(For English scroll down)

Alle liker å få et kompliment. Men ofte får vi ikke det. Du kan kalle det et lite tilbakeslag. Et tilbakeslag som vi vanligvis vet hvordan vi skal håndtere. Vi kommer over følelsene og tankene våre og går videre.

Det blir bare irriterende når vi får et avslag. Spesielt hvis vi ikke kan få den avvisningen ut av systemet vårt. Utenforstående kan da tenke at reaksjonen din er mer alvorlig enn den ser ut til å være nødvendig.

Tenk over hvilke avvisninger du er mer følsom overfor. Synes du avslaget er lite og uviktig eller opplever du det som smertefullt?

Selv når du kategoriserer hendelsen som uviktig, kan den fortsatt komme under huden din. Akkurat som at et fravær av det du trenger så sterkt i det øyeblikket kan stikke hjertet ditt. Eller det kan gi deg vondt i magen. Mens du fortsatt prøver så hardt å ikke la det gå inn over deg.

Kanskje er det noe som berører deg som har såret deg tidligere. Du reagerer på dette med følelser og oppførsel som tilhører fortiden din. Disse reaksjonene er derfor sterkere enn nødvendig eller hensiktsmessig i denne situasjonen. Så intensiteten øker. I panikken kan du ha alle slags sårende tanker.

Du har følelser og tanker, og du kan utforske og endre dem. For eksempel ved å utfordre tankene dine. Ved å spørre deg selv om det du føler virkelig er sant. Eller du forteller deg selv at du kanskje har reagert på den måten før, men nå vil du håndtere følelsene dine annerledes.

Det at du ikke får et passende svar eller et avslag er ofte en forskjell i behov. En har større behov for noe og en annen har mindre eller ikke behov for det (og ser kanskje ikke at du har det behovet heller). Da er det viktig å snakke om det: "Jeg føler at reaksjonen din er en avvisning, kan vi snakke om det?"

I praksis ser det ut til at ethvert avslag kan bæres og løses av alle.

Pain in rejection

We all like to receive compliments. But often we don't get them. You could call that a minor setback. A setback that we usually know how to deal with. We get over our feelings and thoughts and move on.

It only gets annoying when we receive a rejection. Especially if we can't get that rejection out of our system. Outsiders may then think that your reaction is more serious than it seems necessary.

Think about which rejections you are more sensitive to. Do you find the rejection small and unimportant, or do you experience it as painful?

When you label the incident as unimportant, it can still get under your skin. Just like that an absence of what you need so badly at that moment can stab your heart. Or it can give you a stomach-ache. While you're still trying so hard not to attract this.

Maybe something is touching you that has hurt you in the past. You respond to this with feelings and behaviour that belong to your past. Those reactions are therefore stronger than necessary or appropriate in this situation. So, the intensity increases. In your panic you can have all kinds of hurtful thoughts.

You have feelings and thoughts, and you can explore and change them. For example, by challenging your thoughts. By asking yourself if what you feel is really true. Or you tell yourself that you may have reacted that way before, but now you want to handle your feelings differently.

The fact that you do not receive an appropriate response, or a rejection is often a difference in need. One has a greater need for something, and another has less or no need for it (and may not see that you have that need either). Then it is important to talk about it: “I feel your reaction is a rejection, can we talk about that?”

In practice it appears that any rejection can be borne and solved by everyone.

© Copyright psyke59gradernord.com