(Scroll down for English)

Jeg er nyhetsavhengig.

I fjor skjedde det mye som jeg ønsket å følge: korona, Ukraina, høye strømpriser, bensinpriser, problemer på flyplassene. Og det var de (inter)nasjonale nyhetene. Jeg ønsket også å følge med på de regionale nyhetene fordi jeg følte at jeg burde holde meg orientert om hva som skjer i mitt område. Helt til jeg skjønte: hvem sier så? Hvem sier at jeg må holde meg informert?

Å leve med nesten ingen nyheter er fantastisk. Noen ganger når vi satt ved bordet ble det diskutert noe av nyhetene. Men hva er til syvende og sist merverdien av å vite ting?

Nå føler jeg meg roligere. Ikke det at jeg vanligvis stresser eller ligger våken på grunn av ting, men å «bare sjekke noe» og så lese alt i femten minutter skjer ikke eller skjer nesten ikke lenger.

Til syvende og sist er mengden informasjon som, selv om vi ikke ser på nyhetene konstant, enorm, og alt må bearbeides. Jeg tror problemet i dag er at det siste nesten aldri skjer lenger: filteret er borte fordi det er så mye informasjon at det ikke lenger er tid til å stille spørsmål. Vi ønsker å følge med, vite alt, finne fotfeste i denne virvlende elven av informasjon.

Facebook, Twitter, Instagram – alle samt har jeg kansellert. Mye av det vi skriver på internett er flyktig og bidrar ikke så mye. Folk kommer sjelden nærmere hverandre. Tvert imot. For et bortkastet liv å sysle med det!

Jeg finner nå roen mye oftere til å bare sette meg ned og stirre rett frem. Mindre informasjon kommer inn i hodet mitt, så jeg har også mindre å tenke på og mindre å bearbeide. Jo mer tid man bruker foran eller bak skjermer, jo mindre tid er det igjen til andre viktigere ting. Jeg ble mer aktiv, kreativ og mindre distrahert. Det å stadig se nyheter gjorde også at jeg ikke var fullt fokusert på det jeg gjorde, og heller ikke på menneskene rundt meg.

Åpne Instagram og vi ser noen med et perfekt kveldsmåltid mens du serverte en enkel pasta bolognese, en annen som løp 15 km når du ikke engang hadde lyst til å gå rundt blokken. Vi blir hele tiden konfrontert med alle de beste sidene ved mennesker. Når du snakker med noen, vet du fort at selv om den personen kan være en toppspiller, er de også bare et normal menneske med sine hverdagsproblemer.

Jeg trenger ikke lenger sammenligne meg med andre mennesker. Jeg trenger ikke vite alt. Jeg kan lese bøker og skrive eller bare sitte i stillhet med en kopp te.

 


 

Almost without internet

I am a news addict.

Last year I wanted to follow everything that happened: corona, Ukraine, high electricity prices, petrol prices, problems at the airports. And that was just the (inter)national news. I also wanted to follow the regional news because I felt that I should stay informed about what was happening in my area. Until I realized: but why? Who says I have to stay informed?

Living with no news is wonderful. Occasionally when we sat at the table something of the news was discussed. But what is ultimately the added value of knowing things?

I feel calmer now. Not that I normally have stress or lie awake because of things, but 'just checking something' and then reading everything for fifteen minutes hardly happens anymore. In the end, the amount of information that, even if we don't constantly watch the news, is huge and it all has to be processed. I think the problem nowadays is that the latter hardly ever happens anymore: the filter is gone because there is so much information that there is no more time to ask questions. We want to keep up, to know everything, to find a foothold in this swirling river of information.

Facebook, Twitter, Instagram I cancelled them all. A lot of the stuff we write on the internet is light on substance and doesn't contribute much. People rarely get closer to each other. On the contrary. What a waste of life to occupy ourselves with that!

I now find the peace much more often to just sit down and stare straight ahead. Less information enters my head, so I also have less to think about and less to process. The more time one spends in front of or behind screens, the less time is left for other important things. I became more active, creative, and less distracted. Constantly watching news also meant that I was not fully focused on what I was doing, nor on the people around me.

Open Instagram and we see someone with a perfect evening meal while you served a simple pasta bolognese yourself, another who did a 15 km run when you didn't even feel like going around the block. We are constantly confronted with all the best sides of people. When you talk to someone, you quickly know that while that person may be a top performer, they're also just normal people with everyday problems.

I no longer have to compare myself to other people. I don't need to know everything. I can read books, write, or just sit in silence with a cup of tea.

 

© Copyright psyke59gradernord.com