(Scroll down for English)

Selvfølgelig, noen komplikasjoner valgte vi ikke selv. Sykdom, økonomiske tilbakeslag, tap av jobb, osv. Men hvis det grunnleggende er enkelt, er det mye lettere å håndtere disse tingene.

Vi selv gjør det komplisert.

Tidligere sov man ikke på tykke madrasser med duntopper. Og hadde vi likevel ikke alle sammen ryggsmerte. Vi ønsker å komplisere ting selv med sengerammer, intrikate madrasser, dunputer til rygg- eller sidesover (ta testen for å se hvilken pute som er perfekt for deg!) tre forskjellige dyner, sengetøy for hver sesong og pynteputer som ikke gjør noe annet enn å ligge der hvor du skal ligge, og må kastes på gulvet hver kveld.

Vi selv ønsker å drikke kaffe, så vi har x typer kaffe, kaffetraktere, filtre, kopper, sirup, nøtte- og soyamelk, fløtekanner og kaffeskjeer. Hvor enkelt blir det, hvis du er fornøyd med vann?

Vi har den luksusen å bekymre oss for utseendet vårt, fordi vi ikke lenger trenger å jobbe fra kl. 06.00 til 21.00 for å få de mest grunnleggende tingene som overnatting, mat og varme. Derfor kompliserer vi livet med mote, trender, opprydding av skap, skyldfølelse, timer med netthandel, komfort vs. estetikk, fargetesting og spørsmålet "får disse buksene min rumpe til å se fet ut?" (Hvis du tror den gjør det, gjør den det mest sannsynlig. Ikke spør mannen din fordi han likevel gir feil svar).

Vi selv gjør det komplisert. Vi tenker at vi ikke kan leve på en viss – veldig enkel – måte, mens tusenvis av generasjoner før oss levde mye enklere og også kunne skrive vakker musikk, bygge slott, skip, palasser og kirker og ofte leve nesten selvforsynt.

Så enkelt var det. Far gikk ut på jobb, mor tok seg av husholdningen. Og kanskje ikke alle far eller mor var fornøyd med det, i så måte er det fint at det nå er et valg. Men problemet nå er at alle vil og har og må ha farsoppgaven og at morsoppgavene neglisjeres, med alle de katastrofale konsekvensene det medfører. Mange barn som forlater foreldrehjemmet, aner ikke hvordan de skal drive husholdning. Hvordan holde et hus rent, lage sunne, billige, og enkle måltider.

Rengjør du huset ditt, gjør administrasjonen og baker din egen kake, vil du bli sett ned på. Da sies det at du er "ambisjonsløs". Som om det å ha en lykkelig og sunn familie, skape et hyggelig hjem, lage sunne og varierte måltider og få orden på det økonomiske ikke er prisverdige ambisjoner, og prestasjonene dine bare betyr noe hvis du får betalt for det.

Hvordan våger noen å ikke skape penger til våre offentlige tjenester! Sier de. De fleste som slutter i jobb, gjør seg nyttige på andre måter. De er der for barna sine, de plukker søppel når de går tur, de driver med frivillig arbeid og gjør flere ting selv, som å lage god mat, reparere i stedet for å kaste og bytte klær. De kjører mindre eller ingen bil og trenger mindre ferdigmat.

Men hvis du rydder huset for noen andre, gjør administrasjonen for noen andre og baker kake til andre, for penger, så er du en gründer og prisverdig rett og slett fordi du gjør det noen andre er for lat til å gjøre.

Det er folk som har en app for alt, til og med for å fortelle dem hvor mye vann de drakk i løpet av en dag. Seriøst? Folk klapper i hendene for å slå opp belysning. Folk outsourcer det grunnleggende (å gi sunn mat og rydde opp i sitt eget rot) til andre. Da kan man spørre: hvem er lat, hvem er fri, hvem er avhengig?

Jo mindre du er avhengig av for et lykkelig liv, jo bedre.

Life is very simple, but…

Of course, some complications we did not choose ourselves. Illness, financial setbacks, job loss, and so on. But if the basics are simple, it's a lot easier to deal with those things.

It is us who make it complicated.

In the past, people did not sleep on thick mattresses with down toppers. And nevertheless, we didn't all bend over from back pain. We complicate it ourselves with bed frames, intricate mattresses, down pillows for back or side sleepers (take the test to see which pillow is perfect for you!), three different duvets, bedding for every season and throw pillows that do nothing but lie in places where you want to lie down, so have to be thrown on the floor every night.

We want to drink coffee, so we have x types of coffee, coffee makers, filters, cups, syrups, nut and bean milk, cream jugs, and coffee spoons. How simple is it if you are happy with water?

We have the luxury of worrying about our appearance, because we no longer have to work from 6 a.m. to 9 p.m. to provide the most basic things like accommodation, food and warmth, so we complicate life with fashion, trends, closet cleanouts, guilt, hours of online shopping, comfort vs aesthetics, colour testing, and the question "do these pants make my butt look fat?" (If you think it does, it most likely does. Please don't ask your husband, he will give the wrong answer).

We make it complicated ourselves. We think that we cannot live in a certain - very simple - way, while thousands of generations before us lived much simpler and could also write beautiful music, build castles, ships, palaces, and churches while often living almost self-sufficiently.

It was that simple. Father went out to work; mother took care of the household affairs. And maybe not every father or mother was happy with that, in that respect it is nice that there is now a choice. But the problem is now that everyone wants and has and must have the task of father and that the tasks of mother are neglected, with all the disastrous consequences that entails. Many children who leave the parental home have no idea how to run a household. How to keep a house clean, cook healthy, cheap, and easy meals.

If you clean your house, do the administration, and bake your own cake, you will be looked down upon. You are “without ambition”, they say. As if having a happy and healthy family, creating a nice home, cooking healthy and varied meals, and getting your financial stuff in order aren't laudable ambitions and your achievements only matter if you get paid for it.

How dare anyone not to generate money for our public services! They say. Most people who stop working make themselves useful in other ways. They are there for their children, they pick litter when they go for a walk, they do volunteer work and do more things themselves, such as making good food, repairing clothes instead of throwing them away and buying new ones. They drive less or no car and need less fast food.

But if you clean the house for someone else, do the administration for someone else and bake cake for someone else, for money, then you are an entrepreneur and praiseworthy simply because you do what someone else is too lazy to do.

There are those people who have an app for everything, even to tell them how much water they drank in a day. Serious? People clapping their hands to put on the lights. People who outsource the basics (providing healthy food and cleaning up their own mess) to others. Who is lazy, who is free, who is dependent?

The less you depend on for having a happy life, the better.

© Copyright psyke59gradernord.com