For ikke så lenge siden leste jeg en artikkel om en gutt som ikke lenger ville gå på skole. Hvert år forsøkte han. Først var det var bare et par timer og så ble det måneder. Hva var/er årsaken(e) til det? Hvorfor er det så vanskelig å sitte i klassen? Eller for å gå på skole? Er det virkelig så vanskelig? 

Undersøkelser sier at det er ingen diagnose, men et symptom på noe som barn ikke klarer. Skolen har, som de sier, strukket seg langt i jakten på en løsning. Men finnes det en løsning for begavede studenter mens diagnosen "begavet" (nesten) ikke blir stilt, fordi man ikke kan testes?

Sosial læring er veldig viktig. Og denne typen læring får barn spesielt på skolen, fordi der brukes det mye av tiden. Men barn som er begavet har ofte problemer med å finne sosial kontakt med jevnaldrende.

Ku på avveie

Jeg ble minnet om denne artikkelen når min mann og jeg nylig var på ferie. Hytta vi hadde leid var ved en beite der storfe sto. Den tredje dagen så min mann at en okse gikk av. Han løp over veien og beitet noen gang til venstre og noen gang på høyre. Min mann ringte bonden og fikk meldingen: Ikke noe problem, det gjør han ganske ofte. Han hopper nok tilbake.

Noen ganger var det som den lille oksen ville tilbake og letet hvor han kunne gå inn. Jeg trodde selvfølgelig det var veldig trist og ønsket å lede ham tilbake.

I slutten av ferien fortalte bonden at oksen bare hopper over strømledningene. Og det er ikke så ille, så lenge han ikke tar med ledningen. Fordi når gjerdet rykker, så følger resten av gjengen også. Angivelig hadde han allerede gjort det en gang.

Hva kan vi lære av dette?

Mange ganger likner vi kuer. Vi ønsker også å stenge inn ungdom. Ungdommen må oppfylle kravene som stilles. Ofte finnes det barn og ungdom mellom dem som ikke passer inn i bildet. Hva gjør vi med dem? Er vi ‘panisk’ (som min mann og jeg var)? Eller tar vi det med ro (som bøndene gjorde)? "Det ordnær seg."

Se hvorfor visse individer ikke går på skole. Er de altfor intelligent for stoffet som tilbys på skole? Kan de ikke noe? Forstår de ikke saken fordi de er dyslektiker? 

Og hvordan kan de bli hjulpet på en annen måte. Kanskje ved å gi nødvendig og tilpasset opplæring i stedet for en "alle-er-lik" utdanning? Kanskje finnes det muligheter for å gjøre teorien mer praktisk?

Ifølge opplæringsloven § 1-3 skal opplæringen tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Dette gjelder også faglig sterke elever. Lærerne og skolene må sørge for at alle elever får utfordringer og noe å strekke seg mot. Og så har vi Kunnskapsløftet som sier at 25 prosent av timene i et fag kan omdisponeres til andre fag dersom dette vil bedre den totale måloppnåelsen. Dette kan brukes slik at begavede barn kan fordype seg mer i de fag de er spesielt interessert i.