• livet
• mestring
• enkel

(For English scroll down)

Folk foretrekker kompliserte løsninger, som vanligvis er mye mindre effektive enn enkle (men noen ganger ubehagelige) løsninger. Noen eksempler:

• Jeg vet ikke om det er sant, men det finnes en historie om at NASA brukte titusenvis av dollar på å utvikle en penn som kunne skrive i rommet. De russiske astronautene brukte blyant.
  
  
• I stedet for å ta en daglig tur, som vi lett kan opprettholde, melder vi oss inn på et dyrt treningssenter som vi må kjøre til når vi er slitne etter jobb, får utarbeidet en måltids- og treningsplan, og føler oss så skuffet over oss selv fordi vi ikke klarte å holde det gående igjen.
  
  
• Vi finner på alle slags triks og regler for å begrense skjermtiden vår og gjøre telefonene våre mindre interessante, mens det å slå dem av og legge dem bort ville eliminert problemet for en stor del av dagen.
  
  
• Vi griper etter dyre og ineffektive kosttilskudd og urtemedisiner for å kurere plagene våre, men vi fortsetter å drikke for mye alkohol, ser på Netflix for lenge, spiser for mye sukker og stresser for mye.
  
  
• Vi lar oss rive med av den daglige diettmanien, selv om vi er utstyrt med en kropp som forteller oss nøyaktig hva den trenger.

En enkel løsning kan være kjedelig eller ubehagelig. Og noen ganger er den enkle løsningen den vanskeligste, men likevel den mest effektive: din kroniske utmattelse vil sannsynligvis forsvinne hvis du gir opp alkohol, sukker og sene Netflix-oppsett og legger deg tidlig, men det er ikke lett. Det er imidlertid veldig effektivt.

Noen ganger er det den enklere måten som er effektiv: en daglig gåtur etter middag er lettere å opprettholde enn å "fra nå av" ta på seg joggeantrekket (komplett med Fitbit og pulsmåler, de beste dempende skoene og knebeskyttelse) fem kvelder i uken og svette. Sjansen for at du fortsatt går om en måned er imidlertid mye større enn at du fortsatt løper etter en måned.

Etter min erfaring er den enkle løsningen alltid den beste løsningen.

It's so simple, but we make it complicated

People prefer complicated solutions, which are usually much less effective than simple (but sometimes uncomfortable) solutions. A few examples:

• I don't know if it's true, but there's a story that NASA spent tens of thousands of dollars developing a pen that could write in space. The Russian astronauts used a pencil.
  
  
• Instead of taking a daily walk, which we can easily maintain, we sign up for an expensive gym that we have to drive to when we're tired from work, get a meal and exercise plan drawn up, and then feel disappointed with ourselves because we couldn't keep it up again.
  
  
• We come up with all sorts of hacks and rules to limit our screen time and make our phones less interesting, whereas turning them off and putting them away would eliminate the problem for a large part of the day.
  
  
• We reach for expensive and ineffective supplements and herbal remedies to cure our ailments, but we continue to drink too much alcohol, watch Netflix for too long, eat too much sugar, and stress too much.
  
  
• We get carried away by the daily diet craze, even though we're equipped with a body that tells us exactly what it needs.

A simple solution can be boring or uncomfortable. And sometimes the simple solution is the most difficult, yet the most effective: your chronic fatigue will probably disappear if you give up alcohol, sugar, and late-night Netflix binges and go to bed early, but it's not easy. It is, however, very effective.

Sometimes it's the easier way that is effective: a daily walk after dinner is easier to maintain than "from now on" putting on your jogging outfit (complete with Fitbit and heart rate monitor, the best cushioning shoes, and knee wraps) five nights a week and working up a sweat. However, the chance that you'll still be walking in a month is much greater than that you'll still be running after a month.

In my experience, the simple solution is always the best solution.

© Copyright psyke59gradernord.com

• samliv
• ekteskap

(For English scroll down)

…er det fortsatt deilig å våkne opp ved siden av mannen min. Hver morgen er jeg glad for at jeg er sammen med ham og han er sammen med meg. Vi har «kjent» hverandre i 43 år og vært sammen i 35. Hvordan klarer man å holde ting hyggelige etter så lang tid? Her er det noen tanker:

Tanken at man trenger å krangle en god stund nå og da gjelder ikke for alle. Tanken er at man trenger å ha mange gode, dype samtaler. Etter 35 år har vi blitt ganske nære hverandre og kjenner hverandre ganske godt, selv om det selvfølgelig alltid er en del som forblir skjult. Vi har noen ganger gode samtaler (og noen ganger veldig dårlige), men ikke i den forstand at «vi skal ha en god prat om dette».

Tanken om at man må være på samme bølgelengde. Vi er på samme bølgelengde om mange ting, men vi har veldig forskjellige måter å uttrykke oss på, så noen ganger virker det som om vi sier noe helt annet. Og i noen tilfeller har vi begge helt forskjellige meninger.

Tanken om at du er bra akkurat som du er. Uansett hva du gjør, hva slags mat du lager, sier, har på deg eller veier: hvis du er gift, er du den mest fantastiske personen på jorden for partneren din. Men jeg liker også å gjøre en innsats. Jeg prøver å ikke klage for mye på ting. Jeg liker å lage maten han liker. Ikke hver dag, men regelmessig. Og jeg prøver å støtte mannen min i det han gjør. Noen ganger betyr det at jeg må være et skritt eller to foran.

Trekk deg vekk fra skjermen og legg deg tidlig, ikke for å sove. Kronisk sliten? Da er det kanskje på tide å gå av hamsterhjulet. Hva vil du fokusere på?

Å prøve å «fikse» noen er alltid bortkastet tid. Kvinner som «oppdrar» ektemennene sine. Forferdelig! Å klage på et par sokker på gulvet, men stadig ta ut ditt fire-ukelige PMS-humør eller kollegenes frustrasjoner over ham. Stadig avvise mannen din i sengen, men likevel klage når han glemmer å ta ut søpla. Selvfølgelig kan du absolutt kritisere noen for deres dårlige vaner, men det må gå i begge retninger. Vår egen oppførsel er heller ikke alltid hyggelig. Til syvende og sist er du ansvarlig for din egen lykke, ikke den andre personen.

Bare se den andre personens spesielle egenskaper som ... spesielle. Det som gjør dem til dem de er. Den eneste gangen mannen ga et direkte svar var da tjenestekvinnen spurte: «Tar du denne kvinnen til å være din lovlig gifte ektefelle?» Og aldri igjen. Jeg kan tvinge ham til å gjøre det, med alle konsekvensene, eller bare se det som en del av mannen jeg elsker dypt.

Le av ting. Når ting ikke går som planlagt. Og le av deg selv og dine egne mindre enn perfekte egenskaper. Spesielt det.

Ikke gjør alt 50/50. Ønsker du et lykkelig ekteskap med en regnskapsbok i hånden, der du omhyggelig registrerer hver debet- og kredit? Det går galt! Etter min mening er det bedre om dere begge har hver sin avdeling. Hele den likestillings tankegangen er en oppskrift på katastrofe.

Hvis du vil ha noe, må du spørre. Jeg pleide å bli veldig irritert hvis han ikke så hva som måtte gjøres. «Du SER det, ikke sant?!» Nei, tydeligvis ikke. Det som gjør underverker er å spørre om han kan hjelpe meg, og hvis det må gjøres nå, å be ham om å gjøre det med en gang. Jeg ser ikke andre ting, som også er viktige, som han gjør.

After 35 years...

…it is still nice to wake up next to my husband. Every morning, I'm glad I'm with him and he's with me. We've "known" each other for 43 years and been together for 35. How do you keep things pleasant after such a long time? Here are some ideas:

The idea that you need to have a good fight every now and then isn't true for everyone. The idea that you need to have lots of good, deep conversations. After 35 years, we've become quite close to each other and we know each other pretty well, although of course, there's always a part that remains hidden. We sometimes have good conversations (and sometimes very bad ones), but not in the sense of "we're going to have a good talk about this."

The idea that you have to be on the same page. We are on the same page about many things, but we have very different ways of expressing ourselves, so sometimes it seems like we're saying something completely different. And in some cases, we both have completely different opinions.

The idea that you're good just the way you are. Whatever you do, cook, say, wear, or weigh: if you're married, you're the most wonderful person on earth for your partner. But I also like to make an effort. I try not to complain too much about things. I enjoy cooking what he likes. Not every day, but regularly. And I try to support my husband in what he does. Sometimes that means I must be a step or two ahead.

Pull yourself away from your screen and go to bed early, not to sleep. Chronically tired? Then maybe it's time to step off the hamster wheel. What do you want to focus on?

Trying to "fix" someone is always a waste of time. Women who "raise" their husbands. Terrible! Complaining about a pair of socks on the floor yet constantly taking out your four-weekly PMS mood or your colleagues' frustrations on him. Constantly rejecting your husband in bed yet complaining when he forgets to take the trash out. Of course, you can certainly call someone out on their bad habits, but it must go both ways. Our own behaviour isn't always pleasant either. Ultimately, you are responsible for your own happiness, not the other person.

Just see the other person's special qualities as... special. That makes them who they are. The only time the man gave a direct answer was when the registrar asked, "Are you taking this woman to be your lawfully wedded wife?" And never again. I can force him to do so, with all the consequences, or simply see it as part of the man I deeply love .

Laugh at things. When things don't go as planned. And laugh at yourself and your own less-than-perfect qualities. Especially that.

Don't do everything 50/50. Do you want a happy marriage with a ledger in your hand, meticulously recording every debit and credit? That will go wrong! In my opinion, it's better if you both have your own department. That whole equality mindset is a recipe for disaster.

If you want something, you have to ask. I used to get really irritated if he couldn't see what needed to be done. "You SEE that, don't you?!" No, apparently not. What works wonders is asking if he can help me, and if it needs to be done now, asking him to do it right away. I don't see other things, which are also important, that he does.

© Copyright psyke59gradernord.com

• Barn
• foreldre
• mestring

(For English scroll down)

En ny og stor studie fra Universitetet i Oslo basert på svar fra over 5000 foreldre* viser at foreldre med lav inntekt ofte er mer emosjonelt til stede for barna enn foreldre med god økonomi.

De fleste foreldrene sliter med å få tid til å gjennomføre det foreldreskapet de ønsker å utøve. Foreldre i Norge ønsker å gjøre det beste for barna sine. Men for foreldre i fulltidsjobber sørger tidspress, dårlig samvittighet og høye forventninger, for stress, om følelsen av å ikke strekke til. Samtidig står de i et stort forventningspress og blir møtt med mange råd og forventninger fra samfunnet.

I de intervjuene tilhørende studien fortalte foreldre at de fryktet at barnas manglende deltagelse på fritidsaktiviteter og mangel på merkeklær kunne føre til utestengelse, og prøvde derfor å være ekstra emosjonelt til stede for barna.

Flere foreldre innser nå at det er bedre når én av foreldrene er hjemmeværende. De tre første årene er kritiske for emosjonell tilknytning. Barna trenger og ønsker mer tid med foreldrene sine, uten hverdagens stress.

Hvor fint er det å ha en mamma som alltid er hjemme når du går inn døren etter skolen. Å aldri komme hjem til et tomt hus. Er det ikke noe som alle foreldrene ønsker for deres barn?

Flere foreldre ser en kontrast mellom egen oppvekst og det de gir barna deres. I noen tilfeller kan det gjøre skikkelig vond. Og foreldrene tror nok at de MÅ jo bare gjøre det. Men det er rett og slett vanskelig å kombinere småbarnslivet i en rigid 8–16-hverdag. Og du kan glemme å ha et estetisk hjem, for det er rot overalt.

Men hvem sier at du, som mor (eller far) MÅ gjøre det? Du er fri til å velge. Du kan bestemme selv. Du kan gjøre ting annerledes. Du kan endre hverdagen. Når du har tid, kan du møte følelsene deres. I stedet for å stresse med «nå må vi dra» når en ettåring begynner å gråte, kan du roe dem ned, finne ut hva som skjedde, og avslutte den saken. Barna blir mer regulert, og båndet mellom barn og foreldre kan bli sterkere.

MEN!

For å få det hele til å gå opp økonomisk, må du kanskje bevisst velge en enklere livsstil. Da trenger du kanskje ikke den nye kjøkken, må du droppe dyre utenlandsferier og må du sørge for at den gamle, trange bilen skal fortsette å rulle.

Er det ille at du aldri har vært på ferie i Syden? Trenges huset egentlig en oppgradering? Hvis svaret er “nei” skal du se at du har mer fleksibilitet.

Småbarnsmødre blir dratt i alle retninger emosjonelt, og har mye dårlig samvittighet, fordi de ønsker å være med. Men egentlig handler det hele om å få lov til å tenke annerledes, og å bli akseptert for det. Arbeidshverdagen må tilpasses det livet man faktisk har. Redusere forventningspresset rundt foreldrerollen. Og til syvende sist handler det hele om å ha tid.

* https://www.sv.uio.no/psi/forskning/prosjekter/foreldrepraksis-i-norge/publikasjoner/sluttrapport-korrigert-endelig-versjon-17.09.2025.pdf

Time for the children

A new and large study from the University of Oslo based on responses from over 5,000 parents* shows that parents with low incomes are often more emotionally present for their children than parents with good finances.

Most parents struggle to find the time to carry out the parenting they want to exercise. Parents in Norway want to do the best for their children. But for parents in full-time jobs, time pressure, a guilty conscience and high expectations, give stress, and the feeling of not being enough. At the same time, they are under great pressure of expectations and are met with a lot of advice and expectations from society.

In the interviews associated with the study, parents said that they feared that their children's lack of participation in extracurricular activities and lack of branded clothing could lead to exclusion and therefore tried to be extra emotionally present for their children.

More parents now realize that it is better when one of the parents stays at home. The first three years are critical for emotional attachment. Children need and want more time with their parents, without the stress of everyday life.

How nice is it to have a mom who is always home when you walk in the door after school. To never come home to an empty house. Isn't that what all parents want for their children?

Many parents see a contrast between their own upbringing and what they give their children. In some cases, it can be really painful. And parents probably think that they just HAVE to do it. But it's simply difficult to combine a toddler life in a rigid 8-16 everyday life. And you can forget about having an aesthetic home, because there's clutter everywhere.

But who says that you, as a mother (or father) HAVE to do it? You are free to choose. You can decide for yourself. You can do things differently. You can change your everyday life. When you have time, you can face their feelings. Instead of stressing out with "now we have to go" when a one-year-old starts crying, you can calm them down, find out what happened, and end the matter. Children become more regulated, and the bond between child and parent can become stronger.

BUT!

To make it all work out financially, you may have to consciously choose a simpler lifestyle. Then you may not need the new kitchen, you may have to give up expensive foreign holidays, and you may have to make sure that the old, cramped car will keep rolling.

Is it bad that you have never been on holiday in the South? Does the house really need an upgrade? If the answer is “no”, you should see that you have more flexibility.

Mothers of young children are pulled in all directions emotionally, and have a lot of bad conscience, because they want to be there. But really, it's all about being allowed to think differently and being accepted for it. The working day must be adapted to the life you actually have. Reduce the pressure of expectations around the parenting role. And ultimately, it's all about having time.

* https://www.sv.uio.no/psi/forskning/prosjekter/foreldrepraksis-i-norge/publikasjoner/sluttrapport-korrigert-endelig-versjon-17.09.2025.pdf

© Copyright psyke59gradernord.com

• hverdagen
• livet
• mestring
• rutiner

(For English scroll down)

Enkle rutiner eliminerer misnøye og tilfører så mye. Det er en av de enkleste måtene å effektivisere livet ditt på, og det har så mange fordeler. Det reduserer stress og gir deg en følelse av kontroll.

Når jeg står opp av sengen om morgenen, vet jeg at huset er ryddig. Jeg starter med blanke ark fordi kjøkkenet er rent og friskt, oppvaskmaskinen er tom, og alt jeg trenger å gjøre er å slå på kaffetrakteren. Det er så fantastisk!

Hvem vil våkne opp til oppvasken fra dagen før eller en overfylt søppelbøtte? Ingen. Det setter tonen for starten på dagen. Hvis du lett blir overveldet, kan et rotete kjøkken skape en ekstra mental belastning.

Min morgenrutine består av følgende: Gardiner åpne, stilletid, lufting av sengen, helling av kaffe, dusjing og påkledning.

Deretter standard husarbeid: rydding og rengjøring av overflater, tørking av toaletter og vasker, klesvask, re opp senger, rydding, planlegging/tilberedning av middag.

Min kveldsrutine: Vaske komfyrtopp, benkeplate og avtrekksvifte, tømme benkeplaten og friske opp vasken.

Foruten rutiner hjemme, kan du også vurdere å planlegge dagligvarehandel og gjøre papirarbeid som administrasjon.

Mange bedrifter har rutiner, så hvorfor skulle du ikke gjøre det hjemme? Bedriften jeg jobbet for sorterte avfall. Det er selvfølgelig bra. Men ingen ville ta det ut. Det var alltid én person som gjorde det, og etter en stund begynte den personen å klage: «Hvorfor må jeg alltid være den som tar ut søppelet?» Og hun hadde rett. Det hadde vært bedre om de hadde en rutine her: den som starter klokken 7 på mandag tar ut glasset, den som starter klokken 7 på tirsdag tar ut papiret. Og den som går sist den dagen tar ut restavfallet.

Det er absolutt ikke en typisk husmorgreie: folk med travlere liv enn meg har også, eller spesielt, godt av å effektivisere livene sine. Spesielt hvis du har barn i skolealder, er det viktig å ha rutiner. For eksempel å lage lunsj om kvelden for å ta med seg neste dag. Det sparer mye kaos neste morgen.

Men hvis barna dine vil slappe av og lese en stund før skolen starter, eller fullføre noe de ikke ble ferdige dagen før, tegne eller leke i hagen, kan det være nyttig å stå opp en halvtime tidligere for å starte skoledagen på en avslappet måte.

Routines for a happy life

Simple routines eliminate dissatisfaction and add so much. It's one of the easiest ways to streamline your life, and that has so many benefits. It reduces stress and gives you a sense of control.

When I get out of bed in the morning, I know the house is tidy. I start with a clean slate because the kitchen is clean and fresh, the dishwasher is empty and all I have to do is turn on the coffee maker. It's so wonderful!

Who wants to wake up to the dishes from the day before or an overflowing trash can? Nobody. It sets the tone for the start of the day. If you're easily overwhelmed, a messy kitchen can create an extra mental burden.

My morning routine consists of the following: Opening the curtains, quiet time, airing the bed, pouring coffee, showering, and getting dressed.

Then the standard household tasks: clearing and cleaning surfaces, wiping down toilets and sinks, doing laundry, making beds, tidying up, planning/preparing dinner.

My evening routine: Clean the stove top, counter top, and extractor hood, empty the counter top, and freshen the sink.

Besides routines at home, you could also consider planning grocery shopping and doing the paperwork like administration.

Many companies have routines, so why wouldn't you do that at home? The company I worked for separated garbage. That's a good thing, of course. But nobody wanted to take it out. There was always one person who did it, and after a while, that person started complaining: "Why do I always have to be the one to take the trash out?" And she was right. It would have been better if they had a routine here: the person who starts at 7 a.m. on Monday takes out the glass, the person who starts at 7 a.m. on Tuesday takes out the paper. And the person who leaves last that day takes out the residual waste.

It's certainly not a typical housewife thing: people with busier lives than me also, or especially them, benefit from streamlining their lives. Especially if you have school-age children, it's essential to have routines. For example, preparing lunch in the evening to take with you the next day. It saves a lot of chaos the next morning.

But if your children want to relax and read for a while before school starts, or finish something they didn't finish the day before, draw, or play in the garden, it can be helpful to get up half an hour earlier to start the school day in a relaxed way.

© Copyright psyke59gradernord.com