De fleste barn som blir (mis)diagnostisert med ADHD får medikasjon. Det kan være Ritalin^®, Concerta^® eller Strattera^®. Alle tre inholder stoffet metylfenidat. Det viser seg at hver av disse er egentlig "søppel" og må brukes med omhu.

Jeg har sett barn som ble engstelig etter at de fikk medikasjon på grunn av ADHD. De tørr ikke lenger å dra på barnehage/barneskole. De tørr ikke lenger å sove hos besteforeldrene. De tørr ikke lenger å sove alene. De sover dårlig. De tørr ikke lenger å leke hjemme hos venner. De blir engstelig for å gjøre noe feil. Jeg har sett et barn som hørte sin bestemor snakke mens hun var allerede død i to måneder.

Foreldre blir raskt bekymret når barnet plutselig ikke lenger er "sulten"; ikke engang på godteri. De er bekymret, fordi, hva skjedde hos besteforeldrene da barnet skulle sove over? Hvorfor vil de ikke lenger? Har det skjedd noe? Noe forferdelig?

Jeg har sett et barn som sluttet å ta medikasjon på grunn av dette, ikke minst fordi han ble feildiagnostisert. Barnet hadde tatt denne medikasjon i seks måneder og har fremdeles parkinson-lignende vibrasjoner i hendene. Og det er mer enn 10 år siden han sluttet å ta medikasjonen. Parkinson-lignende vibrasjoner opptrer allerede etter tre måneder man har tatt medikasjon!

Så jeg anbefaler til det sterkeste om, når ditt barn blir diagnostisert med ADHD: ta en "second" eller "third opinion" før du gir denne medikasjonen til ditt barn.

Ikke glem at alle barn har noen gang ADHD-lignende trekk, men at det ikke vil si at et barn har ADHD! Ofte hjelper det med å bare ha livet under kontroll: en fast rutine om hva som skal gjøres når. Og spør deg selv om ditt barn er hjulpet med medikasjon som sikrer at han/hun blir roligere, men samtidig blir mer engstelig.

P.S.: av og til gis det også medikasjon med dekstroamfetamin. Men dette vil jeg heller ikke anbefale fordi det er en rusmiddel, som gir barnet et tydelig rus. Dessuten er den enda mer vanedannende.