Takket være dagens teknologi kan vi reise lang. Vi kan velge å emigrere og fortsatt være i nærkontakt med familie og venner i "hjemlandet" gjennom Skype og sosiale media. Vi trenger også den teknologien i virksomhetene vi jobber i fordi det gir oss større muligheter og effektivitet. 

Men trenger vi den 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 (366) dager i året? Hvorfor er det at noen mennesker knapt kan leve fem minutter uten deres mobiltelefon? Hvorfor er det at disse menneskene ser ut til å være avhengige av liker, retweets og følgere?

Problemer

En positiv kommentar på sosiale medier gir oss en positiv følelse. Det er jo flott. En negativ kommentar gir oss derimot en negativ følelse. Og så kommer i tillegg nakkeplager, ryggproblemer og hodepine. Og enda verre - i tillegg til dette, holder mobiltelefonen oss også unna vårt nærmiljø.

Jeg ser ofte at folk går med hunden mens de ser på telefonen sin. De gir mer oppmerksomhet til telefonen sin enn til sitt kjæledyr. Eller hva med en kveld ute der alle ser på hans eller hennes telefon i stedet for å snakke med hverandre? Hva er så viktig at det ikke kan vente? Trenger vi likes, retweets og følgere til å føle oss bra?

Og hvis du ikke passer på, vil du alltid være i en situasjon hvor du har for få liker, for få retweets og for få følgere. Standarden din beveger seg nemlig kontinuerlig oppover fordi du blir vant til det, og du ønsker deg mer.

Tilfreds

Vær fornøyd med hva du har og praktiser det. Tilfredshet er først og fremst noe du gjør. Hvis du ikke gjør ditt beste for å være fornøyd med det du har, vil du automatisk bli misfornøyd. Når du klarer å elske livet ditt som det er, så er du fornøyd.

Du får dette livet bare en gang. Så hva skal du gjøre med dette ene livet? Du må gjøre en vurdering: hvor mye av livet ditt er du villig til å gi for å mate din misnøye? For å kunne øke livskvaliteten må du av og til bestemme at du har nok. Nok til å bevege seg frem mot et friere og lykkeligere liv, med mer kjærlighet, mindre stress og mer tid.

 

© Copyright psyke59gradernord.com



 

Ifølge NAV er andelen av de som dropper ut fra videregående opplæring høy. Derfor blir andelen unge voksne i alderen 18–29 år som blir uføretrygdet alarmerende høy – 1.8 prosent. Beregninger fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU viser at hvert frafall også koster opp mot en million kroner.

Skolemiljø

Et godt skolemiljø er helsefremmende. Men hva er et godt skolemiljø egentlig? Er det avhengig av mellommenneskelige forhold? Eller god sosial utvikling og faglige prestasjoner? Og hva ønsker vi som foreldre at våre barn lærer på skolen? Hva vil vi som foreldre at våre barn skal oppnå?

Utfordringen

Det er ofte slik at vi som foreldre håper at våre barn får en godt betalt jobb etter skolen. Men dagens skolesystem duger ikke. Flere og flere studenter finner ikke passende arbeid etter studiet. Og flere og flere arbeidsgivere kan ikke finne folk til å fylle sine ledige stillinger, og de ansatte som aksepteres, er ikke egnet for jobben.

Skolesystemet har som formål at det skal sikre at alle studenter gjør akkurat det som alle andre studenter gjør. Å få et diplom er derfor ikke lenger en garanti for en jobb.

Hvilken vei skal tas?

Det er viktig at barna lærer å utvikle seg, at de lærer å gå sin egen vei. Men mange ser et avvik fra det normale mønsteret instinktivt som et signal om det er noe som er galt.

Men hvem har sagt at vi alle må følge samme veien for å oppnå et mål? Og det er viktig å huske at det som er bra for en person trenger ikke å være bra for en annen!

En annen måte?

En selvvalgt studievei, fokusert på kompetanse og basert på sertifikater, betyr at et barn/unge vil forplikte seg til å jobbe raskere og bedre. Et utdanningssystem som bygger på dette sikrer også en mye bedre forbindelse mellom studenter og arbeidsgivere, fordi verdien og tilgjengeligheten til sertifikatene vil bedre kunne matche kravene til det stadig skiftende arbeidsmarkedet. Og arbeid er bra for helsen fordi det gir inntekt, sosialt fellesskap, mening og struktur til hverdagen. Manglende tilhørighet, ensomhet og psykiske helseproblemer er blant de viktigste årsakene til at unge dropper ut av videregående skole.

Individuell

Hvorfor gir vi ikke barna muligheten til å lære i sitt eget tempo? Hvis du har to grupper som begge jobbe med nytt material, og den ene gruppen jobber i et fast tempo mens den andre gruppen får lov til å jobbe i et individuelt tempo som de selv velger (rask eller sakte), så vil de med et individuelt tempo få bedre resultater. I den faste gruppen vil 20% få høy poeng, 20% få lav poeng og resten vil få mellompoeng. Men i gruppen med et individuelt tempo vil 90% få høyt poeng.

Ved å kreve at barna våre lærer alt med samme hastighet, tar vi bort mange av mulighetene for en god utdanning og et vellykket liv. Hva den ene kan lære, kan den andre også lære - bare de kan gjøre det i sitt eget tempo.

 

Vil du lese mer om det? Jeg anbefaler av det sterkeste: The End Of Average, av Todd Rose.

 

© Copyright psyke59gradernord.com



 

Vi kan slite på grunn av både overstimulering og understimulering. Begge kan skape problemer for oss.

Stimulering

Overstimulering skyldes for mange stimuli og inntrykk. Ofte beskrives høye lyder, mange visuelle inntrykk eller folkemengder. Hvis du føler deg bra, eller du føler deg rolig og avslappet, kan du håndtere mange flere stimuli fra omverdenen. Hvis du tenker dypt på noe, bekymrer deg, tar for mye ansvar på skuldrene dine, eller bekymrer deg, har smerte eller når du er syk, så krever det all din energi og oppmerksomhet. Da kan det være vanskelig når det skjer mye i miljøet.

Understimulering skyldes for få stimuli og inntrykk. Dette kan være at du ikke får nok stimulering fra omverdenen. For eksempel hvis det er for lite intellektuell utfordring, kreativitet eller et liv med mye hvile, renslighet og regelmessighet. Du kommer til ingenting, selv om det er noen som vil gå ut med deg.

Håndtering

Det virker så enkelt å takle det: bare stopp med alt som gir stress og kom til handling når du er understimulert. Hvis det bare hadde vært så enkelt. 

Du kan håndtere over- og understimulering passivt. Da klager du på dine omgivelser og alt som plager deg. Men du kan også håndtere din over- og understimulering aktivt. Da tar du ansvar for ditt eget stress og lytter til dine egne behov. Å bruke denne egenomsorgen er mange ganger bedre. Men det er ikke lett for noen svært følsomme mennesker. Den største sabotøren for å bekjempe stress er du ofte selv på grunn av såkalte personlige sabotører!

Personlige sabotører

  1. Å tenke for den andre personen. Du tror du vet hva uuttalte forventninger familiemedlemmer, barn, kolleger, eller din leder har. Og uten å sjekke dette, oppfører du deg i forhold til det du tror. Dessverre kan tolkningen av disse signalene noen ganger være feil.

  2. Du lytter ikke til dine egne følelser, din egen mening, dine egne behov. Du legger ikke merke til signalene fra din egen kropp fordi du er for fokusert på den andre personen. Kjenn dine egne behov og spør deg selv spørsmålet: Hva vil jeg, hva opplever jeg?

  3. Du har lært at det ikke er slik man oppfører seg. Velsignede råd og floskler som man bruker i oppdragelsen om hverdagen som: "vær en mann", "oppfør deg normalt", "ta det med ro", "hva synes den andre personen om det", "du har alltid noe", "ikke mas" skaper et viss bilde. Spør deg selv når du velger noe om dine valg bidrar til helse og trivsel i det øyeblikket.

  4. Si ifra om hva du ønsker. Du kan føle ønsker og behov. Men det er veldig spennende å si det til andre. Kanskje de ikke liker deg lenger, eller du skuffer den andre personen. Eller du synes at det er trist for den andre personen. Ved ikke å snakke ut blir du utydelig for de rundt deg.

  5. Frykt og skam. Ikke krev for mye av deg selv. Gjør det trinnvis i et tempo som føles trygg for deg. Ha medfølelse og tålmodighet for deg selv, akkurat som du gjør for andre.

 

© Copyright psyke59gradernord.com



 

En forfremmelse er for mange ansatte den viktigste belønningen som organisasjoner kan tilby. Bonuser og lønnsøkninger er ingenting sammenlignet med det. Dette gjør forfremmelser til et viktig verktøy for ansattes oppførsel.

Karrierepolitikk er, i tillegg til for eksempel treningspolitikken, en viktig del av utviklingspolitikken i organisasjoner. For organisasjoner er det viktig at ansatte som viser gode resultater etter rekrutteringen og har et stort potensial, kan utvikle seg mer eller mindre systematisk til høyere stillinger hvor deres talenter kan utnyttes (enda) bedre.

Formål

Forfremmelse tjener en rekke formål:

  • Tilbyr muligheter for insentiver
  • Signalerer til tredjepart
  • Opplæring på jobb
  • Matcher individ og arbeid gjennom plassering
  • Screening mekanisme

Ulemper

Det finnes noen ulemper. For eksempel samsvarer disse målene ikke alltid med hverandre. I tillegg kan et system der noen forfremmes automatisk føre til at andre investerer mindre i gjeldende jobb som de kunne fordi fordelene ikke blir synlige. Demografiske faktorer (alder og dermed fremtidige muligheter) kan også spille en rolle.

Hvis det er betalt for direkte ytelse, kan det være fristende å oppføre seg på en slik måte at de presterer så godt som mulig på kort sikt, selv om langsiktige investeringer på arbeidsplassen eller i egen utvikling lider av det. På den annen side kan forfremmelse faktisk forbedre virkningene av et kortsiktig syn av ytelsen.

Relevante faktorer

Det er mange faktorer som bør tenkes på. Når det gjelder eksterne faktorer, er det spesielt de økonomiske aspektene som er relevante. Det mest fremtredende økonomiske aspekt er arbeidskraftens mobilitet. Med hensyn til sammensetningen av personellet er mangfoldet i besetningen avgjørende for hvordan forfremmelsessystemer kan utformes. Når det gjelder organisasjonskultur, kan det skje en viktig forskjell mellom konkurransekulturer eller samarbeidskulturer.

Strategien til organisasjonen har mange forskjellige effekter på selskapets forfremmelsespolitikk. Den første er måten folk tror på at de kan oppnå eller opprettholde en konkurransefortrinn over konkurransen. Et annet aspekt av strategien er ønsket størrelse av selskapet.

Med hensyn til teknologi og organisering av arbeidet, bør det bemerkes at organisasjoner i forskjellige markeder er svært forskjellige når det gjelder den nødvendige kunnskapen og ferdigheter. Innenfor arbeidstakerens konsistens gjelder hovedsakelig konsistensen mellom de ulike funksjonene på markedsføringsstigen. Å etterstrebe konsistens mellom kollegaer er også av stor betydning i forfremmelsesbeslutninger. Temporal konsistens refererer til endringer over tid.

Motivasjon

Til tross for bruken av forfremmelser som motivator, som har sine fordeler, er det faktisk en vanskelig måte til å virkelig motivere ansatte. Det står i konflikt med rollene i jobbplassering og på jobbopplæring, og det har dårlige effekter på deltakerne som får en ny jobb og på deltakere som ikke får den nye jobben.

En løsning er derfor å skape en kultur der forfremmelse spiller en mindre viktig rolle, hvor folk på arbeidsplassen også har en viss status. En annen måte å koble rangering fra status og makt er en slags objektivt eller semi-objektivt eksternt mål for ytelse eller status.

 

 © Copyright psyke59gradernord.com 



 

Respekter deg selv. Ikke bare hjemme når du er alene, men også når du er sammen med andre mennesker. Og for å sikre at andre også respekterer oss, må vi vise hvordan vi ønsker å bli respektert (ved å vise det).

Se på deg selv. Til dine fysiske og følelsesmessige reaksjoner og til dine tanker. Om mennesker, situasjoner eller ting som vi står overfor. Kroppen vår forteller oss hvordan vi tenker og hva vi føler om noe eller noen. For eksempel når vi begynner å riste (av engstelse), eller våre muskler strammes fordi vi er sint.

Så kom deg ut av hodet og inn i hjertet ditt. Stopp dine tanker som: "hennes følelser går for mine" eller "jeg blir uten venner igjen". Men tenk heller: "Jeg kan føle på den måten". Alt var ikke alltid bra tidligere. Men merkelig nok husker vi de negative tingene fra fortiden vår bedre enn de positive tingene. Men se på det uten dømmekraft og la det gå forbi.

I det øyeblikket du innser at du har disse følelsene og la dem gå, vil du respektere deg selv mer. Da angir du bedre dine grenser for deg selv og for andre.

 

 © Copyright psyke59gradernord.com