(For English scroll down)

Om noen uker er det november igjen. En måned som er kald, deprimerende og våt. Men, på annen side er høsten en vakker tid for å tenke på livet.

Vi har blitt oppdratt og vant til ideen om kontinuerlig vekst:

• Vi skal studere i en annen by og har ikke mer enn to panner og en dyne som fattig student. Tjue år senere bor vi i et hus på 150 m2, utstyrt med ovner, mikrobølgeovner, tv-skjermer, skap fulle av klær og andre ting.
• Vi er slanke i tjueårene, men i førtiårene har vi samlet et donut med overflødige kalorier rundt kroppen.
• Vi starter fri, men ender opp med et komplisert sosialt nettverk fullt av forpliktelser og et belånt hus, pensjonsordning, arbeidsgiver og livsstil som forankrer oss godt.

Men mer er ikke bedre.

Høsten er en fin tid for å spørre deg selv hva som hører hjemme i livet vårt og hva som ikke gjør det. Og det er en prosess.

Noen ganger er det så mye på gang at vi midlertidig glemmer hvem vi er. Midt i små barn, sykdom, arbeidsproblemer eller annet stress er det lett å sette seg selv til siden for å prioritere alt annet. Ikke lenger å investere i de tingene du synes er viktige.

Vi flyer med vinden og finner plutselig ut at vi slett ikke er der vi ønsker å være.

Selvfølgelig er livet alltid et spørsmål om kompromisser, men det betyr ikke at vi ikke delvis kan forme vår egen virkelighet.

Og det er derfor det er så viktig å reflektere og riste av seg de tingene som holder deg tilbake fra å leve ditt beste liv – litt som et tre feller bladene i høsten. November er måneden hvor alt kan få tid til å sette seg, mindre aktivitet og mer hvile og samle nye krefter til neste år.

Der våren og begynnelsen av sommeren kan gi folk masse av energi, kan folk nå plutselig være veldig slitne ved 10-tiden om kvelden. Og akkurat som naturen trenger søvn og hvile, så trenger også mennesket hvile og søvn. Vi trenger ikke opptre som vi holder på i mai eller juni. Hele naturen går til ro. Hvorfor skal vi da slippe å hvile og få energi?

Men i tillegg til alt det å gi slipp, er det også ekstra takknemlighet for menneskene, tingene, ideene og alt annet som blir igjen, år etter år. Ting som kan tas med deg til det nye året, for å fortsette å vokse der.

When the leaves fall

In a few weeks time, it will be November again. A month that is cold, depressing, and wet. However, autumn is a beautiful time to contemplate life.

We have been brought up and accustomed to the idea of continuous growth:

• We are going to study in another city and have little more than two pans and a duvet as a poor student. Twenty years later we live in a house of 150 m2, equipped with ovens, microwaves, television screens, closets full of clothes and other things.
• We are slim in our twenties, but in our forties, we have collected a doughnut with superfluous calories around our body.
• We start free but end up with a complicated social network full of obligations and a mortgaged house, retirement plans, an employer and a lifestyle that firmly anchor us.

But more is not better.

Autumn is a great time to ask yourself what belongs in your live and what doesn't. And that is a process.

Sometimes so much happens that we temporarily forget who we are. Amid little kids, illness, work hassles, or other stress, it's easy to put yourself on hold and prioritize everything else. No longer investing in the things you find important.

We blow with the wind and suddenly find out that we are not at all where we want to be.

Sure, life is always a matter of compromise, but that doesn't mean we can't shape our own reality to some extent.

And that's why it's so important to reflect and shake off the things that hold you back from living your best life like a tree sheds its leaves. November is the month in which everything can have time to settle, less activity and more rest and gather new strength for the next year.

Where spring and the beginning of summer can give people mountains of energy, people can now suddenly be very tired at 10 o'clock in the evening. And just as nature needs sleep and rest, so too people need rest and sleep. We don't have to perform like we do in May or June. All nature goes to rest. Why then should we not have to rest and recharge?

But in addition to all that letting go, there is also extra appreciation for the people, things, ideas, and everything else that does stay, year after year. Things that can be brought along to the new year, to grow there.

© Copyright psyke59gradernord.com