Hvordan er det mulig at vi lever i en verden der alle har mulighet til å jobbe, men hvor en stor del av befolkningen er arbeidsløs?

Doktrinen

En grunn er at vi lever i en verden hvor alle er ikke mer enn en karakter. Utforming av fabrikkene og virksomhetene gjøres på grunnlag av gjennomsnittet. Man tror at alle kan klassifiseres, evalueres og sammenlignes i henhold til dette prinsippet. Ifølge Fredrick Taylor måtte en fabrikk ikke tilpasse seg de enkelte menneskene, hvor spesielle de enn er. I stedet måtte fabrikkene ansette folk som passer inn i systemet. Systemet kommer først.

Den største mangelen med doktrinen om gjennomsnittet var den motstridende antagelsen om at du kunne undersøke enkeltpersoner mens du ignorerer deres individualitet.

Men du kan bare bruke gjennomsnittet av en gruppe under to betingelser: 1) Alle medlemmer av gruppen er identiske og 2) Gruppemedlemmene er ikke underlagt endring. Det er derfor bare mulig å bruke et gruppegjennomsnitt for å evaluere individer hvis vi kan arbeide med frosne kloner…

Sammenspill

Du bør ikke bare se på egenskapene til en person eller situasjon, men også se på hvordan disse to reagerer med og på hverandre. Så er det for eksempel slik at hvert barn viser forskjellig oppførsel under ulike forhold.

Individuell oppførsel kan ikke forklares eller forutses uten kunnskap om situasjonen. Og påvirkning av situasjonen kan ikke forklares uten å ta hensyn til de enkelte omstendigheter. Atferd er ikke bestemt av personligheten eller situasjonen, men skyldes et unikt samspill mellom disse faktorer.

Fremskritt, men…

Den universelle introduksjonen av gjennomsnittet som gjeldende standard har bidratt til en stabil og velstående økonomi. Men som side-effekt har dette også tvunget oss til å møte visse nøyaktig definerte forventninger for å lykkes. Vi prøver alle veldig hard å være som alle andre, eller faktisk litt bedre enn «de andre».

Hvorfor er det at elevene alle lærer det samme? For mange studenter kan ikke finne egnet arbeid, for mange arbeidsgivere kan ikke finne noen til å fylle sine ledige stillinger og for mange arbeidsgivere indikerer at kandidatene de ansetter, ikke passer til jobben. Systemet fokuserer uten unntak på en endimensjonal rangering som forplikter elevene til å gjøre akkurat det samme som den gjennomsnittlige studenten: være akkurat som de andre, bare bedre.

Et bedre forslag

Et individuelt utdanningssystem basert på kompetanse og sertifikater sikrer en mye bedre sammenheng mellom studenter og arbeidsgivere, fordi verdien og tilgjengeligheten til sertifikatene alltid vil stemme med kravene til det stadig skiftende arbeidsmarkedet. På annen side kan firmaer og organisasjoner alltid være sikre på at søkere har de rette ferdighetene fordi de nødvendige sertifikatene kan overlegges direkte, men også fordi næringslivet har bidratt til kravene til disse sertifikatene.

Når vi begynner å fokusere mer på kompetanse og sertifikater som er tilpasset arbeidsmarkedet, kan de som nå er arbeidsløse kanskje også gå på jobb.

(Anbefalt lesning: The End of Average, av Todd Rose)

© Copyright psyke59gradernord.com