(For English scroll down)
Når et barn «diagnostiseres» med ADHD, er det vanligvis en «diagnose» satt av foreldre og lærere. Media har også en betydelig finger med i spillet.
Barn
Et barns hjerne utvikler seg forskjellig for hvert barn. Hvis du setter barn i en klasse på skolen som alle er født samme år så vil du ha store barn (født i januar) og yngre barn (født i desember). Det skal være klart at de eldre barna allerede er mer utviklet enn de yngre. Dette er ikke en utviklingsforstyrrelse som kan klassifiseres som ADHD!
Barn i vekst er ekstra følsomme for mangel på struktur og forutsigbarhet. Tiltak for et barn må samsvare med det et barn trenger og ikke hva diagnosen sier. Det må også iverksettes tiltak før man går over til medikasjon.
Hva er problemet?
Når ble foreldre og lærere egentlig kompetent og kvalifisert i å diagnostisere? Og har dette barnet kanskje noe annet enn ADHD? Hvorfor ønsker foreldre eller lærere at medisiner skal brukes så raskt? Og hvem har godt av å gi/få medisiner? Barnet?
Kanskje det er på tide å la barnet sove bedre eller lenger (i stedet for å sette det av i barnehagen/SFO kl. 7), sørge for regelmessig fysisk aktivitet, eller minimere skjermbruk? Kanskje foreldrene burde begynne å prioritere. Er det nødvendig for mor å gå på jobb eller er det bedre å gi kjærlig omsorg til barnet?
Samfunnet vårt har et problem som samfunnet selv har skapt. Og det er at barna ikke lenger oppdras fordi begge foreldrene “må” jobbe. Og hvorfor må begge foreldrene jobbe? For en bil nummer to? Må du virkelig ha flyferie til langt unna fire ganger i året? Sosiale medier opprettholder også hva som er akseptert og hva som ikke er det.
Skolen
Skolen bør ikke lenger sees på som stedet der foreldre kan dumpe barna sine og hvor foreldrenes ansvar slutter og lærernes ansvar begynner. Det er ikke det skolen er til for!
Kanskje det er istedenfor på tide å endre skolesystemet slik det skjer i andre land: sette barn født fra august til juli sammen i en klasse. Eller et barn som er for ung og henger etter for lov om å gjenta året. En seksåring som går i første klasse er tross alt et halvt år (eller et år) lenger fram i utviklingen sin enn et barn som bare fyller seks i desember, men også må gå i første klasse.
Livet er livet
Det er en illusjon at hver dag skal være bra. Livet har sine egne oppturer og nedturer. Og den naturlige utviklingen til et barn har det også. Dette betyr at utviklingen av et barn i dalområdet ennå ikke er problematisk. Vi trenger ingen diagnose for det, og vi trenger ikke be om unnskyldning for det.
Alle barn kan aksepteres og høre til. De er det de er, og det er plass til alle.
Children and ADHD
When a child is “diagnosed” with ADHD, the origin of this “diagnose” are usually the parents or teachers. The media also has a considerable thing to say.
Children
A child's brain develops differently for each child. If you put children who were all born in the same year together in a class at school, you have older children (born in January) and younger children (born in December). It should be clear that the older children are already more developed than the younger children. This is not a developmental disorder that can be classified as ADHD!
Growing children are extra sensitive to a lack of structure and predictability. Measures for a child must also be given with what a child needs and not what the diagnosis says. Measures must also be taken before switching to medication.
What is the problem?
Since when have parents and teachers become proficient and qualified in diagnosing? And does this child perhaps “have” something other than ADHD? Why do parents or teachers want to resort to medication so quickly? And who benefits from giving/receiving medication? The child?
Maybe it's instead time to let the child sleep better/longer (instead of dropping it off at pre-school at 7 am), ensure regular physical activity, to minimize screen use. Maybe the parents should start setting priorities. Is it necessary for mother to go to work or is it better to give loving care to the child?
Our society has a problem that society itself has created. And that is that the children are no longer being brought up because both parents must work. And why do both parents have to work? For a second car? Going on a flying holiday far away four times a year? Social media also maintains what is accepted and what is not.
School
School should no longer be seen as the place where parents can dump their children and where the responsibility of the parents ends and that of the teachers begins. That's not what school is for!
Maybe it's time to change the school system as it happens in other countries: put children born from August to July together in a class. Or give a child who can't keep up the opportunity to do the year over. After all, a six-year-old who goes to first grade is half a year (or a year) further in development than a child who only turns six in December but also has to go to first grade.
Life is life
It is an illusion that every day should be good. Life has its own ups and downs. And the natural development of a child has that too. This means that the development of a child in a down period is not yet problematic. We don't need a diagnosis for that, and we don't need to apologize for it.
All children can be accepted and belong. They are what they are and there is room for all of them.
© Copyright psyke59gradernord.com
