• Høysensitiv
• høy følsomhet
• HSP

Høy sensitive personer (HSP) er rask ekstern orientert. De er mye mer klar over kvalitetene til en annen, og ofte sammenligner seg med disse menneskene, uten å være klar over sin egen verdifulle bidrag. Dessverre er høy sensitive personer eksplisitt klar over fallgruvene og mindre positive sider, fordi de lider av det. All oppmerksomhet er rettet mot det som ikke er så bra, fordi høy sensitive personer ønsker å være perfekt. Selvfølgelig lykkes ikke det.

La oss se på hva høy sensitive personer ikke er.

1: Høy følsomhet er ikke en sykdom/nevrose

Høy følsomhet er ikke en psykisk lidelse eller nevrose som du kan diagnostisere med DSM V (psykiatrisk håndbok). Høy følsomhet er en sett medfødte biologiske og personlighetstrekk som forekommer i cirka 20% av befolkningen. Enten du er mann eller kvinne, eller hvilken kultur du ble født i.

Så du trenger ikke å 'gjenopprette' høy følsomhet. Mye av de svært følsomme personer fungerer fint og er ikke klar over at han eller hun er svært følsom. Det kan hende at du lider av fallgruvene forbundet med høy følsomhet og blir overstimulert når du har kronisk stress eller understimulert når du blir truffet av kjedsomhet. Det kan være at du har en økt sårbarhet ved for eksempel trauma eller barndomsopplevelser og har en lavere psykologisk terskel for stress. Du vil ha flere fysiske og mentale-emosjonelle symptomer. Tenk på hodepine, autoimmune sykdommer, fordøyelsesproblemer, allergier, hjertebank, utbrenthet, angst, lav selvfølelse, usikkerhet, bekymring, følelsesmessige forstyrrelser, etc. Dette kan føre til sykdommer som er diagnostisert innenfor psykisk helsevern (for eksempel borderline, ADHD, ADD, angst, følelsesmessige forstyrrelser, osv.).

Generelt kan du få det fint når du lærer å håndtere fallgruvene på en riktig måte, aksepterer høy følsomhet og gir det et sunt sted i livet ditt. At du setter dine kvaliteter i en for deg rett miljø. Du må lære å ta tid for deg selv, setter dine grenser og lede dine behov og et liv som passer deg. Du må ta ansvar for hvordan du lever.

2: Høy følsomhet er ikke en unnskyldning

Jeg tror det er svært viktig at høy sensitive personer er klar over sitt ansvar for å ta vare på seg selv. Høy følsomhet skal aldri være en unnskyldning. Hvis du opplever noe, er det ditt ansvar og du bør gjøre noe med det. Selvfølgelig kan en annen ta hensyn til deg, men du har ofte mer ressurser for å gjøre noe med det du opplever. Hvis du lider av støy, går du et annet sted. Hvis du er trøtt, søker du selv fred og/eller spør du om hjelp. Hvis du legger alt hos den andre, på grunn av din eksterne orientering, gjør du deg veldig avhengig av andre menneskene.

Mange høy sensitive personer som lider av fallgruvene har en tendens til å ønske å endre sitt miljø og menneskene i miljøet. De krever mye forståelse og forventer at andre tar mye hensyn til dem. Det går ikke. De som ikke er høy følsomme forstår ikke alltid hvor intense ting er for deg. Det er ikke alltid "logisk" for dem at du ikke lenger kan noe, etter en intens dag med arbeid.

En høy sensitiv person har sitt eget ansvar for læring av:

• Aksept og relaterte egenomsorg
• Uttrykke behov
• Be om hjelp
• Angi grenser
• Uttrykke forventninger, i stedet for å finne det logisk at andre forstår

3: Høy sensitive personer er ikke forlegent/introvert

Forlegenhet er ikke det samme som høy følsomhet. Forlegen betyr å ha frykt for sosial dom. Altså frykter en dom av en annen. Og det trenger ikke å være tilfelle når en høy sensitiv person ikke direkte deltar aktivt i en sosial situasjon. Atferd som er ofte vurdert som sjenert/forlegent av miljøet, er mer en forklaring for en strategi av en høy sensitiv person å lære om og forstå miljøet ved å observere i stedet for aktivt utforske. Hvis høy følsomme barn ofte har fått en negativ anmerkning i et sosialt miljø, kan resultatet være at de blir forlegent.

Forlegent oppførsel kan være et resultat av en overstimuleringsrespons på alle inntrykkene i det øyeblikket. For eksempel å gå i en bursdag kan overstimulere: mange mennesker, noen ganger ingen kjente, mye som er på gang, mye energi, mye farger, lyder og bevegelser. En høy følsom person trenger tid til å observere, for "å lande" i situasjonen, å håndtere alle interne og eksterne stimuli. Et høy følsomt barn kryper da ofte i foreldrenes fang, for en voksen kan det bety at du sitter et sted på kanten eller stå hvor du kan overse situasjonen.

Er du høy følsom? Hva gjør du når du skal i en bursdag?

• Jobb
• stress
• arbeidsmiljø
• trivsel
• Balanse

'HR' Fakta:

* Ellen Dunn fra Louisiana State University sier at mindre enn 30 minutter informasjon er ikke nok, men mer enn 50 minutter er for mye informasjon for at hjernen din skal ta det inn på en gang.

* Pareto-prinsippet viser at hvis du fokuserer på de viktigste 20 prosent av det du prøver å gjøre, så vil det faktisk dekke 80 prosent av det du trenger å gjøre.

* Hjernen din er som en datamaskin - når du har flere faner åpnet i nettleseren din, reduseres prosesshastigheten. Forskning viser at arbeid med flere oppgaver på en gang bremser deg med gjennomsnittlig 25 minutter per oppgave. Så stopp med multi-tasking!

* Princeton University og UCLA forskere fant at å ta notater for hånd fører til mer aktiv lytting og evnen til å identifisere viktige konsepter. Notater på bærbare datamaskin fører til mer tankeløs transkripsjon og åpner i tillegg for mulighet for å sjekke Facebook og lignende og å bli distrahert.

Hva kan vi gjøre med disse fakta?

* Gjør kun nødvendige ting. Grunnen er at hvis du gjør mindre så vil du ha mer tid, oppmerksomhet og energi for de få tingene som virkelig bidrar og gir verdi.

* Gjør de viktige tingene på kortere tid. Parkinsons lov sier at hvis du er i tidspress fungerer du ofte bedre og raskere. Med andre ord, jo mer tid du har, desto større sjanse har du at du faktisk benytter den tiden -selv om det betyr at du egentlig gjør unødvendige ting. Så gi deg selv en latterlig stram tidsfrist for å nå dine mål.

* Gi opp din "daglige skyld". Du vil aldri føle deg balansert så lenge du har mål og drømmer. Hvorfor? Det er alltid altfor mye å gjøre, å lære, å oppnå. Ikke føl deg skyldig om at du ikke oppnår alt dette.

* Innse at godt er godt nok. Ikke kast bort tiden med å skape den "perfekte" personen. Stopp på 80 prosent og gå videre til neste oppgave. Ellers bortkaster du mange timer i livet ditt. Forresten, ingen merker forskjellen, bare du. Du kan ikke være perfekt, så heller aksepter litt mindre kvalitet.

* Sørg for at du får nok søvn. Uten søvn er du verdiløs for deg selv og de rundt deg. En Harvard Business Review-studie av 975 globale ledere viser at 45 prosent av høytstående ledere er for stressa til å snakke med sin ektefelle eller partner etter jobb.

* Sørg for at du må reise mindre. Prøv å velge lokalt. Ekstra fortjeneste: med dagens drivstoffpriser kan du spare mye. Eller sykle. Er det mulig å samkjøre?

* Velg oftere deg selv. Verden går rundt uansett, selv om du ikke deltar i rotterace. Se på det på denne måten: Å bli savnet gjør deg mer interessant og verdsatt når du dukker opp.

* Slapp av. Den raskeste måten å slappe av er å slå av telefonen, TV og datamaskin og nyt mangelen på distraksjoner. I stedet for å sitte bak skjermen, bør du lese den boka som står i skapet (allerede en stund). Hvorfor ikke møtes igjen med venner? Ta en tur mens du har pauser!

* Omfavne rotet. Det er et sted for alt og alt har sin plass. Rotet tilhører deg og betyr at du har et travelt, tilfredsstillende liv. Og hvis alt annet går galt, husk at du er for velsignet til å bli stresset! Det er umulig å føle stress og være takknemlig samtidig. Når du er overveldet, ta et dypt pust og tell dine velsignelser - det hjelper hver gang.

Ha en superflott dag!

• Jobb
• stress
• liv
• positivitet
• mindful

Stress gjennom livet er ikke morsomt. Gjør livet gøy igjen ved at du utvikler fred og ro i hodet ditt og ved å nyte hver dag. Mindre stress = mer moro

Stress, for en elendighet!

Har du det noen ganger? En konstant 'ball' i magen, irritabel tarm og nevrotiske trekk eller kronisk hyperventilasjon. Ikke gøy i det hele tatt! Faktisk - når det er så mye stress, da blir alt av moro tatt ut av livet ditt. Og det er ikke nødvendig.

1. Innse at det sitter mellom ørene

Nettopp. Uansett hvor ekte det hele føles, stress er ikke noe annet enn en effekt av dine egne tanker. Du gjør det selv. Du er kilden til stresset.

Du lager din egen stress. Hver hendelse er ganske enkelt det: en hendelse. Og du bestemmer hvordan du reagerer på denne hendelsen. Når du tenker engstelige tanker eller får panikk, så reagerer kroppen din. Da føler du deg anspent.

Men: Løsningen ligger i deg selv. Du trenger ikke å endre hele omverdenen, bare din indre verden. Og dét er noe som ligger innenfor din kontroll.

2. Forstå at det er relativt

Alt er relativt. Hold perspektiv. Ja, du føler deg stresset og du trenger ikke å avvise det. Men du bør også innse at problemene i dag kan være mindre viktig enn de ser ut nå. Se på saken på en annen måte. Fokuser igjen på de tingene du ikke trenger å bekymre deg for.

3. Sett livet ditt i perspektiv

Livet er kort. Og i mellomtiden går du rundt med den ballen i magen. Er det klok å tilbringe dagene i angst, spenning og panikk? Er det smart å alltid ha stress om ting som uansett går forbi? Dette gjelder dine problemer, men også for din lykke. Svaret på denne frykten er å være modig og nyte for fullt. Full kraft til å elske, å akseptere livet og akseptere deg selv.

4. Praktiser mental hygiene

Hva er mental hygiene? Det betyr at du holder din indre verden rent og ryddig. At du gjør ting på en daglig basis som er nødvendig for å banne ut frykt, negativitet og stress.

Hva kan du gjøre?

• Skriv i dagboken din om problemene og bekymringene som angår deg. Ved å skrive dem ned, kan de bli mindre intense. 
• Gi uttrykk for din takknemlighet. Mange ting går rett i livet ditt. Fokuser mer på disse: de tingene som går bra.
• Snakk om følelsene dine. Gjør deg sårbar for folk du stoler på. Ikke for å klage eller å fremstille deg som offer, men for å reflektere over din indre verden og dermed få bedre innsikt.
• Ta i løpet av dagen øyeblikk hvor du kan slappe av. Ta noen dype åndedrag.
• Du renser kroppen din hver dag ved å holde deg sunn og frisk. Gjør det samme med hodet. Hold negative tankespiraler, uuttalte frykt og akkumulert stress utafor.

5. Lev mer i øyeblikket

Nettopp. Når du føler deg stresset, sørg for at du er aktiv med sport, spill, dans, eller ved å gå en tur. Gå ut og bruk kroppen din.

Dette hjelper deg til å:

• Redusere antall stresshormoner.
• Å sove bedre når du er fysisk sliten.
• Flytte fokuset fra hodet til kroppen din.

6. Se frykten din i øynene

Gjør deg selv mer sårbart. Tør å være mer deg selv. Og se på arbeidet ditt mer som et uttrykk for din lidenskap. Se på det som noe som er gøy så lenge det er gøy. Nyt turen. Og sakte, men sikkert, vil frykten forsvinne fra livet ditt. Og med det mye stress. Stress er bare et annet ord for frykt. Du opplever den ballen i magen fordi du er redd. Når du tar bort frykten, så forsvinner stresset.

• Barn
• Balanse
• foreldre
• Oppdragelse

Noen foreldre er frakoblet fra sine barns liv. De er ikke tilstede følelsesmessig, praktisk talt ikke involvert, og unnlater å gi forventninger eller veiledning. Barnets forsømmelse er en manglende evne til å møte de grunnleggende behovene til et barns liv. Barn som har opplevd forsømmelse, kan være engstelig og sabotere nære relasjoner, oppleve økt angst, og ikke utvikle nok empati og har problemer med etiske beslutninger.

Noen foreldre er svært krevende for sine barn, men svarer ikke på deres emosjonelle/følelsesmessige behov. Disse foreldrene karakteriseres ofte som "strenge". Barn med strenge foreldre utvikler ofte høy angst, så vel som tvangstanker og oppførsel.

Noen foreldre svarer på sine barns følelsesmessige behov og ønsker, men er ikke veldig krevende. Disse foreldrene karakteriseres gjerne som "tillatelses". Barn med tillatelsesforeldre utvikler også ofte høy angst, så vel som tvangstanker og oppførsel.

Foreldre som er balansert, tilpasset og reagerer på sine barns behov og er krevende ved å lede dem mot modenhet og uavhengighet, blir karakterisert som disiplinert. Disiplinerte foreldre er faste, men ikke stive; de er villige til å gjøre et unntak når situasjonen tillater det. Denne foreldreformen, også kalt "demokratisk" eller "autoritativ", kjennetegnes av høye forventninger til modenhet og overholdelse av regler samtidig som det tillater åpen dialog.

Barn som får denne typen disiplin har en tendens til å bli mer selvsikker, sosialt ansvarlig, selvregulert og samarbeidsvillig. Barn av demokratiske foreldre opplever angst som respons på stressorer som resten av mennesker, men det har vist seg at disse barna ofte er mer tilpasningsdyktige i forhold til stressorene de møter enn barn som ikke har denne typen oppvekst.

Hva slags forelder er du?