(For English scroll down)

Mange barn som forlater foreldrehjemmet aner ikke hvordan de skal drive husholdning. Hvordan holde et hus rent, lage sunne, billige og enkle måltider. Barn vil ikke lære det på skolen, og mange foreldre er rett og slett for travle eller i for mye økonomisk og hjemlig rot til å lære barna noe av verdi.

Folk har det så travelt at de ikke tar seg tid i butikken til å lure på om en pose ris er billigere enn boil-in-bag (ja, den posen er billigere). Eller at ett kyllingbryst er billigere enn samme mengde kylling som allerede er skåret i biter. Og noen ganger vet folk det, men "er det så fint og lett" fordi "lite tid" eller " har ikke lyst etter en lang arbeidsdag".

Skolen er bare en forberedelse på livet. De lange skoledagene, det å måtte få tillatelse til å gå på toalettet, den absolutte mangelen på personlig utvikling og forbudet mot å fargelegge utenfor linjene.

Hvert barn må passe i formen for senere å passe inn i systemet. Smarte barn hører ikke hjemme i det systemet. De får ikke mulighet til å lære mer enn klassekameratene. Og så kjeder de seg og lager bråk. Disse barna blir raskt stemplet med etikett ADHD.

Barn får høre at hvis de ønsker å lykkes i livet, må de fullføre høyest mulig utdanning. Derfor sier vi at det å gjøre egen bokføring er dumt, at det å rydde hjemme er et underordnet arbeid som du må sette ut til noen andre for mye penger. Regnskap er noe studentene gjerne vil lære. I stedet blir de lært og oppmuntret til å låne penger fordi det er bra for økonomien.

Og hvert barn, hver ungdom har rett til samme utdanning, like mange ferier i utlandet, like mange gaver under juletreet, samme dyre designerklær som resten. Hva gjør det med barna våre?

Jeg får jevnlig unger i praksis som føler seg deprimerte fordi de vil passe inn i det perfekte bildet. Føler seg tvunget til å kle seg slik alle andre kler seg, til å gjøre de tingene de andre gjør ("ååå, den ene pillen..."). De føler seg ikke komfortable med det. Men hvis de ikke gjør det, er de ute av gruppen. Og det er faktisk mye verre. De må være veldig sterke for å ville leve sitt eget liv og ikke det livet andre vil at de skal ha.

Til syvende og sist er dette ungdommene som er sterke i livet, som vet hvordan de skal takle tilbakeslag, som vet hvordan de skal gjøre regnskapet og ikke sette seg i gjeld. Som har normer og verdier som kanskje er litt gammeldagse og politisk ukorrekte. Men som gir dem et vakrere, finere og friere liv.

Preparing for life

Many children who leave the parental home have no idea how to run a household. How to keep a house clean, cook healthy, cheap and easy meals. Kids won't learn that at school and many parents are simply too busy or in too much of a financial and domestic mess of their own to teach their children anything of value.

People are so busy that they don't take the time in the store to wonder if a bag of rice is cheaper than boil-in-bag (yes, that bag is cheaper). Or that one chicken breast is cheaper than the same amount of chicken already cut into pieces. And sometimes people know it, but "is it so nice and quick" because "little time" or "don't feel like it after a long working day".

School is just a preparation for life. The long school days, having to get permission to go to the toilet, the absolute lack of personal development and the ban on colouring outside the lines. Every child must fit in the mould to later fit into the system. Smart kids don't belong in that system. They do not get the opportunity to learn further than their classmates. And so they get bored and make noise. These children are quickly labelled with ADHD.

Children are taught that if they want to succeed in life, they must complete the highest possible level of education. That's why we say that doing your own bookkeeping is stupid, that cleaning your house is inferior work that you must outsource to someone else for a lot of money. Accounting is something students are longing for to learn. Instead, they are taught and encouraged to borrow money because it is good for the economy.

And every child, every young person has the right to the same education, the same amount of holidays abroad, the same amount of presents under the Christmas tree, the same expensive designer clothes as the rest. What does that make of our children?

In my practice, I regularly meet young people who feel depressed because they want to fit into the perfect picture. Feeling compelled to dress the way everyone else dresses, to do the things the others do (“Oh, that one pill...”). They don't feel comfortable with it. But if they don't, they're out of the group. And that is much worse. They have to be very strong to want to live their own life and not the life of what others want.

Ultimately, these are the young people who are strong in life, who know how to deal with setbacks, who know how to do the accounting and not get into debt. Who have norms and values that may be a bit old-fashioned and politically incorrect. But who give them a more beautiful, finer, and freer life.

© Copyright psyke59gradernord.com