Jeg ble nylig kontaktet av et par med to små barn i alderen 8 og 5 år. Den eldste har nylig blitt diagnostisert som dyslektisk. Men de fant det litt merkelig gitt deres bakgrunn og ba derfor om en "second opinion". Dessverre er dette blitt mer vanlig i det siste.
Hvordan er det mulig at et barn på 8 år først blir diagnostisert med dysleksi etter 8 år? Særlig når det vises at disse foreldrene er begge lærere; han på videregående og hun på barneskole. De er begge så opptatt av at deres barn gjør det bra på skolen, at de leser mye med barna sine, og det samme gjør besteforeldrene. Hvordan er det mulig at når det blir lest så mye, en allikevel får diagnosen dysleksi?
Jeg ser rundt meg mange barn hvor skolen "stiller diagnose" ADHD eller Asperger syndrom.
Problemet er at det ikke ble gjort en objektiv undersøkelse. De har en mistanke om at barnet har ADHD og man søker bare for å få bekreftelse for mistanken: resultatene tolkes på en slik måte at barnet faktisk har ADHD. Ethvert annet resultat ignoreres. At det er et underliggende "problem", for eksempel at barnet er høy intelligent, at barnet herved ikke følger med hva læreren sier fordi barnet forstår allerede alt og derfor bråker i klassen og derfor får ‘klistrelapp’ ADHD, er for lette å se på.
Høy intelligente barn kan kompensere for dysleksi med sine talenter. De ønsker for eksempel å høre den samme historien, slik at de kan lære det utenat. Hvis de kan lese, leser de egentlig ikke, men forteller hva de har lagret i hodet. Dette vil føre at dysleksi ofte blir observert sent hos disse barna.
Og fordi disse barna får et feil klistremerke vil de ikke blir behandlet på riktig måte. Både av psykologer som har testet barn og av lærere. Et barn som blir feildiagnostisert vil føle seg bare verre.
ADHD, dysleksi, autisme og høy følsomheten er i de fleste tilfeller knyttet til høy intelligens. Men høy intelligens er det kanskje "ikke lov" til, i forbindelse med Janteloven i Norge. Jeg håper og argumenterer for at vi her i Norge blir enda mindre subjektive til "problembarn" og holder oss mer til objektive fakta.
