La gutter være gutter
Lar dere fremdeles guttene være gutter? Gir vi dem nok plass for sin utvikling?
I dagens samfunn undertrykkes en god del atferd som vanligvis forbindes med gutter - som for eksempel spille tøff. Gutter og jenter er ganske like, men ikke det samme. Gutter må få lov til å utvikle seg i den måten som passer dem best.
Ifølge forskere bør det også være mer oppmerksomhet på skole for forskjeller i utviklingen mellom gutter og jenter, for eksempel, måten hvordan de lærer. Forskere advarer mot faren for at guttene, når de bremses ned for mye, også bremses i sin utvikling. De mister raskt sin konsentrasjon, får redusert motivasjon og resultatene vil gå nedover. Gutter blir også fire ganger oftere diagnostisert med ADHD enn jenter, og får fem ganger mer medisiner for det.
På skole blir gutter tre ganger så ofte refset for atferd som aksepteres hos jenter, og tre ganger så mange gutter som jenter får spesialundervisning. Gutter lærer ved å prøve ut ting. Det må være plass til det. Denne måten å utvikle seg på kommer godt med når de er voksne.
Jenter får en positivere tilnærming på skolen på grunn av sine mer utviklede sosiale ferdigheter. Guttenes atferd blir tydeligvis mindre verdsatt i vårt samfunn. Noen ganger bremses gutter for mye i sin atferd, på denne måten lærer de mindre av sine egen erfaringer og det hemmer deres utvikling.
Vi må gutter la leke og la dem gjøre som gutter gjør.
Lytt til dine følelser
Høy følsomme mennesker tenker mye og de tenker dypt. Dette kan skape mye problemer i hodet. Hvis du tenker for mye, kan det være at alle tankene tumbler over hverandre. Hodet ditt blir til en stor grublefestival, noe som øker trykket og stresset. Du kan også bli veldig trøtt av det.
Tid til å høre på dine følelser
Ikke misforstå meg, disse tanker er en slags beskyttelse, men de er ikke alltid nødvendig. Noen ganger føler du virkelig hva den beste løsningen eller muligheten er, men er det vanskelig å ta skrittet. Bare fordi det er skummelt. Fordi vi er redd for det ukjente, fordi vi ikke kan kontrollere det ukjente. Vi ønsker å kontrollere hva som skjer med oss slik at vi ikke mister grepet i visse situasjoner. Fordi vi foretrekker å ha kontroll selv og vi ikke kan la være visse ting. Fordi det starter med å slippe taket. For å gjøre akkurat det, må man ta en dukkert i dypt vann mens man ikke vet hvor det skal slutte eller hvordan det skal bli. Våg å være og lære utenfor din komfortsone.
Å lytte til dine følelser betyr å gjøre valg
Disse valgene har konsekvenser og kan medføre alle slags følelser. Du kan ikke unngå dette. Det vil være perioder med usikkerhet, frykt og panikk om det er det riktige valget. Men det vil også komme perioder med lykke, lettelse og ny energi. Alle disse følelsene er normale og menneskelige.
Ta tiden du trenger, så blir det bra!
Hvordan fungerer team performance?
Hvordan er det mulig for enkelte lag å nå sine mål gang etter gang mens det virker at andre lag ikke for det til i det hele tatt? Her er noen tanker som kan hjelpe:
Det første målet for et lag bør være et felles mål. Pass på at alle lagmedlemmene går i samme retning. Hvis dette ikke er tilfelle, da har du kanskje et lag, men ikke samme målet. For den ene kan det være svært viktig å få ned kostnadene, og en annen vil gjerne bruke mer tid, for eksempel ved å ha mer oppmerksomhet for sikkerhet.
Så er det viktig at alle er dedikert til fellesmålet. Hvis alle skal gå i samme retning, forventes av det at du er dedikert til dette målet.
En annen ting som er viktig er gjensidig ansvar. Lederen av laget finnes, men ofte har den en begrenset rolle i utførelsen. Den rollen er viktig, men (overraskende nok) ikke så viktig. Man bør være klar over at egentlig alle lagmedlemmer er ledere på ulike tidspunkter.
Et annet mål er gjensidig respekt i teamets samspill. Alle gjør det han/hun er flink til men uten å miste det felles mål fra synet.
Man ser ofte at teammedlemmer også bruker tid utenom jobben for å møtes. For eksempel at de spiser et måltid en gang i måneden eller ta et øl på slutten av uken. Det er ikke nødvendig, men et velfungerende team skaper hengivenhet på en eller annen måte. Alle finner det som best passer dem.
Og til slutt: Det første valget er selvsagt viktig for lagets prestasjoner (hvem passer best i dette laget?). Men det er enda viktigere å fremme og utvikle mulighetene til lagmedlemmene.
Jobber du i et team? Spør deg av og til: Hvordan funker det? Hva går ikke så bra? Hva fungerer veldig godt? Hva kunne gjøres (enda) bedre?
13 Reasons Why - Ikke!
Noen foreldre oppfordrer barna til å se serien "13 Reasons Why". De håper at deres barn lærer noe om psykisk helse og depresjon. Det virker som et godt utgangspunkt. Men jeg har noen store betenkninger…
Hva handler serien om? Hovedpersonen, Hannah, begår selvmord, og serien følger livene til de som er igjen, de som kjente henne og har spørsmål. Så langt ikke noe problem ennå. Men serien er et potensielt problem for ungdom fordi 13 Reasons Why opphøyer/godta selvmord.
På den ene siden er det bra at det gis oppmerksomhet i samtaler om traumer og mobbing, men selvmord blir romantisert som et middel til å bli borte fra vanskelige ting. Hannahs selvmord ser ut til å tjene et større gode ved å lære folket en leksjon og dermed gjøre selvmordet legitimt. I tillegg er den eneste helsepersonen vi blir oppmerksomme på, en skolerådgiver som fremstår fullstendig inkompetent i relasjon til Hannah, hennes foreldre, andre studenter og ansatte.
Det ser ut til at prosessen for å søke, finne og få støtte innenfor mental helse er helt irrelevant for denne serien. Prosessen har derimot faktisk økt de siste årene fordi det er mer eller mindre normalisert. Faktisk kan tenåringen som ser på denne serien, tro at Hannahs selvmord er berettiget og en god måte å komme seg vekk fra vanskelige ting. Serien burde heller vise hvilke konstruktive veier som kan benyttes for å få god støtte.
Vi trenger ikke å være overdrevent beskyttende for våre barn, men vi kan gi dem tilstrekkelig støtte. Hvis du har mistanke om depresjon, gjelder følgende:
- Det første trinnet er å kjenne igjen en depresjon.
- La personen vite at du er bekymret. Lytt med tålmodighet og aksept. La personen forteller sin historie, uansett hvor negativ og håpløs det virker.
- La dem vite at depresjon ikke er en personlig feil, men en sykdom som kan skje alle. Og det kan behandles med medisin og terapi.
- Legg merke til at noen med depresjon har en tendens til å skade seg selv.
- Og sist men ikke minst: også de som tar vare på den deprimerte personen trenger omsorg!
Noen barn er smartere enn andre
Alle mennesker er forskjellige. Noen liker teori og passer godt inn på skolen. Noen suger til seg læring, ser nye løsninger og drar verden fremover teknologisk. Andre får ikke ut potensialet sitt innenfor skolesystemet. Noen barn er smartere enn andre, men likevel blir de ofte skoletaper. Jo lengre tid det tar, desto stadig lengre henger de etter klassekameratene, faglig sett.
Diagnose
Allerede i barnehagen kan barn skille seg ut fra de andre ungene. De sitter ofte alene og leker ofte alene. Lærere ser ofte gutter som har problemer med å konsentrere seg og sitter stille og forstår ikke det sosiale spillet. Foreldrene kan oppdage her at barnet har mareritt. I 99 av 100 tilfeller får slike barn diagnose ADHD.
Lærere ville da som oftest at foreldrene skal prøve å gi medisinering med en gang, som om lærere kan vite at akkurat medisinering er det tiltaket som ville fungere best for barnet. Medisiner er det enkleste for dem, ikke det beste for barnet. Og noen gang henvises barn til en skole hvor det ligger ikke så stor vekt på det teoretiske.
De ekstra ressursene som er egentlig satt av for barnet, blir ofte brukt til andre ting enn oppfølging av barnet! Ofte er det ufaglærte assistenter som skal undervise dem som har aller størst behov for lærere med spesialkompetanse.
Finland
Det vises til at Finland har et av verdens beste skolesystemer. Utgangspunktet for dette skolesystemet er at alle elevene, sterke som svake, skal få individuelt tilrettelagt undervisning. På det finske skolesystemet er det lærere, helsesøster, spesialpedagog og skolepsykolog som diskuterer barnets læringsstil for å få undervisningen tilpasset barnets behov. Alle lærer på ulike måter og ingen er spesiell. I likhet med de andre, er alle unik.
Også i Norge har elevene en lovfestet rett til å få tilpasset undervisning. Men her er det ikke skilt mellom begrepene «individuelt tilpasset undervisning» og «spesialundervisning». For å få rett til spesialundervisning kreves det ofte en diagnose. I Finland følger det ikke ekstra ressurser med en diagnose, og dermed har skoleverket fokus på tidlig innsats. Å sette inn ekstra læringsressurser i barnehagealder og tidlig skolealder koster langt mindre for skoleverket enn å la elevens læringsproblemer eskalere til det blir et stort problem når eleven blir eldre. Dessuten fører det til at færre barn trenger spesialundervisning når de når de øvre klassetrinnene.
Likhet
Likhet betyr ikke å behandle alle likt hele tiden. Alle har ulike behov og alle har behov for tilpasset opplæring
Er det mulig i Norge å få samme undervisning som i Finland?
Page 51 of 59