(For English scroll down)

Advent er en tid for pause. Det er en tid med venting, forventning, forberedelse og refleksjon. Men i stedet er vi, i adventstiden, mer opptatt med å stresse, handle og konsumere. Det er derfor i denne bloggen noen få ord å reflektere over.

Håp. Advent er en tid for å se tilbake, men også for å se fremover. Håp er forventning. Gjennom vanskeligheter, men også i fredstid. I våre egne liv og i andres liv.

Fred. Shalom på hebraisk. Når vi tenker på fred, tenker vi ofte på fraværet av krig eller konflikt, på å være rolig og stille. Men shalom er en følelse av velvære og tilfredsstillelse. Shalom er helhet, velstand, trygghet og livets fylde. Shalom er forsoning. Det er gjenopprettelsen av det som er ødelagt og smertefullt i verden - vår adskillelse fra Gud på grunn av synd. Vår verden har vært full av tragedier, fortvilelse, konflikter, død og lidelse, spesielt de siste årene. For mange kan det virke som det ikke er håp. Men Gud vil at vi skal kjenne hans fred midt i alt dette. Å vite at til tross for alt som skjer, alt som går galt i verden rundt oss, gir hans fred oss trøst, for hans fred er evig.

Fornøyd. Maria gledet seg. Hun er et eksempel for oss alle i hvordan vi kan glede oss. Å være fornøyd er et svar av tro.

Stjerne. Jeg elsker å gå i våre omgivelser og oppleve Guds skaperverk i naturen. Variasjonen av planter og trær, fugler og dyr. Vann som renner over steiner eller står stille i en dam som reflekterer himmelen. Glitrer av høstløv, glitret av snø, vårens nyhet når verden igjen blir grønn. Stjernene på himmelen når det er helt mørkt uten bylivets lys. Naturen bringer meg ofte nærmere Gud.

Glede. I adventstiden feirer vi med glede Kristi komme. I julen blir vi minnet på at gleden har kommet til oss i menneskelig form. Gleden har kommet til oss for å være vår frelse. "Gode nyheter som vil bringe stor glede til alle mennesker!"

Immanuel. Advent er en tid som minner oss om at det vi inderlig ønsker er Guds nærvær hos oss. Vi venter og ønsker og vi ser etter det.

Faktisk handler historien i hele Bibelen om at Gud ønsker å leve med sitt folk. Fra begynnelsen skapte Gud et sted hvor han kunne være sammen med sitt folk. Men til slutt hadde Gud en enda større plan om å bo og være tilstede med sitt folk. Han lovet En som skulle bli født og bli kalt Immanuel - Gud med oss. Gjennom troen på Jesus Kristus og offeret han gjorde for oss på korset, har vi løftet om Guds nærvær hos oss for alltid.

Vi ønsker dere en fredfull adventstid!

 


 

Advent

Advent is a time to pause. It is a time of waiting, longing, preparing, and reflecting. But instead, during Advent, we're more busy hurrying, shopping, and consuming. That is why in this blog we have a few words to reflect on.

Hope. Advent is a time to look back but also to look forward. Hope is expectation. Through difficulties but also in times of peace. In our own lives and in the lives of others.

Peace. Shalom in Hebrew. Often when we think of peace we think of the absence of war or conflict, of being calm and quiet. But shalom is a sense of well-being and fulfilment. Shalom is wholeness, prosperity, security, and fullness of life. Shalom is reconciliation. It is the restoration of what is broken and painful in the world - our separation from God because of sin. Our world has been full of tragedy, despair, conflict, death, and suffering, especially in recent years. To many, it can seem like there is no hope. But God wants us to know His peace in the midst of all this. To know that despite all that is going on, all that is going wrong in the world around us, His peace comforts us, for His peace is eternal.

Rejoice. Mary rejoiced. She is an example to all of us in how to rejoice. Rejoicing is a response of faith.

Star. I love to walk in our surroundings and experience God's creation in nature. The variety of plants and trees, birds, and animals. Water flowing over rocks or standing still in a pond reflecting the sky. The sparkle of autumn leaves, the glitter of snow, the newness of spring when the world turns green again. The stars in the sky when it's completely dark without the lights of city life. Nature often brings me closer to God.

Joy. During Advent we joyfully celebrate the coming of Christ. At Christmas we are reminded that joy has come to us in human form. Joy has come to us to be our salvation. "Good news that will bring great joy to all people!"

Immanuel. Advent is a time that reminds us that what we deeply desire is God's presence with us. We wait, we desire, and we look for it.

In fact, the story of the entire Bible is about God wanting to live with His people. From the beginning, God created a place where He could be with His people. But in the end, God had an even greater plan to dwell and be present with His people. He promised One who would be born and be called Immanuel - God with us. Through faith in Jesus Christ and the sacrifice He made for us on the cross, we have the promise of God's presence with us forever.

We wish you a peaceful Advent season!

 

© Copyright psyke59gradernord.com



 

(For English scroll down)

Verden er rastløs og kaotisk. Hvordan takler du dette uten å bli rastløs og kaotisk selv?

Det virker som om verden blir mer og mer urolig. Men det er faktisk ikke tilfelle. Vi hører om mer uro fordi vi nå kan sjekke nyhetene i verden oftere på grunn av internett og den stadig raskere skiftende teknologien. Og der teknologien blir stadig bedre, blir økologien (jorden slik vi kjenner den) stadig verre. Dette akselererer økonomiske og geopolitiske endringer og kriser. Enorme utvikling ser ut til å følge hverandre i rask rekkefølge.

Men i mellomtiden opplever vi kaos, uro og usikkerhet. Det er spennende, skummelt og utrolig usikkert. Hvordan kan vi håndtere det?

Vær deg selv

Uansett hva som skjer i verden, har du vanligvis ingen kontroll over disse hendelsene. Det er alltid skritt du kan (og kanskje bør eller vil) ta. Men din innflytelse er vanligvis begrenset. Og det er viktig å innse det. Du trenger ikke å redde verden. Og du kan ikke redde verden. Det er ikke bare din verden – det er vår verden. Så det er også vårt felles ansvar.

Hva kan du gjøre?

  • Slutt å sjekke nyhetene og sosiale medier.
  • Hva synes du er viktig?
  • Skriv ned hva som gjør deg urolig. Sett tankene dine på papir så de ikke fortsetter å snurre rundt i hodet ditt.
  • Skriv ned alle de små tingene du er takknemlig for.
  • Vurder hvilke praktiske grep du kan ta for å gjøre situasjonen bedre.
  • Ta de praktiske trinnene.
  • Ved å gjøre godt synlig for deg selv hva du har kontroll over, reduserer du uro.
  • Lev på den måten som gir deg tilfredshet.
  • Det som har skjedd kan ikke angres. Ved å akseptere situasjonen kan du skape mer fred. Uansett hva som skjer – i morgen vil solen stå opp igjen. Livet går videre.

 


 

Stay calm in a chaotic world

The world is restless and chaotic. How do you deal with this without becoming restless and chaotic yourself?

It seems like the world is getting more and more restless. But actually that is not the case. We hear about more unrest because we can now check the world news more often due to the internet and the ever faster changing technology. And while technology keeps getting better, the ecology (the Earth as we know it) keeps getting worse. This accelerates economic and geopolitical changes and crises. Enormous developments seem to follow each other in rapid succession.

But in the meantime we experience chaos, unrest and uncertainty. It's exciting, scary and incredibly uncertain. How can we deal with that?

Be yourself

Whatever happens in the world, you usually have no control over those events. There are always steps you can (and perhaps should or want to) take. But your influence is usually limited. And it's important to realize that. You don't have to save the world. And you can't save the world. It's not just your world - it's our world. Therefore, it is also our joint responsibility.

What can you do?

  • Stop checking the news and social media constantly.
  • What do you think is important?
  • Write down what makes you restless. Put your thoughts on paper so they don't keep spinning around in your head.
  • Write down all the little things you are grateful for.
  • Consider what practical steps you can take to make the situation better.
  • Take those practical steps.
  • By making clearly visible to yourself what you have control over, you reduce unrest.
  • Live the way that brings you satisfaction.
  • What has happened cannot be undone. By accepting the situation, you can create more peace. Whatever happens – tomorrow the sun will rise again. Life goes on.

 

© Copyright psyke59gradernord.com



 

(Scroll down for English)

Denne gangen vil jeg skrive noe om et par som var innom på relasjonssamtaler. Jeg skal ikke nevne navn, men beskrive situasjonen. Grunnen til at jeg gjør dette er fordi jeg ser at det er mange par som har de samme problemene. Hvis folk har de samme problemene, kan de kanskje relatere seg til det jeg skal beskrive.

Saken

Et par som kom til meg for et møte hadde et problem med et dårligere forhold med stadig mindre kommunikasjon. Kvinnen ble raskt trist eller sint fordi mannen ikke lyttet eller avbryt henne raskt når hun tok opp ting som plaget henne. Når hun hadde et problem og fortalte om det, gikk mannen umiddelbart inn i "løsning"-modus og prøvde å tenke på og si noe for å løse problemet.

Hun følte seg imidlertid ikke hørt og forstått og ble derfor irritert og sint. Problemet hennes var at hun hadde en historie med å være usett og avvist av foreldre og trengte mer bekreftelse og å bli sett i ekteskapet. Han følte seg urettferdig behandlet fordi han gjorde sitt beste for å løse problemet og hun delte mindre og mindre hva hun tenkte på fordi hun følte seg misforstått.

Historie

Hver person bringer sin forhistorie i livet og i et ekteskap. Og noen ganger kommer den forhistorien opp igjen. Det kan oppstå en kombinasjon av på den ene siden frykten for følelsen av avvisning som oppstår når den andre personen ikke forstår deg eller avbryter deg eller til og med blir sint når du snakker om problemer og på den andre siden frustrasjonen og sinnet over dette.

Du vil bevisst og ubevisst unngå alle disse ubehagelige følelsene, men de skaper et stadig økende press og spenning som, hvis du ikke snakker om det, lett går over fra en følelse av at alt er for mye til en utbrenthet. Hvis i tillegg noen ikke kan uttrykke seg godt eller folk ikke kan forstå hverandre, kan kommunikasjonen mellom par bli mindre og mindre og forholdet kan bli kaldt, selv om du kanskje fortsatt ønsker å fortsette med den andre.

Få mennesker har lært hvordan de skal håndtere problemer for seg selv og andre. Tanken er at du skal lære det automatisk i livet eller at du bare må klare det. Det blir først et problem når spenningen i kroppen viser seg og det oppstår fysiske problemer, som søvnproblemer, hjerteplager, rygg-, nakke- eller skulderplager eller til og med utbrenthet.

Og videre

I mellomtiden har mannen lært å ikke komme med en løsning, men å lytte og innse at det ikke forventes noen løsning av ham. Kvinnens spenning ble mindre fordi hun oftere kunne dele det som plaget henne. Og hun kunne sakte se at frykten for å bli misforstått og avvist kom fra hennes egen fortid. Hun lærte å snakke om det steg for steg og be om oppmerksomhet når hun trengte det. Dette forbedret og utdypet kommunikasjonen mellom dem. Å lære å dele og diskutere hva som foregikk inni dem, samt å forstå hvor det kom fra, forbedret deres selvfølelse og forholdet. 

Enkle endringer med den hensikt å virkelig ønske å endre noe og lære å se mer innover og bli mer bevisst på egne tanker og følelser er måten å utdype og forbedre et forhold. Når du tar problemene i et forhold på alvor i et tidlig stadium og ber om hjelp når dere ikke kan finne en løsning sammen, er det de ideelle øyeblikkene når forholdet kan forbedres og utdypes.

Et forhold er en unik mulighet til å lære mer om deg selv, ved å utvikle mer innsikt, forståelse og empati for den andre personen og deg selv. Og dermed utvikle seg sammen med den andre til en mer balansert og glad person.

 


 

Relationship problems and communication

This time I want to write something about a couple who came by for relationship talks. I will not mention names but describe the situation. The reason I do this is because I see that there are many couples who have similar problems. If people have similar problems, maybe they can relate to what I am about to describe.

The case

A couple who came to me for a talk had a problem of a deteriorating relationship with less and less communication. The woman quickly became sad or angry because the man did not listen or quickly cut her off when she brought up things that bothered her. When she had a problem and talked about it, the man immediately went into 'solving' mode and tried to think of and say something to solve or undo the problem.

However, she did not feel heard and understood and became irritated and angry. Her problem was that she had a history of being unseen and rejected by parents and needed more confirmation and being seen in her marriage. He felt unfairly treated because he did his best to solve the problem and she shared less and less what was on her mind because she felt misunderstood.

History

Every person brings a history in life and in a marriage. And sometimes that history comes up again. There can then be a combination of on the one hand the fear of the feeling of rejection that arises when the other person does not understand you or cuts you off or even gets angry when you talk about problems and on the other hand the frustration and anger about this.

You consciously and unconsciously want to avoid all these unpleasant feelings, but they create an ever-increasing pressure and tension that, if you don't talk about it, easily passes from a feeling that everything is too much to a burnout. If on top of that someone cannot express themselves well or people cannot understand each other, the communication between couples can become less and less and the relationship can get cold, even though you might still want to continue with the other.

Few people have learned how to deal with problems of themselves and others. The idea is that you will learn that automatically in life or that you just have to be able to do it. It only becomes a problem when the tension in the body manifests itself and physical problems arise, such as sleeping problems, heart complaints, back, neck or shoulder complaints or even a burnout.

And so...

In the meantime, the man has learned not to come up with a solution, but to listen and to realize that no solution is expected of him. The woman's tension eased because she was able to share what was bothering her more often. And she could slowly see that her fear of being misunderstood and rejected came from her own past. She learned to talk about it step by step and to ask for attention when she needed it. This improved and deepened the communication between them. Learning to share and discuss what was going on inside them as well as understanding where it came from improved their sense of self and the relationship.

Simple changes with the intention of really wanting to change something and learning to look more inward and become more aware of your own thoughts and feelings is the way to deepen and improve a relationship. When you take the problems in a relationship seriously at an early stage and ask for help when you cannot find a solution together, those are the ideal moments when the relationship can improve and deepen.

A relationship is a unique opportunity to learn more about yourself, by developing more insight, understanding and empathy for the other person and yourself. And thus, develop together with the other into a more balanced and happier person.

 

© psyke59gradernord.com



 

(For English scroll down)

Vi har en sønn. Og beklager å si det, men han er en smart gutt. Han vet hva han vil, og hva han ikke vil. Han liker å feste, men i det siste har det blitt betraktelig mindre fordi han får spørsmål som: er du avholds? Hvorfor drikker du ikke?

Det er ganske enkelt: han drikker ikke alkohol fordi han ikke liker det (akkurat som kaffe, forresten). Han har prøvd ved flere anledninger, en slurk, men ikke mer.

Han opplever at hvis han ikke drikker, blir han ikke ansett som kul på fester. Men han vil heller ikke drikke alkohol for å passe inn. Da lar han heller være. Og jeg tror det er en sunn beslutning.

Jeg tror at den norske drikkekulturen har ganske mange forbedringsområder. Når mannen min og jeg dro på konserter i utlandet, gjorde vi det med barna og det var ikke noe problem. Men her i Norge må man være 18 år for å gå på konsert fordi det serveres alkohol. Uansett om du drikker alkohol eller ikke.

Det virker som hvert arrangement dreier seg om alkohol. Enten det er en konsert, en fadderuke, bursdag, russetid eller jul. Og det er kanskje naturlig at det serveres alkohol på enkelte arrangementer, men det skal ikke være hovedfokus. Et arrangement som skal være morsomt for alle, blir fort til en ikke så morsom fyllefest.

Men tilbake til ungdommen. I det siste har jeg sett mer og mer at alkohol, men også narkotika spiller en stor rolle for ungdommen i Norge. Det virker som om de fleste som drikker gjør det for å bli full eller for spenningen ved å få et rus. Og sistnevnte er ganske farlig.

At andre drikker og koser seg, må jo selvfølgelig være lov, men det må være grenser. Snart er det jul igjen med julebord her og der. Alkoholen vil flyte fritt igjen. Vi som foreldre er et forbilde for barna våre. Hva lærer vi barna våre? Ønsker vi at de skal bli akkurat som oss eller kanskje en bedre versjon?

 


 

Norwegians and alcohol

We have a son. And, sorry to say it, but he's a smart kid. He knows what he wants and what he doesn't want. He likes to party, but lately that has decreased considerably because he gets questions like: are you a total abstainer? Why don't you drink?

Quite simple: he doesn't drink alcohol because he doesn't like it (just like coffee, by the way). He has tried on several occasions, one sip but no more.

He notices that if he doesn't drink, he isn't considered cool at parties. But he also doesn't want to drink alcohol to fit in. Then he'd rather leave it. And I think that's a healthy decision.

I think that the Norwegian drinking culture has quite a few areas for improvement. When my husband and I went to a concert abroad, we took our children and that was no problem. But here in Norway you have to be 18 to go to a concert because alcohol is served. Regardless of whether you drink or not.

It seems as if every event revolves around alcohol. Whether it's a concert, a hazing week, birthday, exam party or Christmas. And perhaps it is natural that alcohol is served at some events, but that should not be the main focus. An event that should be fun for everyone quickly turns into a not so fun drunken party.

But back to young people. I see that alcohol but also drugs have taken on a slightly too central role in youth culture in Norway. It seems like most who drink do it for the sake of getting drunk or for the thrill of getting high. And the latter can be quite dangerous.

It must of course be allowed for others to drink and enjoy themselves, but everything within limits.

Soon it will be Christmas again with Christmas parties here and there. The alcohol will flow freely. 

As parents, we are role models, an example to our children. What do we teach our children? Do we want them to become just like us or maybe a better version?

 

© Copyright psyke59gradernord.com



 

(For English scroll down)

Vi er alle noen ganger misfornøyde, klandrer, klager og bader i selvmedlidenhet. Å sutre litt er greit. Det føles nyttig og behagelig. Men problemet med å klage er at det fyller hodet ditt med negativitet.

Litt stønn og støtt er en del av livet. Og det er mange ting å klage på i livet. Som en travel timeplan. Det synes vi er irriterende. Eller hva med prisen på mat, bensin eller strøm. Men poenget gjenstår: det gjør deg negativ, det gjør ikke miljøet ditt lykkelig og situasjonen blir ikke bedre.

Hva kan du gjøre for å slutte å klage (eller i det minste klage mindre)?

1. Slutt å se på deg selv som et offer

Aksepter virkeligheten slik den er. Hvis du vil og kan endre situasjonen, ta et skritt for å gjøre det bedre.

2. Endre forventningene dine

Hvis situasjonen ikke er slik du vil ha den, da er det en forskjell mellom dine forventninger og virkeligheten. Men livet møter ofte ikke våre forventninger. Kanskje fordi våre forventninger er for høye eller for urealistiske. Spør deg selv: "Hva forventet jeg? Var dette realistisk?" Jo mer du lærer deg selv å forvente mindre, jo mindre føler du trangen til å klage. Og jo mer du kan nyte livet ditt.

3. Tell dine velsignelser

Ved å navngi følelsene av takknemlighet, trener du hjernen din til å finne grunner til å føle takknemlighet. Du blir flinkere til å se de små, vakre tingene i livet. Dette gjør at du føler deg mindre negativ og du slutter automatisk å klage.

4. Gjør det til et prosjekt

Skriv ned klagen din, og bestem deg for å gjøre den om til et prosjekt. Se også punkt 1.

Synes du det er så irriterende at døren sitter fast? Gjør noe med det. Plager det deg at venninnen din sladrer? Så snakk med henne. Synes du det er så irriterende at du må på jobb? Finn en annen jobb. Har du for lite penger? Finn en måte å bruke mindre penger på, leve et enklere liv og/eller tjene mer penger.

5. Slutt å jage

Standardutgangspunktet i vår kultur er at vi vil ha mer og mer, og større og dyrere. Ifølge sosiale medier skal vi ha en perfekt jobb, et perfekt hus (med lån), en perfekt familie (med 1,7 barn), en perfekt husholdning, en hytte og en Volvo. Og hvis vi ikke overholder det, klager vi. Du kan også slutte å bruke energien din på å jage standardutgangspunktet for vår kultur og fokusere på de tingene som betyr noe for DEG.

Lær å se skjønnheten i livet ditt. I kompleksiteten, bisarrheten, friheten du har når du endelig slapper av og bare lar ting være som de er.

 


 

Stop complaining

We are all sometimes dissatisfied, blaming, complaining, and bathing in self-pity. Complaining is fine. It feels useful and comfortable. But the problem with complaining is that it fills your head with negativity.

A little moaning and groaning are part of life. And there are plenty of things to complain about in life. Like a busy schedule. We find that's annoying. Or what about the price of food, gas, or electricity. But the point remains: it makes you negative; it doesn't make your environment happy, and the situation doesn't get any better.

What can you do to stop complaining (or at least complain less)?

1. Stop seeing yourself as a victim

Accept reality as it is. If you want to and can change the situation, take a step to make it better.

2. Change your expectations

If the situation is not as you want it to be, then there is a difference between your expectations and reality. But life often falls short of our expectations. Maybe because our expectations are too high or too unrealistic. Ask yourself, “What did I expect? Was this realistic?" The more you teach yourself to expect less, the less you feel the urge to complain. And the more you can enjoy your life.

3. Count your blessings

By naming your feelings of gratitude, you train your brain to find reasons to feel grateful. You get better at seeing the small, beautiful things in life. This makes you feel less negative and you automatically stop complaining.

4. Make it a project

Write down your complaint and decide to turn it into a project. See also point 1.

Do you find it so annoying that the door is stuck? Do something about it. Does it bother you that your friend is gossiping? Then talk to that friend. Do you find it so annoying that you have to go to work? Find another job. Do you have too little money? Then find a way to spend less money, live a simpler life and/or earn more money.

5. Stop chasing

The standard perspective point in our culture is that we want more and more, bigger and more expensive. According to social media, we must have a perfect job, a perfect house (with a loan), a perfect family (with 1.7 children), a perfect household, a cabin, and a Volvo. And if we don't comply, we will complain. You can also stop putting your energy into chasing the default premise of our culture and focus on the things that matter to YOU.

Learn to see the beauty in your life. In the complexity, the bizarreness, the freedom you have when you finally relax and just let things be the way they are.

 

© Copyright psyke59gradernord.com