• Jobb
• intervju
• ansettelse

Jeg mottar stadig klager fra folk som søker etter jobb hos bedrifter, og som da blir invitert på intervju hos et eksternt firma. Under min opplæring, har jeg lært at det er viktig at en organisasjon, som ønsker å ansette folk gjør valgprosessen selv. Jeg har også lært at i noen tilfeller ansettelse av folk på grunn av tidspress, arbeidsbelastning og mer, ikke er mulig. I slike tilfeller, blir det brukt et eksternt firma.

Jeg skal ikke kjede deg for mye med hvordan det hele går, men kort sagt går det slik: Det eksterne firmaet får en mappe med informasjon om hvordan organisasjonen fungerer og hva de er ute etter. En slags mer detaljert stillingsbeskrivelse. Det eksterne firmaet lyser ut stillingen, leser søknadsbrev, holder intervjuer og gjør de nødvendige testene. Disse testene er nødvendig for å bestemme om personen er egnet for jobben.

Klagene jeg får er ganske forskjellige. Forrige uke, for eksempel, var det en mann som hadde et jobbintervju klokken 15.00. I seg selv er dette ikke galt, men med tanke på at de fleste nordmenn ønsker på denne tiden å dra hjemme, ville det ikke vært optimal. Personen av det eksterne firmaet var uinteressert og det virket som han ikke i det hele tatt ville finne noen som var egnet for jobben. Personen som søkte på den ledige stillingen var noen som er kjent med organisasjonen og var litt overkvalifisert for den aktuelle jobben.

Nå er det slik at de eksterne rekrutteringsfirmaene mottar penger for å finne den rette personen for jobben. Enten de finner den rette personen eller ikke. Hvis den rette personen ikke blir funnet, er organisasjonen som trenger folk tvunget til å endre utlysningen. Men oftere hender det at folk blir ansatt som ikke passer til organisasjonen. Enten fordi de ikke har rett kompetanse, eller fordi de ikke passer i laget. Begge har sine konsekvenser (varierende fra en avdeling som går i oppløsning fordi andre arbeidere takker for seg til et selskap som går konkurs).

Jeg vil anbefale enhver bedrift å holde ansettelse av ansatte inni selskapet. De som jobber der, vet hva slags kollega de er ute etter og hvilke krav den personen må oppfylle. Dersom det til slutt på grunn av arbeidspress eller andre grunner absolutt ikke er mulig, vil jeg foreslå at de fra det eksterne firmaet som søker etter gode kandidater, jobber i minst to uker på den avdelingen som søker en kandidat, så de blir klar over hva som er nødvendig og ønsket.

Det vil spare mye tid og penger!

• Barn

Barna i gruppen har ofte vanskeligheter med ferdigheter som lytting, vente på sin tur i samtalen, dele materiale, forstå en annen persons følelser, løse konflikter, og uttrykke sine egne følelser. Under foreslår jeg noen aktiviteter en kan gjøre med barn. Disse aktivitetene gjelder ikke bare for barneskolebarn, men jeg tror de kan også være tilrettelagt for yngre og eldre grupper.

Flere aktiviteter

Som et utgangspunkt i aktiviteten, skriver du ned ulike sosiale ferdigheter på enkeltpapirlapper og legger dem i en bolle. La barna sitte i en sirkel og la alle trekke en lapp, en om gangen. Når barna trekker lapp fra bollen, be ham/henne til å si hva denne sosiale ferdigheten betyr, la dem gi et eksempel, og/eller be dem om å fortelle resten av gruppen hvorfor den ferdigheten er viktig.

Tegne et bilde som viser at noen blir en venn med en annen person. Å gi komplimenter til andre (en stor vennskapsferdighet) er en annen fin aktivitet å gjøre med gruppen. Du kan bruke bollen og skrive navn på barna på lappen. Den som trekker et navn må si noe hyggelig om denne personen. Si ifra hvilke forventninger du har helt fra begynnelsen. Det er kun gode ord og respekt for hverandre som er tillatt i gruppen.

Sett opp forventninger på forhånd, og la barnet fortjene privilegier ved å fylle disse forventningene. La barna bestemme hva de ønsker å jobbe for. De vet hva som er forventet, og de vet hva de må gjøre for å fortjene det de liker. De føler også en følelse av stolthet når de får det de har jobbet for. Når barna begynner å skli av sporet, minn ham/henne på hva han/hun jobber mot i stedet for å fortelle ham/henne hva du vil.

Kommunikasjon

Bruk overgangsadvarsler for å la barnet få vite hva som kommer neste. F. eks: "Om ti minutter er det på tide å slå av videospill og er det tid til å spise middag" eller "Etter dette showet er det tid for lekser."

Bruk empatiske utsagn for å vise barnet at du forstår hvordan han/hun føler seg.

Bruk spesifikk ros når barnet følger dine forventninger eller lytter til dine retninger.

Gi barna valg når det er mulig. F. eks: "Ønsker du å gjøre matte eller lese lekser først?"

Unngå krangel, lange foredrag, eller sarkastiske bemerkninger om barnas oppførsel.

Hold deg til reglene, og forhandler ikke, ikke gå frem og tilbake. Hvis barnet begynner å argumentere eller får raserianfall etter at du har uttalt regelen, vis empati, la ham/henne vite at du ikke kommer til å diskutere det lenger.

Lykke til!

• Jobb
• stress
• trivsel

En stor ny studie har funnet at arbeidsnarkomani er assosiert med kliniske tilstander som ADHD, OCD, angst og depresjon.

Et internasjonalt team av psykologer fra Norge, England og Amerika har kartlagt 16.426 voksne i Norge. Spørreskjemaet var i fem norske aviser. Deltakerne fikk umiddelbar tilbakemelding på deres "personlige arbeidsnarkomani poengsum" etter at de hadde fullført spørreskjemaet.

Deltakerne gjennomførte også en syv punktskala om arbeidsnarkomani. Høye skåre med kommentarer som "hobbyer, aktiviteter og trening er mindre enn arbeidet" og "du jobber så mye at dette har en negativ innvirkning på din helse" var indikasjoner på arbeidsnarkomani.

Resultatene viste en klar sammenheng mellom arbeidsnarkomani og psykiske lidelser. Ca. 1300 mennesker viste å være arbeidsnarkoman (8%). Blant disse personer, var forholdet av ADHD, OCD, angst og depresjon signifikant høyere enn hos de som ikke var arbeidsnarkoman.

Arbeidsnarkomani kan være et signal om dypere følelsesmessige eller psykologiske problemer. Det er ikke klart om psykiske lidelser fører til arbeidsnarkomani eller om arbeidsnarkomani fører til psykiske lidelser. Poenget er at gjennom mobile teknologi folk alltid og overalt er tilgjengelig som sikrer at folk alltid er/kan være opptatt med jobben sin.

Sett grenser på din jobb

Mye stress oppstår når du har en mangel på tilsyn. Du vil alt, og det er mange ting som spøker gjennom hodet ditt. Du føler at du fortsatt trenger å gjøre mye, men du vet ikke hvor du skal begynne.

Denne rastløse følelsen kan du takle ved å definere arbeidet ditt. Bestem for deg selv hver dag tre enkle mål du skal oppnå. Ikke jobb med en endeløs liste med gjøremål, men hold det enkelt og ryddig.

Jobb spesielt med viktige oppgaver

Det er oppgaver som bringer deg nærmere dine mål, oppgaver som gjør en reell forskjell.

Hvis du er hovedsakelig opptatt med oppgaver som ikke er så viktig, og du føler at du får gjort lite, da henger arbeidet lengre på deg eller du tar det med hjem. Du får følelsen av at du må kompensere i helgen, ellers så vil du føle deg skyldig. Så sørg for at du jobber effektivt og virkelig gjør en forskjell!

Skriv innkommende tanker direkte fra deg

Hvis du skriver gode inspirasjoner direkte ned, så gir det deg mental fred. Du kan gi slipp på tanken, uten å frykte at tankene går tapt. Deretter kan du igjen nyte fritiden.

Våg å gi slipp på ting

Hvis du i morgen plutselig ikke lenge er her, så vil verden bare gå videre. Du er ikke universumets sentrum. Du er ikke kjernen i samfunnet. Du er ikke så viktig for verden som du er for dine kjære.

Så tør å slipp taket på arbeidet. Gi deg selv fred, frihet og livskvalitet.

• Barn
• Høy intelligens
• skole

For ikke så lenge siden leste jeg en artikkel om en gutt som ikke lenger ville gå på skole. Hvert år forsøkte han. Først var det var bare et par timer og så ble det måneder. Hva var/er årsaken(e) til det? Hvorfor er det så vanskelig å sitte i klassen? Eller for å gå på skole? Er det virkelig så vanskelig? 

Undersøkelser sier at det er ingen diagnose, men et symptom på noe som barn ikke klarer. Skolen har, som de sier, strukket seg langt i jakten på en løsning. Men finnes det en løsning for begavede studenter mens diagnosen "begavet" (nesten) ikke blir stilt, fordi man ikke kan testes?

Sosial læring er veldig viktig. Og denne typen læring får barn spesielt på skolen, fordi der brukes det mye av tiden. Men barn som er begavet har ofte problemer med å finne sosial kontakt med jevnaldrende.

Ku på avveie

Jeg ble minnet om denne artikkelen når min mann og jeg nylig var på ferie. Hytta vi hadde leid var ved en beite der storfe sto. Den tredje dagen så min mann at en okse gikk av. Han løp over veien og beitet noen gang til venstre og noen gang på høyre. Min mann ringte bonden og fikk meldingen: Ikke noe problem, det gjør han ganske ofte. Han hopper nok tilbake.

Noen ganger var det som den lille oksen ville tilbake og letet hvor han kunne gå inn. Jeg trodde selvfølgelig det var veldig trist og ønsket å lede ham tilbake.

I slutten av ferien fortalte bonden at oksen bare hopper over strømledningene. Og det er ikke så ille, så lenge han ikke tar med ledningen. Fordi når gjerdet rykker, så følger resten av gjengen også. Angivelig hadde han allerede gjort det en gang.

Hva kan vi lære av dette?

Mange ganger likner vi kuer. Vi ønsker også å stenge inn ungdom. Ungdommen må oppfylle kravene som stilles. Ofte finnes det barn og ungdom mellom dem som ikke passer inn i bildet. Hva gjør vi med dem? Er vi ‘panisk’ (som min mann og jeg var)? Eller tar vi det med ro (som bøndene gjorde)? "Det ordnær seg."

Se hvorfor visse individer ikke går på skole. Er de altfor intelligent for stoffet som tilbys på skole? Kan de ikke noe? Forstår de ikke saken fordi de er dyslektiker? 

Og hvordan kan de bli hjulpet på en annen måte. Kanskje ved å gi nødvendig og tilpasset opplæring i stedet for en "alle-er-lik" utdanning? Kanskje finnes det muligheter for å gjøre teorien mer praktisk?

Ifølge opplæringsloven § 1-3 skal opplæringen tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Dette gjelder også faglig sterke elever. Lærerne og skolene må sørge for at alle elever får utfordringer og noe å strekke seg mot. Og så har vi Kunnskapsløftet som sier at 25 prosent av timene i et fag kan omdisponeres til andre fag dersom dette vil bedre den totale måloppnåelsen. Dette kan brukes slik at begavede barn kan fordype seg mer i de fag de er spesielt interessert i.