Hva er arbeidsrelatert stress og psykososiale risikoer?
Arbeidsrelatert stress oppstår når kravene til jobben er større enn arbeidstakerens evne til å takle dem. Det er en av de viktigste konsekvenser av et dårlig psykososialt arbeidsmiljø - ikke minst fordi arbeidstakere som opplever langvarig stress på jobb kan lide av alvorlige psykiske og fysiske helseproblemer.
Disse risikoene er:
- Overdrevet krevende arbeid og/eller ikke nok tid til å fullføre oppgaver;
- Motstridende krav og mangel på klarhet om arbeidstakerens rolle;
- Et misforhold mellom kravene av jobben og arbeidstakerens kompetanse;
- Mangel på involvering i beslutninger som påvirker arbeidstakeren og manglende innflytelse på hvordan jobben gjøres;
- Manglende støtte av ledelsen og kolleger;
- Dårlige mellommenneskelige relasjoner;
- Psykisk eller seksuell trakassering på arbeidsplassen;
- Urettferdig fordeling av arbeid, belønning, kampanjer eller karrieremuligheter;
- Ineffektiv kommunikasjon, dårlig forvaltet organisatoriske endringer og jobb-usikkerhet;
- Vanskeligheter med å kombinere forpliktelser på jobb og hjemme.
Rollen av ledelsen
God ledelse kan bidra til å redusere arbeidsrelatert stress og psykososiale risikoer.
En god leder er en rollemodell for å inspirere medarbeidere og motivere dem til å innfri sitt potensial. Han eller hun er åpen og imøtekommende og forstår styrkene og svakhetene til lagets medlemmer.
En god leder utfordrer og oppfordrer medlemmene til å arbeide mot felles mål og ta ansvar for sitt arbeid. Han eller hun vil fremme en lagånd og høy moral og få det beste ut av teamet.
Betydningen av arbeidstakermedvirkning
Arbeidstakere og deres representanter har den beste forståelsen av problemene som kan oppstå på arbeidsplassen. Ved å dele kunnskap med ledere og arbeidsgivere, kan de hjelpe til å forme planlegging og implementere løsninger. Arbeidstakerens medvirkning krever mer enn bare tilbakemeldinger fra bunnen opp. Det er behov for en toveis dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, for begge parter innebærer det:
- Å snakke med hverandre;
- Å lytte til hverandres bekymringer;
- Å dele synspunkter og informasjon, og
- Å ta beslutninger i felleskap.
Fordeler
Hva er fordelene av forebygge psykososiale risikoer? Saken er overbevisende:
- For arbeidstakere: økt velvære og trivsel;
- For ledere: en sunn, motivert og produktiv arbeidsstyrke;
- For organisasjoner: generelt bedre ytelse, redusert sykefravær og nærvær, redusert ulykke og skadeomfanget og større oppbevaring av arbeidere;
- For samfunnet, reduserte kostnader og belastning på enkeltpersoner og samfunnet som helhet.
Tidligere har jeg skrevet om "testing" og folk som får "klistremerker". Jeg må dessverre komme tilbake til temaet.
Kort for sommerferien hørte jeg igjen en ny hendelse fra videregående skole. Det handler om en lærer som synes at det er merkelig at en av hennes elever er stille. Det er en elev som er flink til å lære, men sitter i en klasse med elever som ikke tar skolen på alvor. Denne eleven har derfor ikke behov for å ha kontakt med de andre elevene. Læreren, som også jobber i et sykehus, og av den grunn tror hun vet en del ting om psykisk sykdom, syntes at denne elev hadde Aspergers og måtte bli testet for det. Dette handler om en elev som er 19 år ved slutten av skoleåret.
La meg si at jeg synes at det er positiv at lærerne bryr seg om barn og ungdom, men samtidig er det også viktig at lærere vet hvor langt de kan gå, og ikke begynne å prosjektere visse bilder på noen ut fra deres begrensede kunnskap. Hvis du er en lærer kan du ha mer kunnskap om barn enn den gjennomsnittlige person, men det gjør deg ikke til en psykolog. Selv om du jobber på sykehuset!
Det er også viktig å vite hva du snakker om, og ikke sette folk i en populært samlesekk eller å sette en merkelapp på noen hvis du har hørt om noe, og har dannet deg et bilde om noe som ikke nødvendigvis samsvarer den faktiske symptomer.
ADHD, Aspergers (forresten i dag snakker vi ikke lenger om Asperger men om autisme), og om ikke lenge vil det være depresjon, viser mange egenskaper som tilhører en motesykdom. ADHD var en stor ‘epidemi’ for noen få år siden. Autisme er den andre epidemien. Disse motesykdommene kommer og går, og det er ikke alltid klart hvorfor en slik epidemi forsvinner. Etter min mening spiller forskning av en psykologisk årsak ofte en stor rolle.
ADHD barn får et medisin som motvirker hjernens vekst. Barna blir så straffet fordi lærerne synes at barnet ikke har sosialt adaptiv oppførsel.
Signalene lærerne får, fører til feildiagnostisering av barn. Kanskje er det bedre å ta en titt på de lærerne som kan være problemet...
Mye stress blir forårsaket av tilbakevendende tanker. Skriv ned dine tanker, for eksempel på en to-do-liste, slik at tanken kommer ut av hodet ditt og at det kan gjøres noe med når det er nødvendig. En ekstra fordel med en to-do-liste er at du kan krysse av når du er ferdig.
Du ligger i sengen og får tanker om frykt, usikkerhet, bekymring, ting du gruer deg til og vonde minner. Og så kan du glemme å sove fredelig. Så slutt å tenke for mye. Tenk små positive ting som du kan trene hjernen din med. Tanker som mater, støtter deg i din personlige utvikling, som gjør deg glad og lykkelig.
Gi deg selv færre valg. Jo flere muligheter, jo mer du trenger for å vurdere og avveie. Jo flere valg, jo mer stress.
Ta i løpet av dagen noen øyeblikk av fred. Slå av din telefon/PC i 5 minutter og vær klar over mennesker, lyder og objekter rundt deg. Føl stolen under deg, hvordan pennen treffer dine fingrene og ta hensyn til øyeblikket.
Føler du deg stresset? Ta på skoene og gå ut! Gå rundt kvartalet (eller to), og legg merke til hvordan spenningen har sunket mellom skuldrene når du kommer tilbake.
Ta et skritt tilbake og se livet ditt fra en avstand. Det er viktig at du setter dine problemer i perspektiv. Og at du kan nyte livet i en avslappet og kjærlig måte.
Hendelsene er like stor (eller liten) som du gjør dem selv. Men du kan også la hendelsene være for hva de er, uten å mene noe om de.
De fleste barn som blir (mis)diagnostisert med ADHD får medikasjon. Det kan være Ritalin®, Concerta® eller Strattera®. Alle tre inholder stoffet metylfenidat. Det viser seg at hver av disse er egentlig "søppel" og må brukes med omhu.
Jeg har sett barn som ble engstelig etter at de fikk medikasjon på grunn av ADHD. De tørr ikke lenger å dra på barnehage/barneskole. De tørr ikke lenger å sove hos besteforeldrene. De tørr ikke lenger å sove alene. De sover dårlig. De tørr ikke lenger å leke hjemme hos venner. De blir engstelig for å gjøre noe feil. Jeg har sett et barn som hørte sin bestemor snakke mens hun var allerede død i to måneder.
Foreldre blir raskt bekymret når barnet plutselig ikke lenger er "sulten"; ikke engang på godteri. De er bekymret, fordi, hva skjedde hos besteforeldrene da barnet skulle sove over? Hvorfor vil de ikke lenger? Har det skjedd noe? Noe forferdelig?
Jeg har sett et barn som sluttet å ta medikasjon på grunn av dette, ikke minst fordi han ble feildiagnostisert. Barnet hadde tatt denne medikasjon i seks måneder og har fremdeles parkinson-lignende vibrasjoner i hendene. Og det er mer enn 10 år siden han sluttet å ta medikasjonen. Parkinson-lignende vibrasjoner opptrer allerede etter tre måneder man har tatt medikasjon!
Så jeg anbefaler til det sterkeste om, når ditt barn blir diagnostisert med ADHD: ta en "second" eller "third opinion" før du gir denne medikasjonen til ditt barn.
Ikke glem at alle barn har noen gang ADHD-lignende trekk, men at det ikke vil si at et barn har ADHD! Ofte hjelper det med å bare ha livet under kontroll: en fast rutine om hva som skal gjøres når. Og spør deg selv om ditt barn er hjulpet med medikasjon som sikrer at han/hun blir roligere, men samtidig blir mer engstelig.
P.S.: av og til gis det også medikasjon med dekstroamfetamin. Men dette vil jeg heller ikke anbefale fordi det er en rusmiddel, som gir barnet et tydelig rus. Dessuten er den enda mer vanedannende.
Føler du deg anspent? Kanskje til og med stresset? Prøv å slappe av med følgende innsiktene.
Gjør mindre, nyt mer. Gjør et par ting av betydning med mer kjærlighet, mer oppmerksomhet, mer engasjement. Og ikke gjøre andre ting.
Uferdige oppgaver trenger ikke å være ferdig. En dag vil du dø. Og på dette punktet, er det fortsatt et fjell av uferdige oppgaver som venter på deg. Så slapp av. Du kan stoppe å løpe.
Hvis du ikke lenger er her, fortsetter verden likevel å snu. Og vet du hva? Hvis du ser på det på denne måten, så er det lite fornuftig å bli så opptatt. Det er ditt liv - bruk det heller til noe som gjør deg glad. Følg hjertet ditt, gjør noe meningsfylt, gjør noe som er meningsfullt for deg.
Selvfølgelig ønsker du å bidra med noe i verden. Du ønsker å oppleve tilfredsstillelse, å gjøre noe meningsfylt. Men ikke hver aktivitet kan være knyttet til en pris.
Egoet vil ikke bare bevise for deg selv at den er uunnværlig og viktig. Den ønsker også at andre skal se det. Og derfor bruker du energi for å øke din prestisje og status. Og det er slitsomt. Ikke bare fordi det tar mye arbeid, men også fordi denne atferden er basert på frykt. Frykten for ikke å være godt nok, ikke å være verdifull.
Bare vær den du er. Du er helt fint slik du er, du trenger ikke å bevise noe.
Vi lever med en konstant stemme i hodet vårt. En stemme som forvrenger, filtrerer og evaluerer hele virkeligheten.
Hvordan får du den ut av tankene dine? Ved å bringe din oppmerksomhet til øyeblikket. Jo mer du gjør det, jo lettere blir det. Jo mindre stress du bygger og jo roligere du blir.
Page 61 of 74
- You are here:
-
Home
- Blogg