På sofaen, te, sjokolade, en god bok og ingen forpliktelser.
Men er det slik? Er det virkelig fred? Er dette noe som jeg kunne tenke meg å gjøre hver eneste dag?
Jeg liker et rent og ryddig hus. Men så snart jeg har støvsugd, ser jeg nye hybelkaniner. Det er aldri ferdig!
Hvis jeg oppfyller en frist for en blogg, er det fest og samtidig må jeg tenke på tema og innhold for neste blogg. Så er det strykejernet og middagen som ønsker oppmerksomhet. En evig syklus med å streve etter ting som må gjøres.
Men i det øyeblikket jeg aksepterer at den bloggen også kan skrives i morgen, eller at plaggene virkelig ikke blir stygg ved å vente (nok) en dag til de blir stryket, opplever jeg fred.
I et samfunn som i økende grad krever fullkommenhet, gir det luft å gi ufullkommenhet plass. Jeg lar støvet ligge på vasken på toalettet for hva det er. Jeg omfavner det faktum at huset fra tid til annen er en krigssone, og jeg inviterer en venn til en kopp kaffe midt i rotet.
Bekjemp uroen ved å gi slipp, være og finne fred.
La det være...
© Copyright psyke59gradernord.com
