
(For English scroll down)
Mono no aware er et japansk konsept og betyr i grove trekk 'å finne skjønnheten i tingenes forgjengelighet'.
Alt som er nå vil ikke være mer en dag. Menneskene i livene våre, oss selv og kanskje til og med vårt syn, hørsel eller vitalitet. Eiendelene som betyr så mye for oss, vil havne i forbrenningsovnen eller i søppelbøtta om noen tiår, hvis de ikke har blitt til støv før da. Dette kan gjøre oss triste, men det kan også gi oss lettheten som vi ofte savner i livene våre.
Det er å være i fred med det som er, det som var, det som skal gå, og det som skal komme... Fordi våre kjære – eller vi – er borte for en dag, kan vi like gjerne innse hvilket gull vi har i hendene med disse menneskene i livene våre og ikke sutre over alle de små detaljene.
Vi trenger ikke bli nedstemt når høsten kommer. Vi kan se tilbake på året som har gått, tenke på hva vi har lært, hva vi gjør eller ikke ønsker å ta med oss inn i det neste året og lære av naturen: det er årstider, ingenting kan blomstre for alltid og hele tiden være i livets beste alder. Vi må la ting gå og hvile for å vokse og blomstre igjen. Endring er den eneste konstanten i livet.
Vi lever som om vi har all tid i verden til de viktige tingene, som vi utsetter fordi vi er opptatt nå med tilbygget/det nye badet/nye bilen/travelt på jobb etc. Bare for å oppdage når vi ligger på dødsleie at vi ikke har levd og alltid har vært opptatt med å jage feil ting.
Mono no aware er overalt. I speilet når jeg merker at det kommer flere og flere linjer rundt øynene mine når jeg smiler. I en vakker soloppgang. På den mosekledde steinen der alle skjellene som ble funnet i sommer ligger. Slitasjemerkene på favorittbuksene mine. Er det synd? Nei, det betyr å leve et liv fullt av latter. Slutten på en vakker vår, sommer og begynnelsen av høsten og begynnelsen av vinteren med sin egen betagende skjønnhet. Et nyttig biliv går mot slutten. Varme på kalde dager.
Å kunne akseptere at ingenting varer evig gir en stor letthet til tilværelsen. Det frigjør oss fra søket etter perfeksjon og det forfengelige ønsket om å beholde alt som det er. Endring er tingenes naturlige 'tilstand'. Det er godt og til og med vakkert å føle nostalgisk over dette noen ganger, men det å akseptere at ting er som de er, i stedet for å desperat klamre seg til det som en gang var, gjør at vi kan gå lettere og med mer takknemlighet gjennom livet.
Mono No Aware
Mono no aware is a Japanese concept and means roughly ‘finding the beauty in the transience of things’.
Everything that is there now will one day no longer be there. The people in our lives, ourselves and perhaps before that our sight, hearing or vitality. The possessions that mean so much to us will be in the incinerator or in the waste paper bin in a few decades, if they have not turned to dust before then. This can make us sad, but it can also give us the lightness that we often miss in our lives.
It is being at peace with the things that are, the things that were, the things that will pass and the things that will come… Because our loved ones – or we – are gone one day, we might as well realise what a gold mine we have in our hands with these people in our lives and not whine so much about all those little details.
We don’t have to get down when autumn comes. We can look back on the past year, think about what we have learned, what we do or do not want to take with us to the next year and learn from nature: there are seasons, nothing can always bloom and be constantly in the prime of its life. We have to let things go and rest in order to be able to grow and bloom again. Change is the only constant factor in life.
We live as if we have all the time in the world for the important things, which we postpone because we are now busy with the extension/the new bathroom/new car/busy at work etc. Only to then discover when we are on our deathbed that we have not lived and were always busy chasing the wrong things.
Mono no aware is everywhere. In the mirror when I notice that more and more lines are appearing around my eyes when I laugh. In a beautiful sunrise. On the moss-covered stone on which all the shells found in the summer lie. The worn spots on my favorite pants. Is that a shame? No, it means a life in which there is enough to laugh about. The end of a beautiful spring, summer and the beginning of autumn and the beginning of winter with its own breathtaking beauty. A useful bee life that comes to an end. Warmth on cold days.
Being able to accept that nothing lasts forever gives a great lightness to existence. It frees us from seeking perfection and vainly wanting to keep everything as it is. Change is the natural ‘state’ of things. It is good and even beautiful to sometimes become wistful about it, but accepting that things are as they are, instead of desperately clinging to what once was, allows us to go through life more lightly and with more appreciation.
© Copyright psyke59gradernord.com
(For English scroll down)
De mørke dagene har nå offisielt kommet. Når du går på jobb er det mørkt og når du kommer hjem er det mørkt igjen. For noen mennesker er dette ikke behagelig for deres sinnstilstand. De mørke månedene er perioden hvor folk kan falle inn i en høst- eller vinterdepresjon.
Hva er en høst- eller vinternedstemthet?
Når sommeren er over, opplever mange en endring i humøret. Dagene er kortere lys og det er kaldere. Dette kan ha en negativ effekt på humøret ditt. Kanskje du føler deg deprimert, sliten og ikke er interessert i noe lenger. I de fleste tilfeller er årsaken mangel på dagslys. Dette har en effekt på vår biologiske klokke. Mer melatonin produseres i kroppen din når det er mangel på dagslys. Dette gjør deg søvnig.
Kjennetegn
Deprimert eller nedslått, sløv, trøtt eller har lite energi, har problemer med å konsentrere seg, trenger mye søvn, ønsker å spise mye.
Hva kan du gjøre for å forhindre høst- eller vinternedstemthet?
1. Få nok bevegelse: Du har kanskje mindre lyst til å gå ut om vinteren, men bevegelse er også viktig på kaldere dager. Å gå en tur hjelper mot vinternedstemthet.
2. Oppsøk dagslys: Åpne gardinene og gå ut når det er lyst.
Forskjellen mellom nedstemthet og en depresjon
En høst- eller vinternedstemthet er preget av symptomer som også oppstår ved depresjon, som dysterhet og manglende motivasjon. Et kjennetegn ved høst- og vinternedstemthet er at symptomene forsvinner så snart våren begynner. Dagene blir lengre lys og varmere, noe som fører til bedre humør. Vi snakker om depresjon når plagene varer lenger og når du nesten ikke kan glede deg over noe lenger. Du gleder deg ikke til noe lenger, du sover dårlig og du klarer nesten ikke konsentrere deg. Opplever du fortsatt klager på våren? Da er det på tide å søke profesjonell hjelp.
Preventing an autumn or winter downfeeling
The dark days have now officially arrived. When you go to work it is dark and when you come home it is dark again. For some people this is not pleasant for their state of mind. The dark months are the period when people can end up in an autumn or winter depression.
What is an autumn or winter downfeeling?
When summer is over, many people experience a change in their state of mind. It is lighter for a shorter time and colder. This can have a negative effect on your mood. You may feel gloomy, tired and not feel like doing anything anymore. In most cases, the cause is a lack of daylight. This influences our biological clock. More melatonin is produced in your body when there is a lack of daylight. This makes you sleepy.
Characteristics
Gloomy or dejected, listless, tired or little energy, concentration problems, a great need for sleep, wanting to eat a lot.
What can you do to prevent an autumn or winter downfeeling?
1. Get enough exercise
You may not feel like going out in the winter, but going out for a walk is also important on colder days. Exercise helps against the winter downfeeling.
2. Seek out daylight
Open the curtains and go outside when it is light.
The difference between a dip and a depression
A fall or winter downfeeling is characterized by symptoms that also occur with depression, such as gloominess and lack of motivation. A characteristic of a fall and winter downfeeling is that the symptoms disappear as soon as spring begins. The days become lighter and warmer, which leads to a better state of mind. We speak of a depression when symptoms last longer and when you can hardly enjoy anything anymore. You no longer look forward to anything; you sleep badly and can hardly concentrate. Do you still experience symptoms in the spring? Then it is time to call in professional help.
© Copyright psyke59gradernord.com
(For English, scroll down)
"Vi krangler egentlig aldri." Jeg hører den uttalelsen mye, og gjerne fra par som har blitt sittende fast i forholdet. Men «krangle aldri» betyr ofte: vi snakker ikke lenger, jeg føler meg ikke koblet sammen, det føles som bror og søster, romkamerater, jeg føler ikke kjærlighet lenger. Kontaktfjerningen kommer fra kontaktunngåelse. Og det oppstår ved å unngå konflikter.
Disse relasjonene sitter fast i "oss"-fasen. Det er frykt under det. Frykt for å bli forlatt. Partnere skjuler sitt sanne jeg, for å bli akseptert. Ofte binder slike par seg over noe annet: en avhengighet, et problembarn eller depresjon hos en av partnerne. Å ignorere ekte følelser og behov fører uunngåelig til utmattelse og depresjon. Det uuttalte problemet hoper seg opp og blir giftig, for oss selv eller vår partner. Utfordringen for disse partnerne er differensiering: å uttrykke sine egne tanker, følelser og ønsker. Ikke på en egosentrisk eller defensiv måte, men innenfor forholdet. Du vil jobbe med dine egne problemstillinger og ønsker og se etter et 'vi' fra to klare 'jeg'. Konflikt er noe annet enn kamp. Ærlig konfrontasjon er døren mellom avstand og forbindelse.
Jeg også hører “Vi krangler egentlig aldri” fra par som kan snakke åpent og ærlig med hverandre om alt og som utfyller hverandre. Som ikke trenger å jobbe hardt med forholdet sitt fordi de elsker hverandre og ønsker å hjelpe hverandre. For å gå litt lenger. Fordi de ikke tar sin partner og sin kjærlighet for gitt. De som ikke ønsker å forandre andre, men aksepterer dem som de er.
Never quarrel in your relationship
“We actually never quarrel.” I hear that statement a lot, often from couples who have become stuck in their relationship. But “never quarrel” often means: we don’t talk anymore, I don’t feel connected, it feels like brother and sister, roommates, I don’t feel love anymore. The contact estrangement comes from avoiding contact. And that arises from avoiding conflict.
These relationships are stuck in the phase of ‘us’. Underneath that is fear. Fear of abandonment. Partners hide their true selves, in order to be accepted. Often such couples are bound by something else: an addiction, a problem child or a depression of one of the partners. Ignoring real feelings and needs inevitably leads to exhaustion and depression. The undiscussed problem piles up and becomes toxic, for ourselves or our partner. The challenge for these partners is differentiation: expressing their own thoughts, feelings, wishes and desires. Not in an egocentric or defensive way, but within the relationship. You will work on your own issues and desires and look for a ‘we’ from two clear ‘I’s’. Conflict is something different than fight. Honest confrontation is the door between distance and connection.
I also hear “We actually never quarrel” from couples who can talk openly and honestly about everything and who complement each other. Who do not have to work hard on their relationship because they love the other and want to help each other. To do that little bit extra. Because they do not take their partner and their love for granted. Who do not want to change the other but accept him/her as he/she is.
© Copyright psyke59gradernord.com
(For English scroll down)
I norske klasserom er mye bråk, mens stille gir bedre læringsprestasjoner.
Den såkalte PISA-undersøkelsen setter søkelyset på skoleprestasjonene til barn i 81 land. Det var allerede blitt klart at leseferdighetene til norske 15-åringer var blitt ytterligere dårligere.
Hvorfor synker læringsytelsen så mye?
Ser man på denne forskningen er det flere årsaker. En av disse er at læreren knapt eller ikke blir lyttet til. I tillegg ble barn i studien distrahert av smarttelefoner og lærere måtte ofte vente med å starte en leksjon til klasserommet var stille. Elever i travle og støyende klasser skårer også lavere i matte. Dette kan skape et læringsgap.
Nedgangen i matematikkprestasjonene er større enn før. Faktisk blir én av fire 15-åringer nå sett på som underpresterende i matematikk, lesing og naturfag i OECD-land. Det betyr at de kan ha vansker med oppgaver som å bruke grunnleggende algoritmer eller tolke enkle tekster. Norge skårer under verdensgjennomsnittet i matematikk og proaktiv læring. Nedgangen kan imidlertid bare delvis tilskrives COVID-19-pandemien.
Proaktiv læring
Proaktiv betyr å se fremover og forutse det som kommer. Folk som er proaktive vet hvordan de kan motivere seg selv til å handle. Når du er reaktiv, må andre be deg om å iverksette tiltak.
Å være proaktiv betyr å ta valg og ta ansvar for dem. Du kan ikke alltid kontrollere omstendighetene. Du kan imidlertid bestemme hvordan du håndterer omstendigheter. De som er proaktive har mer kontroll, føler seg tryggere og får mer innflytelse. De som ikke er proaktive har aldri tid (jeg hadde ikke tid til det og kom meg aldri til det), har ingen oversikt og fremfor alt ingen ro.
For mer informasjon se lenken til PISA undersøkelse her: https://www.oecd.org/en/publications/pisa-2022-results-volume-v_c2e44201-en.html
Noisy classrooms, performance and proactive learning
Norwegian classrooms are noisy, while quiet leads to better learning performance.
The so-called PISA survey puts the magnifying glass on the school performance of children in 81 countries. It was previously clear that the reading skills of Norwegian 15-year-olds had deteriorated further.
Why is learning performance deteriorating so much?
If you look at the research, there are several causes. One of them is that the teacher is hardly or not at all listened to. In addition, children in the study saw distractions from smartphones and that teachers often must wait with lessons until the classroom is quiet.
Students in busy and noisy classes also score lower in mathematics. This can lead to a learning gap. The decline in mathematics performance is greater than before. In fact, one in four 15-year-olds is now seen as a poor performer in mathematics, reading and science in OECD countries. This means that they can have difficulty with tasks such as using basic algorithms or interpreting simple texts. Norway scores below the world average in mathematics and proactive learning. However, the decline can only be partly attributed to the COVID-19 pandemic.
Proactive learning
Proactive means looking ahead and anticipating what is coming. People who are proactive know how to motivate themselves to take action. When you are reactive, others have to motivate you to act.
Being proactive means making choices and taking responsibility for them. You cannot always determine circumstances. However, you can determine how you deal with circumstances. Those who are proactive have more control, feel more confident and gain more influence. Those who are not proactive never have time (I had no time for that, and I did not get around to it), have no overview and especially no peace.
For more information about the PISA survey: https://www.oecd.org/en/publications/pisa-2022-results-volume-v_c2e44201-en.html
© Copyright psyke59gradernord.com
(For English scroll down)
Forandring er kaos. Å gi slipp er noen ganger smertefullt, men nødvendig, og ikke bare når det kommer til ting... Men når det er borte, viser livet uten det å være mye mer behagelig.
Innse at du lever i nuet og at det ikke er noen vits i å holde fast ved det som en gang var, eller det som kanskje ikke er i fremtiden. Noen ganger må du innse at det du alltid tenkte om noen ikke var riktig. Å gi slipp på et bilde. Fra deg selv, fra en annen, fra hvordan du synes situasjonen burde være. Noen ganger viser folk sine sanne ansikt.
Noen ganger tenker du kanskje at problemene dine ikke er på langt nær så ille som du trodde. Men du trenger ikke å marginalisere problemene dine bare på grunn av det. Problemene dine er veldig vanskelige for deg. I dette øyeblikket. Veien til helbredelse eller bedring finner man ikke ved å tenke: "Jeg burde ikke klage fordi han i det minste aldri slo meg", eller noe sånt.
Godta, og gå videre. Mannen er så herlig lett. "Du bør bare ikke bekymre deg for det." Og han har akkurat rett. Sånn er det faktisk med alt. Livet går ikke alltid slik vi vil ha det. Jo hardere vi klamrer oss, jo mer lider vi.
Vi er ikke ansvarlige for andres problemer, akkurat som andre ikke har ansvar for oss. Det er ingen vits i å holde på ting. La det gå: irritasjonen, forbauselsen, vantroen, behovet for å diskutere ting igjen. Det har blitt diskutert, vurdert, akseptert og det er det. Det er ingen vits i å bære rundt på ting lenger.
Omverdenen vil gjerne kunne se på utseendet vårt om vi er konservative eller kunstneriske, har dyr smak, tjener mye penger, er litt tverr, hva vårt favorittfotballag er, om vi er technerder eller spirituelle, osv.
Samfunnet spiller smart på våre dypeste ønsker og frykt mens vi innser det ikke engang. Folk må ikke synes jeg lukter rart og hoppla, bind med utvilsomt svært usunn blomsterparfyme og kreftfremkallende anti-perspirant deodorant. Folk skal se meg som attraktiv og at jeg har et lummert utseende og hoppla, ytterligere 150 nok for den 54. mascaraen. Folk må ikke tro at jeg ikke vet hva som er på moten og hoppla, nok en tur til Primark. Hadde jeg bare hatt et langbord på et fint kjøkken, ville jeg hatt mange venner som ville komme og spise med meg og vips, et halvt million for større kjøkken og bord, men det kan du heldigvis betale for på tretti år. Folk må ikke synes jeg er billig og hoppla, merkevin, fancy øl, merkejuice, merkekjeks, merketoast og snacks fra catering til de besøkende. Hvis jeg bare hadde en fin bil, så ville jeg funnet en kvinne som ville finne meg interessant, og vips, ny bil pluss lån. Alt for å passe inn.
Hvordan kan du ‘være deg selv’ når du gjør alt for noen andre og alle dine avgjørelser er basert på det som er vanlig?
Jeg synes det er vakkert å se mennesker som, med minimale ressurser, sørger for livets nødvendigheter som til syvende og sist utgjør lite mer enn mat, husly, varme og noen å elske - resten er luksus!
Change is hard
Change is chaos. Letting go is sometimes painful but necessary and not just in terms of stuff… But when it’s gone, life without it turns out to be a lot more pleasant.
Realise that you live in the now and that there’s no point in holding on to what once was, or what may or may not be in the future. Sometimes you must realise that what you always thought about someone was not right. Let go of an image. Of yourself, of someone else, of how you think the situation should be. Sometimes people show their true face.
Maybe you sometimes think that your problems are not nearly as bad compared to what you believed. But you don’t have to marginalise your problems for that reason. Your problems are bad for you. Right now. The path to healing or wholeness is not found by thinking ‘I shouldn’t whine because at least he never hit me’ or something.
Accept it, and move on. My husband is so wonderfully easy. ‘You just shouldn’t worry about it.’ ‘Then you just ignore them.’ And he’s right. That’s how it is with everything. Life doesn’t always go the way we want it to. The harder we hold on, the more we suffer.
We are not responsible for someone else’s problems, just as others are not responsible for us. There’s no point in holding on to things. Let it go. The annoyance, the wonder, the disbelief, the need to discuss things again. It’s been discussed, thought about, accepted and that’s it. There’s no point in carrying things around any longer.
The outside world would like to be able to tell from us whether we’re conservative or artistic, have expensive taste, earn a lot of money, are a bit contrary, what our favourite football club is, whether we’re tech nerds or spiritual, etc.
Society cleverly plays on our deepest desires and fears… and we don’t even realise it. If only people don't think I smell weird and hoopla, we stuff sanitary towels with undoubtedly very unhealthy floral perfume and carcinogenic antiperspirant deodorant in our underwear. If only I'm more attractive and have a sultry look and hoopla, another 15 euros for the 54th mascara. If only they don't think I don't know what's in fashion and hoopla, another trip to Primark. If only I had a long table in a nice kitchen, then I would have a lot of friends who wanted to come and eat with me and hoopla, fifty thousand for a bigger kitchen and table but luckily you can pay that off in thirty years. If only they don't think I'm cheap and hoopla, branded wine, branded beer, branded juice, branded biscuits, branded toast and antipasti from the caterer for the visitors. If only I had a nice car, then I'll find a woman who finds me interesting, and hoopla, new car plus loan. Anything to fit in.
How can you be yourself when you do everything for someone else and all your decisions are based on what is customary?
I find it beautiful to see people who, with minimal resources, provide for the necessities of life that ultimately amount to little more than food, shelter, warmth and someone to love for everyone - the rest is luxury.
© Copyright psyke59gradernord.com
Page 3 of 88