Vi lever i et fantastisk samfunn men jeg føler at alle skal få/ha den samme livsstilen. Alle skal jobbe. Alle skal ha et eller flere barn. Og alle barn skal i barnehagen på 10-månedersdagen.
Men, jeg bare spør… når du velger å få barn, hvorfor velger du ikke å bli hjemme? Er dette en skam? Det er viktig å vurdere oppveksten av ditt barn som en jobb i seg selv. Å være hjemme med barn er på ingen måte en ferie. Det vet alle som selv har små barn.
Men hva med de små barna? Det er påvist at små barn opplever både stress og høye cortisolnivåer ved å være borte fra mamma eller pappa over en hel dag. I tillegg er alle barn ulike, og således deres utvikling ved 10 til 12 måneder. For de mest sårbare barna vil det å være sammen med mor eller far istedenfor å gå i barnehagen være absolutt det beste. Noen barn er rett og slett ikke klare for den adskillelsen så tidlig i livet. Ikke alle barna har det slik. Det er også barn som har behov for stimuli i form av å være sosial og tilstede der de er. Disse barn stråler når de har vært på barnehage.
Det er lov til å tenke litt alternativt. Alternativt som, det er forskjell mellom heltids barnehage, full dag hele uka og tilpasset med noen dager og timer. I tillegg handler det ikke bare om dagene når et barn går til barnehage, men også de dagene når et barn går til skolen.
Det er obligatorisk at barn går i skolen fem dager i uken. Men hva gjør foreldrene når barnet kommer fra skolen? Skulle barnet til SFO? Hvorfor ikke sørge for at du som forelder er hjemme for å ta imot barnet ditt (eller hente det fra skolen)? Sørg for at du har det koselig med te og frukt, sett deg ved bordet og la barnet fortelle hva han eller hun har opplevd på skolen. Tilsammen kan dere se på leksene som barnet har fått. På denne måten skaper du et trygt miljø for barnet der det senere skal se tilbake på med glede.
I mitt område ser jeg ofte at barna går på SFO. Begge foreldrene jobber og har ikke tid til barna (forresten tror jeg at hvis du ikke har tid til barn at du ikke engang bør tenke på å få barn). Etter SFO henger barna litt rundt omkring, gjør ugagn eller sitter foran TV/PC. Ved bursdager og konfirmasjoner kjøpes dyre gaver. Ofte for å gjøre opp for tapet av å ikke være til stede.
Foreldre har ingen anelse om hva barna gjør. Har ingen anelse om barna har lekser eller om de kan hjelpe med lekser. Om de har problemer eller vanskeligheter med lekser eller på skolen. Barna blir på denne måten ansett som større enn de faktisk er, og de vil bli gitt mer ansvar enn de faktisk kan ha/ønsker å ha.
Kanskje samfunnet er ikke alltid like fantastisk? Men det er en del ting som vi faktisk kan endre på selv!
