• Barn
• ADHD
• hverdagen

Har du kaos hjemme? Her kommer 5 gode råd om hvordan man skal håndtere barn med ADHD.

Mange barn, særlig de med ADHD, føler at de trenger stimulering av hjernen. I fravær av bedre metoder, vil de skape kaos. Dette kan ødelegge familiens harmoni, hjemmeoppgaver, vennskap og livet generelt. Selv de beste foreldre kan da føle seg hjelpeløs. Her er fem tips for å kanalisere atferden.

1. Belønn atferden du ønsker mer av. Det grunnleggende prinsippet er: "Det som skiller seg ut øker". Et ord av ros, en klapp på skulderen; og vær gjerne kreativ i din oppmerksomhet og forståelse for positiv atferd. Snart vil du finne ut at de prøver mer å gjøre sitt beste for å få et kompliment, og at de vil vise ønsket atferd.

2. Gi spenning som belønning for stille, fredelig oppførsel. Dette er spesielt viktig for barn med ADHD. Så hvis du belønner for rolig oppførsel, la belønningen for eksempel være en halv time på trampolinen.

3. Se på at belønningen er verdt det. Belønningen må være noe de kan se frem til, for eksempel PC/TV-tid eller noe annet de liker. Hvis atferden ikke endres, er belønningen kanskje ikke verdt det.

4. Mange barn med ADHD lærer ved å gjøre ting. Dette betyr at det er viktig å la dem lære av deres erfaringer, de tingene de gjør. Men lager de rot må konsekvensene av dette være i forhold til mengden av rotet. Pass på at du ikke la dine følelser ta overhånd. Hvis du er irritert, sørg for at du trekker deg tilbake f.eks. i 5 minutter.

5. Sorg for sunne måter å stimulere hjernen. Dette kan gjøres ved:

• Sterk fysisk aktivitet, og aktive oppgaver, slik at blodet strømmer. Dette gir hjernen mer oksygen, noe som gjør det lettere å konsentrere seg og tenke. Ikke gjør dette i negativ atferd da vil dette problemet bare øke. Ved negativ atferd er det bedre å redusere PC eller TV-tid.
• Ha alltid balanserte måltider med lav glykemisk mat, komplekse karbohydrater og protein i hvert måltid. Unngå bearbeidet mat så mye som mulig. Gi dem sunne snacks som gulrøtter og nøtter; et eple og ost; selleri og peanøttsmør. Mange barn (og voksne) med ADHD har nytte av mindre mellom-måltider og snacks, slik at blodsukkernivået balanseres.
• Bruk bare medisin hvis det ikke er noe alternativ. En diabetiker kan ikke fungere optimalt uten insulin og en bil kan ikke kjøre uten injektorer eller tennplugger.

• Motivasjon
• stress
• trivsel
• liv
• positivitet
• lykke

“Positive thinking will let you do everything better than negative thinking will.”

Zig Zagler

Positiv tenking hjelper deg til å gå videre mot et bedre liv. Positive tanker gjør deg sterkere, gladere, lykkeligere og mer vellykket.

1. Hvorfor er dette en vakker dag?

Hver dag er bare en annen dag. Dine tanker bestemme om dagen blir strålende eller kjedelig. Ved å stille deg selv spørsmålet, «Hvorfor er dette en vakker dag?» kan hodet blitt fylt med positive tanker. Og du kommer til å venne deg at hver dag kan være en flott dag hvis du velger å se den på denne måten.

For eksempel:

• Solen gjør meg glad.
• Jeg er glad for at jeg lever.
• Jeg kan igjen nyte min kjære.

2. Hvorfor blir livet mitt bedre?

Du vokser hver dag og blir litt klokere. Hver dag får du mer livserfaring.

Still deg selv dette spørsmålet, og svar, for eksempel med:

• Jeg blir bedre på jobben min.
• Jeg føler meg tryggere hver dag.

3. Hva er jeg takknemlig for i dag?

Du kan være takknemlig for:

• Den vakre figuren som baristaen lagde i din latte i morges.
• De søte ord fra broren din i ettermiddag.
• Den hyggelige kvelden med mannen din.
• Den suksessen vi oppnådde med en kunde i dag.

4. Hvilke gode resultatene har jeg oppnådd i dag?

Mange fokuserer på det de ikke har, og glemmer alle de tingene de allerede har oppnådd. Så tenk på hvilke resultater du har oppnådd i dag:

• Jeg har gjort huset fint og ryddig.
• Produktlanseringen var vellykket.
• Jeg har svart på alle e-poster.

Du vil se at du har oppnådd mer enn du trodde.

5. Hvilke mennesker gjør meg til å føle meg bra? Hvorfor?

Ved å være glad i dine kjære føler du deg lykkeligere og mer tilkoblet. Det hjelper deg til å føle mer kjærlighet og mindre ensomhet.

• Høysensitiv
• høy følsomhet
• styrker
• fallgruver

Høy Sensitive Personer (HSP) er rask ekstern orientert. De er mye mer klar over kvalitetene til en annen, og sammenligner seg ofte med disse menneskene, uten å være klar over sin egen verdifulle bidrag. Dessverre er HSP eksplisitt klar over fallgruvene og mindre positive sider - fordi de åpenbart lider av det. All oppmerksomhet er rettet mot det som ikke er så bra, fordi HSP ønsker å være perfekt. Selvfølgelig lykkes det ikke.

Høy følsomhet blir ifølge Elaine Aron uttrykt i fire typer:

1. Dyp informasjonsbehandling: tenkning
2. Emosjonell intensitet: følelser
3. Sensorisk følsomhet: sensitive sanser
4. Over- eller underaktivering: over- og understimulering

Denne gangen skal vi se nærmere på den tredje typen.

Sensorisk følsomhet: styrker og evner

• Sensibel kropp.
• Observant, våken.
• Dyp avslapning.
• Intens nyte.
• Har stor fantasi. Ofte veldig kreative.
• Kjenner detaljer og finesser som andre ikke legger merke til, observerer eller opplever.
• Stemninger blir ofte uttrykt i kroppen (f.eks. magesmerter eller spenning).
• Sterk sensorisk orientert (kunst, kreativitet, musikk, natur) og nyter det intenst.
• Sterke observasjonsferdigheter, visuell hukommelse, grafisk tenkning.
• Talentfull (uttrykksformer, skriving, musikk, maleri, osv.).

 Sensorisk følsomhet: fallgruver

• Svarer raskt og voldsomt til varme og kulde og for dem uegnet mat, drikke, dårlig luft, støyende omgivelser eller mangel på mat eller drikke i tide; følsom for smerte til seg selv og andre.
• Allergier.
• Kan ofte ikke få voldelige inntrykk og spenning (filmer, nyheter, avis).
• Kan være rask ut av seg selv; når de er sulten da blir de irritabel og ør.
• Lider raskt av stress med symptomer som magesmerter, urolige tarmer, hodepine, kløende nerver eller annen følelse av ubehag.
• Kjenner mye av hva som skjer i kroppen; og har en lav smertetoleranse.
• Sterk reaksjon på medisiner, kaffe, alkohol eller narkotika.
• Blir raskt skremt.
• Blir raskt irritert.
• Uvanlig mye stress ved (store) endringer.

• Jobb
• stress
• trivsel
• mindful
• multi-tasking

1. Gjør mindre og få bedre resultater

Det er som en krukke med syltetøy og hundre brødskiver. Hvis du prøver å smøre alle skiver, får hver brødskive et tynt lag med syltetøy. Men når du bare dekker en håndfull av brødskiver, da kan du smøre tykk. Og alle vet: syltetøy smaker bedre når du smører tykk. Slikk fungerer det også med dine oppgaver.

Du har begrenset tid, oppmerksomhet og energi hver dag. Jo mer du prøver å gjøre, jo mindre tykk du kan smøre disse tingene på dine oppgaver. Og da blir resultatet mindre bra. Ved å gjøre mindre, oppnår du mer ved de få oppgavene du jobber med.

2. Planlegg dagen din raskt og enkelt

Ved slutten av dagen, ta deg litt tid til å spørre deg selv dette spørsmålet: "Hvilke 2 til 3 oppgaver kan jeg gjøre i morgen for å gjøre dagen min til en suksess?"

Skriv ned oppgavene og start dagen etter direkte med den første oppgaven. Ved å planlegge dagen på denne måten øker du sannsynlighet for at du jobber med viktige oppgaver. Det reduserer sjansen for å utsette, fordi du vet helt tydelig hva du skal gjøre. Du kan arbeide med den behagelige følelsen av at du jobber med oppgavene som er viktigst.

3. Bryt opp oppgavene

Desto større oppgavene, desto mer somler du. Bryt alle dine oppgaver og prosjekter opp i små skritt, slik at du ikke overvelder hjernen din. Hvert objekt er bygget opp av små skritt. Så lenge du fortsetter å ta små skritt i riktig retning, kommer du automatisk der du ønsker å være.

4. Gjør en ting om gangen - med full oppmerksomhet

Hvis du prøver å gjøre mange ting samtidig - eller i rask rekkefølge - blir du fort overveldet. Dette kan unngås ved å jobbe ved å ha fokus på en oppgave. Uten forstyrrelser og uten å måtte bytte. Reserver en bestemt mengde tid for en viktig oppgave, og jobb med full oppmerksomhet for denne oppgaven.

Dette har flere fordeler:

* Du gir deg selv mulighet til å bygge konsentrasjon, slik at du kan gå dypere inn i din oppgave.

* Du øker sjansene for at du kommer inn i 'flyten'.

* Du jobber mer bevisst med oppgaver som virkelig er viktig.