Det skjer regelmessig at høy intelligente tenåringer (igjen) får en rekke problemer under videregående opplæringen. Hvis en høy intelligent elev i grunnskolen ikke blir oppdaget, erkjent og veiledet på en forsvarlig måte vil han eller hun allerede være på et (for)lavt nivå. Da kan også på videregående utdanning oppstå samme problemer. I like måte kan det opstå problemer dersom det høy intelligente barn har blitt oppdaget på grunnskolen, men hvis informasjonen om sine behov ikke har nådd frem til videregående utdanningen.

Disse problemene kan være:

Kjedsomhet

Mange høy intelligente barn ser frem til det øyeblikket da de kan gå til ungdomsskolen eller videregående skolen. De har en forventning om at de endelig får mulighet til å lære. Men så blir læringen ofte skuffende.

I den første tiden, spesielt i begynnelsen, tar de det rolig for å venne seg til systemet. Men selv etter justeringsperioden er nivået alltid lavere enn de ønsker. Derfor skjer det ofte at de første tegn på kjedsomhet er synlige rundt høsten.

Strykkarakter

Hvis du aldri har lært å lære, kan det være at (ofte rundt høsten) de første strykkarakter kommer. Det er viktig at man ‘lærer å lære’. Fordi hvis du faktisk pugger ord og du får en like høy karakter som når du ikke har gjort leksene dine, hvorfor ville du faktisk lære eller fortsette med fokus på lekser? Så hva er de læringsstrategier som passer dem, hvordan kan disse elevene lære best, hvordan organisere tiden sin og så videre. Og, sist men ikke minst, de trenger å forstå hva som forventes av dem i form av svar på og behandling av visse deler av pensumet.

Underyterne

Underyterne kommer ikke på et høyere nivå bare ved å utvide lekser. Det er viktig at lærerne starter en samtale med disse studenter og motivere dem til å gjøre ting som er for kjedelige. Dette tar sikkert noen (få) timer per uke per student.

Sett kortsiktige mål. Gi tilbakemelding. Snakk med studentene og prøv å få deres tillit. Dette faktum er forresten viktig for alle barn.

La en pedagog eller annen ekspert snakke med studenter på skolen. Relevanter temaer er hva høy intelligens er, hva høy intelligente studenter (muligens) erfarer og hvordan høy intelligente elever kan bli veiledet.

Å veilede disse elevene krever tilpasning. Det er nødvendig at lærerne støtter dette.

Lite eller ingen forbindelse i klasserommet

Innenfor videregående opplæring er 2 – 2,5 % av studentene høy intelligente. Dermed har de nesten like mye sjanse til å finne jevnaldrende på samme nivå som i grunnskolen.

Hvis du ikke hører hjemme i gruppen, hvis du har andre verdier og er opptatt med andre ting enn de fleste klassekamerater, er det mulig at den talentfulle tenåringen ikke vil ha en god forbindelse i klasserommet. Kontakter som finnes er ofte funksjonelle: engelsk med ham, historie med henne, kroppsøving med ham, pause tilbringer barnet med igjen en annen. For hver aktivitet søkes det en matchende person (et såkalt funksjonelt forhold). Ofte er dette barn gjør av seg selv, noen ganger kan det være lurt å hjelpe dem å finne en partner som ‘matcher’.

Ensomhet

I den første fasen av videregående opplæringen, er det viktig for studenter å opprettholde seg selv og finne tilnærming til gruppen. Gruppenormer avgjør den som eleven ønsker å etterligne.

Studenter vil gjøre seg (delvis drevet av puberteten) uavhengig av foreldrene. Normer og verdier hjemmefra vil bli vurdert mot normer og verdier fra gruppen – ofte til fordel for gruppen. Det er vanligvis viktig for studenter som begynner på videregående å tilhøre en gruppe. Gruppen opptrer som et speil for ungdommen.

Det er mange høy intelligente studenter som strever med å lære å tilpasse seg til dette kraftige presset og søker grensene for disse “nye” verdier med gruppen.

Det motsatte er også mulig. Studenter som ikke ønsker å forholde seg til den “nye” gruppen og bare gå sin egen vei.

Det virker som disse lærlinger uanstrengt går opp inn i gruppen og er i stand til å fungere godt alene, men ofte er ensomheten stor og er det mulig at denne lærling før eller senere mister hans/hennes interesse for skolen.

Lærevansker

Det kan være at en student ikke er bare høy intelligent, men også har dysleksi (se også høy intelligens og dysleksi), men at det ikke ble varslet om på grunnskolen. Eller at det mulig ble identifisert dysleksi, men at “det ikke har kommer ut” i testen. En rekke høy intelligente barn er faktisk veldig bra i stand til å kompensere for dysleksi med sin intelligens. Bare når det er mange flere fag (dvs. språk) som blir tilbudt og som skal behandles samtidig kan det bli oppdaget at det er et læringsproblem.