykke seg på grunn av tale/språkvansker kan du hjelpe med bilder eller objekter (avhengig av alder). Tilby dem et valg ved å vise dem objektene du tilbyr og tilby alternativer i stedet for å bare si "nei" til barnets forespørsler og atferd. Gi dem et alternativ for å bli kvitt sine frustrasjoner som f.eks klemme en stress ball.

Husk:

• Noen ganger er flere atferdsproblemer til stede samtidig
• Hva en person anser som dårlig/galt oppfatter en annen kanskje ikke slik.
• Alle barn trenger positive tilbakemeldinger til å håndtere sinne og frustrasjon.