• Motivasjon
• livet
• forenkle

(Scroll down for English)

Selvfølgelig, noen komplikasjoner valgte vi ikke selv. Sykdom, økonomiske tilbakeslag, tap av jobb, osv. Men hvis det grunnleggende er enkelt, er det mye lettere å håndtere disse tingene.

Vi selv gjør det komplisert.

Tidligere sov man ikke på tykke madrasser med duntopper. Og hadde vi likevel ikke alle sammen ryggsmerte. Vi ønsker å komplisere ting selv med sengerammer, intrikate madrasser, dunputer til rygg- eller sidesover (ta testen for å se hvilken pute som er perfekt for deg!) tre forskjellige dyner, sengetøy for hver sesong og pynteputer som ikke gjør noe annet enn å ligge der hvor du skal ligge, og må kastes på gulvet hver kveld.

Vi selv ønsker å drikke kaffe, så vi har x typer kaffe, kaffetraktere, filtre, kopper, sirup, nøtte- og soyamelk, fløtekanner og kaffeskjeer. Hvor enkelt blir det, hvis du er fornøyd med vann?

Vi har den luksusen å bekymre oss for utseendet vårt, fordi vi ikke lenger trenger å jobbe fra kl. 06.00 til 21.00 for å få de mest grunnleggende tingene som overnatting, mat og varme. Derfor kompliserer vi livet med mote, trender, opprydding av skap, skyldfølelse, timer med netthandel, komfort vs. estetikk, fargetesting og spørsmålet "får disse buksene min rumpe til å se fet ut?" (Hvis du tror den gjør det, gjør den det mest sannsynlig. Ikke spør mannen din fordi han likevel gir feil svar).

Vi selv gjør det komplisert. Vi tenker at vi ikke kan leve på en viss – veldig enkel – måte, mens tusenvis av generasjoner før oss levde mye enklere og også kunne skrive vakker musikk, bygge slott, skip, palasser og kirker og ofte leve nesten selvforsynt.

Så enkelt var det. Far gikk ut på jobb, mor tok seg av husholdningen. Og kanskje ikke alle far eller mor var fornøyd med det, i så måte er det fint at det nå er et valg. Men problemet nå er at alle vil og har og må ha farsoppgaven og at morsoppgavene neglisjeres, med alle de katastrofale konsekvensene det medfører. Mange barn som forlater foreldrehjemmet, aner ikke hvordan de skal drive husholdning. Hvordan holde et hus rent, lage sunne, billige, og enkle måltider.

Rengjør du huset ditt, gjør administrasjonen og baker din egen kake, vil du bli sett ned på. Da sies det at du er "ambisjonsløs". Som om det å ha en lykkelig og sunn familie, skape et hyggelig hjem, lage sunne og varierte måltider og få orden på det økonomiske ikke er prisverdige ambisjoner, og prestasjonene dine bare betyr noe hvis du får betalt for det.

Hvordan våger noen å ikke skape penger til våre offentlige tjenester! Sier de. De fleste som slutter i jobb, gjør seg nyttige på andre måter. De er der for barna sine, de plukker søppel når de går tur, de driver med frivillig arbeid og gjør flere ting selv, som å lage god mat, reparere i stedet for å kaste og bytte klær. De kjører mindre eller ingen bil og trenger mindre ferdigmat.

Men hvis du rydder huset for noen andre, gjør administrasjonen for noen andre og baker kake til andre, for penger, så er du en gründer og prisverdig rett og slett fordi du gjør det noen andre er for lat til å gjøre.

Det er folk som har en app for alt, til og med for å fortelle dem hvor mye vann de drakk i løpet av en dag. Seriøst? Folk klapper i hendene for å slå opp belysning. Folk outsourcer det grunnleggende (å gi sunn mat og rydde opp i sitt eget rot) til andre. Da kan man spørre: hvem er lat, hvem er fri, hvem er avhengig?

Jo mindre du er avhengig av for et lykkelig liv, jo bedre.

Life is very simple, but…

Of course, some complications we did not choose ourselves. Illness, financial setbacks, job loss, and so on. But if the basics are simple, it's a lot easier to deal with those things.

It is us who make it complicated.

In the past, people did not sleep on thick mattresses with down toppers. And nevertheless, we didn't all bend over from back pain. We complicate it ourselves with bed frames, intricate mattresses, down pillows for back or side sleepers (take the test to see which pillow is perfect for you!), three different duvets, bedding for every season and throw pillows that do nothing but lie in places where you want to lie down, so have to be thrown on the floor every night.

We want to drink coffee, so we have x types of coffee, coffee makers, filters, cups, syrups, nut and bean milk, cream jugs, and coffee spoons. How simple is it if you are happy with water?

We have the luxury of worrying about our appearance, because we no longer have to work from 6 a.m. to 9 p.m. to provide the most basic things like accommodation, food and warmth, so we complicate life with fashion, trends, closet cleanouts, guilt, hours of online shopping, comfort vs aesthetics, colour testing, and the question "do these pants make my butt look fat?" (If you think it does, it most likely does. Please don't ask your husband, he will give the wrong answer).

We make it complicated ourselves. We think that we cannot live in a certain - very simple - way, while thousands of generations before us lived much simpler and could also write beautiful music, build castles, ships, palaces, and churches while often living almost self-sufficiently.

It was that simple. Father went out to work; mother took care of the household affairs. And maybe not every father or mother was happy with that, in that respect it is nice that there is now a choice. But the problem is now that everyone wants and has and must have the task of father and that the tasks of mother are neglected, with all the disastrous consequences that entails. Many children who leave the parental home have no idea how to run a household. How to keep a house clean, cook healthy, cheap, and easy meals.

If you clean your house, do the administration, and bake your own cake, you will be looked down upon. You are “without ambition”, they say. As if having a happy and healthy family, creating a nice home, cooking healthy and varied meals, and getting your financial stuff in order aren't laudable ambitions and your achievements only matter if you get paid for it.

How dare anyone not to generate money for our public services! They say. Most people who stop working make themselves useful in other ways. They are there for their children, they pick litter when they go for a walk, they do volunteer work and do more things themselves, such as making good food, repairing clothes instead of throwing them away and buying new ones. They drive less or no car and need less fast food.

But if you clean the house for someone else, do the administration for someone else and bake cake for someone else, for money, then you are an entrepreneur and praiseworthy simply because you do what someone else is too lazy to do.

There are those people who have an app for everything, even to tell them how much water they drank in a day. Serious? People clapping their hands to put on the lights. People who outsource the basics (providing healthy food and cleaning up their own mess) to others. Who is lazy, who is free, who is dependent?

The less you depend on for having a happy life, the better.

© Copyright psyke59gradernord.com

• stress
• ferie
• utbrent

(For English scroll down)

Noen blir utbrent etter sommerferien. Hvordan er det mulig? Man skulle tro at folk ville slappe av i sommerferien. Men det motsatte er ofte sant. Før du drar på ferie vil du gjøre alt ferdig. Og så gjør du ditt beste for å overholde tidsfrister og overlate alt pent til en kollega. Ofte jobber du også overtid med tanke på at du skal kunne hvile senere i ferien.

Problemet med dette er at du ikke bare bruker opp all energi, men også reserver. Dette vil gi deg et energiunderskudd. Og du kan ikke fikse den mangelen med noen ukers hvile. Dessuten kan stressplagene dukke opp i en hvileperiode fordi adrenalinnivået synker.

Energiunderskudd

Hvordan vet du om du bygger opp et energiunderskudd? For man merker bare noe slikt i en hvileperiode.

Du kan tenke på et trafikklys. Hvis du føler deg bra og alt går på skinner så går det bra og er ingenting galt; lyset er grønt. Hvis du er på den andre siden så går det dårlig, for eksempel sover du dårlig eller blir irritabel; lyset er rødt. Når lyset er oransje, foregår et skifte. Hva er tegnene på at det ikke går bra for deg? Disse signalene skal være en alarm.

Hva kan du gjøre?

Fokuser på én ting om gangen, for det gir fred. Multitasking er noe vi ikke er laget for. Og der du velger det ene, legger du noe annet til siden.

Samfunnet tar for lite hensyn til menneskets individualitet, behovet for balanse mellom arbeid og hvile. Vi trenger ikke være 'på' hele tiden og prestere.

Også i bibelen befaler Gud oss å hvile. Vi holder ikke en hviledag først og fremst for å behage Gud, men fordi vi da kan yte vårt beste.

Du kan allerede bygge inn den roen i dine daglige aktiviteter. Hvis du gjør stillesittende arbeid, stå opp etter hver time med arbeid. Gå ut i lunsjpausen. Ta hvile etter en arbeidsdag og i helgene. På denne måten skaper du en god balanse mellom innsats og avslapning.

Tenk på tidsfrister og oppgaver som du må fullføre i tide. Gjør forberedelser til for eksempel pakking slik at du slipper å gjøre alt hysterisk i siste liten.

Ferie

På ferie flytter vi fra en stat til en annen, med en annen daglig rytme og forskjellige valg. Tenk deg at du er eventyrlysten og nysgjerrig, så går det fint an å planlegge en lang tur og gjøre sporty ting. Men hvis du trenger fred og ro, dør du av den typen ferie. Husk alltid: gjør jeg det fordi det passer meg, eller fordi det burde være det?

Når du skal tilbake på jobb etter ferien rydder du feriegreiene dine og kvitter deg med rotet. Med et rent ark kan du starte arbeidet med ny energi. For noen mennesker er en ferie også en refleksjonsperiode: hva var fint med ferien, hva vil jeg beholde? Det er ikke alltid mulig, men du kan alltid bruke noe av det i hverdagen.

Prevent a burnout after the summer holidays

Some people get burned out after the summer holidays. How is that possible? You would think that people would relax during the summer holidays. But the opposite is often true. Before you go on vacation you want to finish everything. And so, you do your best to meet deadlines and hand over everything neatly to a colleague. You often also work overtime with the idea that you will be able to rest later during the holiday.

The problem with this is that you not only use up all your energy but also your reserves. This will give you a recovery deficit. And you can't fix that deficiency with a few weeks of rest. Moreover, the stress complaints can appear in a period of rest because the adrenaline level drops.

Recovery deficit

How do you know if you are building up a recovery deficit? Because you only notice something like this during a period of rest.

You could think of a traffic light. If you feel good and everything is running smoothly, then it is going well and there is nothing wrong; the light is green. If you are on the other side, then things are not going well, for example you sleep badly or become irritable; the light is red. When the light is orange, a shift is taking place. What are the signs that things are not going well for you? Those signals should be an alarm.

What can you do?

Go focus on one thing at a time because that gives peace. Multitasking is something we are not made for. And where you choose one thing, you drop something else.

Society takes too little account of the individuality of humans, that of the need for a balance between work and rest. We don't have to be 'on' all the time and perform.

Also in the Bible, God commands us to rest. We don't keep a day of rest primarily to please God, but because then we can be at our best.

You can already build in that peace during your daily activities. If you do sedentary work, stand up after every hour of work. Go outside during your lunch break. Take rest after a working day and on weekends. This way you create a good balance of effort and relaxation.

Think about deadlines and tasks that you need to complete in time. Make preparations for packing, for example, so that you don't have to do everything hysterically at the last minute.

Vacation

On vacation we move from one state to another, with a different daily rhythm and different choices. Suppose you are adventurous and curious, then it is fine to plan a long trip and do sporty things. But if you need peace and quiet, you'll die from that kind of vacation. Always remember: am I doing it because it suits me, or because it should be?

When you go back to work after the holiday, you tidy up your holiday stuff and get rid of the clutter. With a clean slate you can start your work with new energy. For some people, a holiday is also a period of reflection: what was nice about the holiday, what would I like to keep? That is not always feasible, but you can always apply some of it in daily life.

© Copyright psyke59gradernord.com

• ADHD
• ferie

Endelig! Ferien er over.

Psyke59gradernord er tilgjengelig igjen for alle dine spørsmål og for å gi dere inspirasjon.

Denne uken starter vi met “Barn og ADHD”

For spørsmål: This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

Finally! The holiday is over.

Psyke59gradernord is available again for all your questions and to give you inspiration.

This week we start with "Children and ADHD"

For questions: This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

• Barn
• ADHD
• skole
• samfunnet

(For English scroll down)

Når et barn «diagnostiseres» med ADHD, er det vanligvis en «diagnose» satt av foreldre og lærere. Media har også en betydelig finger med i spillet.

Barn

Et barns hjerne utvikler seg forskjellig for hvert barn. Hvis du setter barn i en klasse på skolen som alle er født samme år så vil du ha store barn (født i januar) og yngre barn (født i desember). Det skal være klart at de eldre barna allerede er mer utviklet enn de yngre. Dette er ikke en utviklingsforstyrrelse som kan klassifiseres som ADHD!

Barn i vekst er ekstra følsomme for mangel på struktur og forutsigbarhet. Tiltak for et barn må samsvare med det et barn trenger og ikke hva diagnosen sier. Det må også iverksettes tiltak før man går over til medikasjon.

Hva er problemet?

Når ble foreldre og lærere egentlig kompetent og kvalifisert i å diagnostisere? Og har dette barnet kanskje noe annet enn ADHD? Hvorfor ønsker foreldre eller lærere at medisiner skal brukes så raskt? Og hvem har godt av å gi/få medisiner? Barnet?

Kanskje det er på tide å la barnet sove bedre eller lenger (i stedet for å sette det av i barnehagen/SFO kl. 7), sørge for regelmessig fysisk aktivitet, eller minimere skjermbruk? Kanskje foreldrene burde begynne å prioritere. Er det nødvendig for mor å gå på jobb eller er det bedre å gi kjærlig omsorg til barnet?

Samfunnet vårt har et problem som samfunnet selv har skapt. Og det er at barna ikke lenger oppdras fordi begge foreldrene “må” jobbe. Og hvorfor må begge foreldrene jobbe? For en bil nummer to? Må du virkelig ha flyferie til langt unna fire ganger i året? Sosiale medier opprettholder også hva som er akseptert og hva som ikke er det.

Skolen

Skolen bør ikke lenger sees på som stedet der foreldre kan dumpe barna sine og hvor foreldrenes ansvar slutter og lærernes ansvar begynner. Det er ikke det skolen er til for!

Kanskje det er istedenfor på tide å endre skolesystemet slik det skjer i andre land: sette barn født fra august til juli sammen i en klasse. Eller et barn som er for ung og henger etter for lov om å gjenta året. En seksåring som går i første klasse er tross alt et halvt år (eller et år) lenger fram i utviklingen sin enn et barn som bare fyller seks i desember, men også må gå i første klasse.

Livet er livet

Det er en illusjon at hver dag skal være bra. Livet har sine egne oppturer og nedturer. Og den naturlige utviklingen til et barn har det også. Dette betyr at utviklingen av et barn i dalområdet ennå ikke er problematisk. Vi trenger ingen diagnose for det, og vi trenger ikke be om unnskyldning for det.

Alle barn kan aksepteres og høre til. De er det de er, og det er plass til alle.

Children and ADHD

When a child is “diagnosed” with ADHD, the origin of this “diagnose” are usually the parents or teachers. The media also has a considerable thing to say.

Children

A child's brain develops differently for each child. If you put children who were all born in the same year together in a class at school, you have older children (born in January) and younger children (born in December). It should be clear that the older children are already more developed than the younger children. This is not a developmental disorder that can be classified as ADHD!

Growing children are extra sensitive to a lack of structure and predictability. Measures for a child must also be given with what a child needs and not what the diagnosis says. Measures must also be taken before switching to medication.

What is the problem?

Since when have parents and teachers become proficient and qualified in diagnosing? And does this child perhaps “have” something other than ADHD? Why do parents or teachers want to resort to medication so quickly? And who benefits from giving/receiving medication? The child?

Maybe it's instead time to let the child sleep better/longer (instead of dropping it off at pre-school at 7 am), ensure regular physical activity, to minimize screen use. Maybe the parents should start setting priorities. Is it necessary for mother to go to work or is it better to give loving care to the child?

Our society has a problem that society itself has created. And that is that the children are no longer being brought up because both parents must work. And why do both parents have to work? For a second car? Going on a flying holiday far away four times a year? Social media also maintains what is accepted and what is not.

School

School should no longer be seen as the place where parents can dump their children and where the responsibility of the parents ends and that of the teachers begins. That's not what school is for!

Maybe it's time to change the school system as it happens in other countries: put children born from August to July together in a class. Or give a child who can't keep up the opportunity to do the year over. After all, a six-year-old who goes to first grade is half a year (or a year) further in development than a child who only turns six in December but also has to go to first grade.

Life is life

It is an illusion that every day should be good. Life has its own ups and downs. And the natural development of a child has that too. This means that the development of a child in a down period is not yet problematic. We don't need a diagnosis for that, and we don't need to apologize for it.

All children can be accepted and belong. They are what they are and there is room for all of them.

© Copyright psyke59gradernord.com