• ferie

Psyke59GraderNord tar høstferie. Gjerne send mail - vi sees i oktober!

• Motivasjon
• trivsel
• positivitet

“Remembering that you are going to die
 is the best way I know to avoid the trap
 of thinking you have something to lose. 
You are already naked. 
There is no reason not to follow your heart.”

Steve Jobs

Hva er å følge ditt hjerte?

Å følge hjertet handler om å være deg selv. Om å la deg selv strømme med strømmen, i stedet for å svømme mot den. Finn ut hvem du er, hva du vil, hva som gir deg tilfredsstillelse. Deretter fullt omfavne dem og komme i gang.

1. Å følge ditt hjerte er å slå av tankene dine

Vanskelig, vanskelig, vanskelig. Men det er helt nødvendig. For alle disse tankene i hodet ditt gjør at du hele tiden står i ditt eget solskinn. Derfor er det viktig å være stille. Mindre tenkning, mindre absorbert i tanke, mindre filosofering om fortiden eller fremtiden. Vær rolig. Ikke bekymre deg. Ikke vær produktiv, effektiv, fantastisk og perfekt. Vær mer stille - vær bra som du er.

2. Å følge ditt hjerte er å si: jeg driter i det

Når du begynner å følge ditt hjerte vil du merke at noe går galt. Du ønsker å gjøre en ting, mens andre vil at du skal gjøre akkurat det motsatte.

Du vil reise rundt verden, foreldrene dine vil holde deg hjem.

Du ønsker å danse i gaten, samfunnet foretrekker at du oppfører deg "normalt".

Og når du tenker over det, så forstår du reaksjonen. Og hvis du tenker mer om det, så begynner du å være enig med dem. Og før du vet ord av det lever du et liv der alle er enige, bortsett fra deg.

Å følge ditt hjerte er å si: jeg driter i det. Og gi deg selv frihet til å gjøre hva du vil gjøre.

3. Å følge hjertet er å være modig

Hva ditt hjerte forteller deg er vanligvis eventyrlig. Hjertet ditt presser å vokse, hjertet utvikler seg. Og det er skremmende. Du må ha mot til å stole på magefølelsen. Din intuisjon. Uansett - å følge ditt hjerte er skremmende. Og spennende og morsomt. Så du må være modig.

Derfor...

Begynn å følge ditt hjerte i dagligdagse øyeblikk. Å trene din intuisjon med små skritt. Jo mer du gjør dette, jo lettere er det å følge ditt hjerte.

• Jobb
• Motivasjon
• arbeidsmiljø
• trivsel
• Arbeidsglede

Visste du at arbeidsglede er et ord som bare blir brukt i Skandinavia? (Okay, Tyskland har noe lignende også).

Glede på jobb?

Men hva er arbeidsglede egentlig, hva betyr det? Det betyr at du gleder deg på jobben. Du gjør en jobb du er glad i og du er stolt av. Du liker dine medarbeidere og de liker deg.

Arbeidsglede er at du sier: "Ja!" på mandager. Endelig på jobb igjen.

Men hvordan kan man være glad i jobben sin? Alle vet nok at vi jobber bare for å få inn penger, ikke noe annet. Stor sett er jobben noe som suger.

De som jobber, jobber mer enn å bruke tid med familie, venner og hobbyer tilsammen. Så hvis du gjør det, så må det være gøy ellers så kaster du bare bort tiden din og livet ditt.

Suksess, eller?

Alle vil nok ha suksess. Mange tror at suksess vil gjøre dem glad. Men egentlig er det omvendt. Det er glede som gjør at du får suksess. Og ikke bare får du suksess, men du er også mer produktiv, mer kreativt, du har mer motivasjon og har mer energi.

Egentlig handler det om to ting: resultater og relasjoner.

•  Resultater er noe meningsfylt, noe som gjør deg stolt.
•  Relasjoner er de mennesker du liker å jobbe med.

I en bedrift med glade mennesker har du færre sykmeldinger og er det mindre turnover (de som bytter jobb etter kort tid).

Kom i gang!

Gleden du sprer på jobben din er ditt ansvar. Hva kan du gjøre for å skape en bedre arbeidsplass?

• Si noe vennlig når du kommer på jobb.
• Skriv ned tre positive ting du har opplevd på jobb hver dag.
• Lag en fest når noe går greit og ikke bare klag når noe går i dass.

• Barn
• skole
• Autisme

Skolen har en rekke muligheter. Noen av dem beskriver jeg nedenfor. Dette er bare en del av mulighetene, det finnes flere muligheter. I tillegg er hvert barn unikt og hvert barn vil bruke andre muligheter. Dessuten er det ting som kan hjelpe alle barn, ikke bare de med autisme.

• Se på forhånd hvilke problemer som kan oppstå i en ny sosial situasjon. For eksempel når dere skal til tannlegen eller til en restaurant. Fortell barnet ditt en historie for å forklare hvordan et besøk kan gå. Du kan gjenta dette et par ganger slik at barnet blir vant til situasjonen. Du kan gjøre dette i historieform, men også gjennom bilder (for små barn).
  Obs! Det er viktig at dette ikke blir gjort på kort varsel, men helst noen dager før arrangementet, slik at barnet har mulighet til å øve.

• Noen skoler tilbyr såkalt sosiale ferdighetstrening som hjelper til at barnet kan venne seg til de ferdigheter som man trenger i hverdagen.

• Det er viktig at et autistisk barn blir tildelt en kompis. Ideelt sett er dette en kompis som har samme interesser. Dette kan være et annet barn med eller uten autisme. De kan jobbe sammen med prosjekter og gjøre lekser.

• Autistiske mennesker er veldig mye hjulpet av rutiner og tidsplaner. De liker hvis hver dag er den samme. Du kan sette det i en tidsplan. Noen autistiske mennesker synes at det er hyggelig å se at hele dagen står i en tidsplan, andre liker det, for eksempel å ha en morgen- og ettermiddagsplan. For de minste hjelper det å ha en plan med bilder.

• Det er viktig at de kommandoene som de mottar gis trinnvis. Dette kan være i form av: ta boken ut av vesken, legg boken på bordet, osv.

• Legg inn pauser for å bryte tiden. Dette kan også hjelpe disse barn til å se fram til noe når oppgavene de skal gjøre er vanskelig og/eller tar lang tid. Et barn kan for eksempel i pausetiden gjøre en morsom aktivitet. Dette betyr at et barn kan se frem til en morsom aktivitet, og barnet er også motivert til å få gjort den vanskelige oppgaven.

• Angi hvor lenge tid de har for å bli ferdig med en aktivitet. Dette kan for eksempel gjøres ved å si at når de første 20 matte oppgavene er ferdig har du lov å spille 10 minutter på datamaskinen. Men for noe eldre barn, kan det også gjøres ved hjelp av en klokke. Vær imidlertid oppmerksom på at jobben faktisk blir gjort.

• Hvis mulig, prøv å visualisere oppgaven eller gjør den fysisk. For eksempel ved punktering av luftballonger, sette farger på bakken og hoppe på fargene som blir nevnt. Dette gjør oppgaven morsomt og de har fysisk aktivt.

• Hvis mulig, la barnet lære på den måten som han vil finne fornøyelig. Dette kan gjøres ved å gi ham valget mellom to måter på hvordan noe kan læres. For eksempel kan vi regne med penn og papir eller med legoklosser? Når et barn får et valg vil han involvere seg mer.

• Se om det er mulig å kombinere interessene som barnet ha med læring. Når et barn elsker å tegne kan han kanskje tegne hva man har lært i historien.