Å være uføre for arbeid
Noen ganger treffer skjebne oss. Og plutselig er du blitt uføre for arbeid.
Ufør, og så?
Når du begynner å jobbe igjen etter en sykdomstid, er det meningen at du starter opp rolig og begynner å jobbe flere og flere timer. Men det kan også gå den andre veien: du jobber hardt og plutselig klarer du mindre og mindre arbeid. Å ta en dusj om morgenen og kle på deg kan da koste mye energi. Og når du kommer på jobb, kan det føles som du har allerede har jobbet hele dagen. Da kan du gradvis bygge opp timene dine, men du vil legge merke til at du raskt må redusere disse timene igjen.
Valg
Å være uføre for arbeid er ikke noe du (normalt) velger, det er noe som rammer deg. Du vil jobbe, men det går ikke. Å jobbe koster deg mer energi enn det gir deg. Du vil gå videre, men du merker at du ikke klarer det.
Du blir ikke uføre fra en dag til den neste. Du vokser inni denne situasjonen. Prosjekter du starter virker ikke. Du merker bare at du ikke har energi og kraft. Dagene er kortere fordi du går til sengs tidligere, men også står opp senere.
Veien opp
Mine viktigste tips for folk som blir uføre er:
- Finn ting som gir deg positiv energi.
- Hold deg til dine egne grenser.
- Gjør bare ting du virkelig liker!
© Copyright psyke59gradernord.com
Vær mer positiv og glad
Her er noen tips som gjør at du føler deg mer positiv.
1. Gjør et annet valg
Innse at ditt grusomme humør har mer å gjøre med deg og dine valg enn med verden rundt deg. Hvis du velger lykkeligere tanker, endres stemningen med deg.
Livet går ofte ikke som vi ønsker. Det er kunsten til å akseptere at livet er som det er. At du ikke kan endre noe med fortid og nåtid. Men at du kan i hvert øyeblikk velge hvordan du vil påvirke fremtiden.
Ønsker du å føle deg glad og positiv igjen? Velg nå nye og fine tanker!
2. Fokuser på ting du kan endre
Du har ikke særlig kontroll over de fleste ting. Men noen ting kan du påvirke eller kontrollere. Og du har full kontroll over svært få ting. Fokuser oppmerksomheten på de få tingene du har kontroll over.
Hvis du føler at livet skyller over deg, kan det være fint til å fokusere oppmerksomheten på ting du har i hånden, så vil du føle deg mye roligere og lykkeligere.
3. Gå ut av hodet ditt
En negativ stemning blir forårsaket av negative tanker. Hva er de to tingene som fungerer best for ikke å være opptatt av dine tanker? Sport og spill!
Gjør noe rart og dans i stuen. Men også løpe en runde, en times boksing eller en halv time med sykling kan bidra til å rydde hodet.
4. Ta et lite positivt skritt
Alt starter med et første skritt. Dette gjelder også når du går fra gretten til glad. Hva kan du gjøre? Start med et lite positivt skritt. Det kan være alt mulig, det er bare avhengig av hva du trenger. Tenk på å forberede et sunt måltid, støvsuge, fullføre en liten oppgave som gir deg stress, mosjon, rydd opp pulten din eller planlegg en tur i kveld.
Spør deg selv: "Hvilket lite skritt kan jeg nå gjøre for å bevege meg mot lykken?" Du må starte et sted, så jeg foreslår at du bare begynner et sted.
5. Tenk på ti fine ting
Ta penn og papir og spør deg selv: Hvilke 10 grunner har jeg i dette øyeblikket til å føle meg positiv, glad og/eller takknemlig for?
Skriv svarene dine i en liste. Finn inspirasjon i de små og store tingene i livet ditt. Du er sannsynligvis glad at du har noe til å spise, så det er en ting. Når du velger takknemlighet, føler du deg glad - det er så enkelt.
© Copyright psyke59gradernord.com
Begavet og gjøre kjedelig ting
For et begavet barn er det ofte kjedelig å gå på skole, fordi ting må gjøres som de allerede vet og kan.
Trinn 1: Hva er kjedelig?
Hva betyr ordet "kjedelig"? Dette kan omfatte for eksempel: irriterende, uinteressant, ensformig, vanlig, langvarig, godt slitt, døvende, elendig, langsom, plagsom, sliten, tankeløs, sinnesløs, søvnfremkallende.
Hva menes med å gjøre kjedelige ting? Å lære ord er kjedelig, men kan være nyttig for å lære et språk. Gjentagelser i undervisningsmateriale, som et begavet barn har allerede utmerket kontroll på, er kjedelig og ikke (eller sjelden) nyttig for dem.
Trinn 2: Kjedelige nivåer
Det som er kjedelig for en person, kan være en svært utfordrende oppgave for andre. For en (høyt) begavet barn er det mye kjedelig arbeid, og med litt flaks er det litt arbeid på barnets nivå. Så her kan det være en verden av forskjell.
Hvis det vanlige tilbudet er fokusert på et gjennomsnittlig begavet nivå (som det vanligvis er), har det gjennomsnittlige begavede barn et utfordrende tilbud (80%) med litt kjedelig arbeid (20%). Det begavede barn derimot får et kjedelig tilbud (80%) med litt utfordrende arbeid (20%). Sistnevnte er ikke en balansert, rettferdig fordeling og derfor ikke tilpasset opplæring!
Trinn 3: Motiverende kjedelig
Du trenger motivasjon for å kunne gjøre kjedelige ting. Vi blir motivert av hyggelige følelser, og vi blir demotivert av ubehagelige følelser. Forventning av tilfredshet har et tidsrom og er noen ganger knyttet til alderen. En voksen forsker kan muligens gjøre kjedelig arbeid i mange måneder eller år med utsikt til en forfremmelse eller faglig gjennombrudd. Et barn ønsker nok å oppleve tilfredsstillelse av det kjedelige arbeidet innen en kortere tidsfrist.
Å følge en vanlig læreplan i 10 år, som et begavet barn mestrer i 5 år, er ikke rimelig. Det betyr 5 år (!!) venting på tilfredshet.
Ønsker du å oppleve litt hvordan et begavet barn har det i et vanlig skoleprogram? Finn en fin film og velg en rolig kveld, så at du ikke blir forstyrret. Gå og se filmen, etter 5 minutter stopper du filmen og du spoler filmen tilbake 3 minutter. Deretter ser du igjen i 5 minutter, så spoler du filmen tilbake 3 minutter og se på i 5 minutter. Fortsett å se slik til du har sett filmen. Blir du motivert til å se på filmen? Blir du frustrert eller noe annet? Hvilke fine (motiverte) eller ubehagelige følelser (demotiverte) opplever du?
Trinn 4: Kjedelig eller vet du ikke hvordan det skal gjøres annerledes?
Det er ofte slik at lærerne ikke vet hvordan man skal gjøre det annerledes eller vil gjøre det annerledes. Fordi de ikke vet hva de skal tilby. Fordi de er for opptatt. Fordi de ikke har et «klikk» med eleven. Fordi de ikke tror på denne elevens begavelse. Fordi de vil beholde kontrollen. Fordi…
Det er viktig og nødvendig å beholde ting som er kjedelige, men nyttige. Da kan arbeidet som tilbys være på et høyt nivå med en balanse mellom utfordrende (80%) og nyttig kjedelig arbeid (20%). Men også at det er en balanse mellom kjedelig og rimelig uttrykksfull tilfredsstillelse, slik at barnet er fortsatt motivert til å komme i skolen.
© Copyright psyke59gradernord.com
Høy følsomhet og jobben
Høy følsomhet kan ofte øke noen fordommer. Spesielt på jobb. Skal du fortelle arbeidsgiveren at du er høy følsom? Mange mennesker vet ikke hva HSP er for noe. Høy følsomme personer blir ofte merket som personer som er overfølsomme og engstelige, som ikke kan motstå noe og lider raskt av stress.
Stress
Folk med HSP kan ofte ha problemer med å håndtere et dårlig arbeidsmiljø, urettferdighet eller spenninger i en sosial sammenheng. I en periode med stress, når det jobbes hardt og mye, er gjenopprettingsbehovet for en HSP større enn for en ansatt som ikke har de samme egenskaper. Det har blitt vist at en HSP fungerer bedre i et godt, positivt miljø enn en «ikke-HSP-ansatt». I et negativt miljø fungerer de mindre bra enn en «ikke-HSP-ansatt». Stress med HSP forekommer vanligvis oftere på grunn av langvarig stress i sosial sammenheng. Vanligvis ikke gjennom hardt arbeid.
Men dessverre er det fortsatt slik at noen arbeidsgivere tror at du bruker HSP som en unnskyldning, slik at dine kolleger eller veileder må tilpasse seg til deg. Vanligvis er ikke dette tilfelle. Et positivt arbeidsmiljø hjelper imidlertid med stor inspirasjon og motivasjon. Din ytelse øker for eksempel hvis arbeidsgiveren din verdsetter deg og gir fleksibilitet på arbeidsplassen din - gjennom fleksibelt arbeid eller å jobbe hjemmefra.
Å se HSP
Høy følsomhet, eller HSP er en egenskap som andre kan se og legge merke til i din oppførsel. Det du kan gjøre er å nevne viktige HSP-kvaliteter og fallgruver for jobben du gjør. At du noen ganger ofte sympatiserer så mye med andre at du glemmer deg selv. At du vil hjelpe andre raskt (og ikke tørr å si nei!). Eller at du går utover dine grenser. Men også at du jobber hardt, og derfor også trenger gjenopprettingstid. Ikke bruk begrepet HSP i første omgang for å unngå fordommer. Bruk det bare når du har et godt forhold eller når du stoler på noen.
© Copyright psyke59gradernord.com
Så fint at jeg kan jobbe!
Vi bruker mye tid på jobb. Da er det fint dersom arbeidet ditt er morsomt også. Det er nemlig ikke alle som har det bra på jobb.
Hvordan blir du lykkeligere på jobb? Og jobber du på rett sted? Spør deg selv spørsmålet om hvilke faktorer på jobben din gjør deg glad, og se om arbeidet ditt egentlig passer for deg.
Ifølge Martin Seligman (grunnlegger av positiv psykologi) er det fem faktorer som gjør en person lykkelig:
1. Positive følelser: tenk for eksempel av stolthet, glede og takknemlighet
2. En følelse av engasjement med det du gjør
3. Gode relasjoner med kolleger og kunder
4. Følelsen av å ha noe til å bidra til verden
5. Nok utfordringer
Opplever du dette også i arbeidet ditt? Eller kanskje bare i aktivitetene dine ved siden av arbeidet ditt? Det er flere ting du kan tenke på. Se for eksempel på spørsmålene under:
- Hvilke øyeblikk er inspirerende på jobben din? Får du energi fra en «brainstorm»? Hva gjorde du da? Hvorfor inspirerte det deg? Kan du skape flere av disse øyeblikkene?
- Hva er dine talenter? Når flyr tiden når du gjør det du gjør? Og hva gjør du nå? Se om du gjør dette i arbeidet ditt. Gjør du nok av dette? Eller for lite?
- Har du nok positive små vaner? For eksempel: Når du kommer hjem, skal du først drikke te. Eller: Du skal jobbe med denne rapporten i 45 minutter og så tar du en pause. Eller: Du skriver tre poeng hver morgen som du er takknemlig for i ditt arbeid. Dette kan hjelpe deg til å føle deg lykkeligere på jobben.
- Hvordan ser den perfekte fremtiden ut? Ta tid til å fantasere om hva du vil oppnå. En fremtid der du har blomstret og livet ditt er i balanse. Hva er det du virkelig vil ha? Lytt nøye til deg selv. Koble dette med nåtiden og se på hva du må gjøre for å komme fra A til B.
- Hva er de positive og negative punktene i arbeidet ditt? Lag en liste med for og mot. Se på ting som: har du en fin sjef? Føler du deg hjemme i organisasjonen? Er forholdet mellom deg og dine kolleger bra? Er det nok utfordring?
Ved å tenke over disse tingene får du mer innblikk i situasjonen din.
Fremover!
Du vet nå hva du vil og hva din situasjonen er på jobb. Diskuter med din (vei)leder hva du kan justere. Et mer utfordrende prosjekt? Jobbe i deltid? Eller mer kontakt med kunder? Diskuter det, ofte er mer mulig enn du tror!
Likevel er det mulig at du har for få muligheter. Da kan det være bedre å bytte jobb. Velg en jobb som passer deg og gjør deg glad!
Lykke til!
© Copyright psyke59gradernord.com
Page 38 of 58